Praktisering av HMS, rapporteringskultur og mulighet for organisatorisk læring. En casestudie av et anleggsprosjekt i et norsk entreprenør- og industrikonsern

Abstract

Denne masteroppgaven ser nærmere på et felt hvor formålet er å øke sikkerheten i en stadig utviklende og svært risikoutsatt anleggsbransje, og som preges av alt for høye ulykkestall. Det er nødvendig både for Norge og resten av verden at sentrale faktorer vedrørende praktiseringen av HMS blir belyst. Herunder nødvendige forutsetninger for at HMS-arbeid og rapportering skal kunne føre til organisatorisk læring, slik at vi lettere kan unngå uønskede hendelser og arbeidsskadedødsfall i fremtiden. Oppgaven er gjennomført som en casestudie og tar utgangspunkt i et anleggsprosjekt i et norsk entreprenør- og industrikonsern, med følgende problemstilling:

Hvordan påvirker praktiseringen av helse, miljø og sikkerhet (HMS) rapporteringskulturen og mulighet for organisatorisk læring hos et anleggsprosjekt i et norsk entreprenør- og industrikonsern?

Oppgaven konkluderer med at praktiseringen av HMS påvirker medlemmene i organisasjonen sine motivasjoner for å rapportere, hvor grunnleggende verdier og felles oppfatninger om HMS kan ha skapt en rapporteringskultur hvor motivasjon for å rapportere ikke nødvendigvis er læring, men belønning eller press fra ledelsen. Oppgaven viser også at organisasjonen har utviklet en strengere praksis for HMS enn det lover og forskrifter krever, samt at god HMS forbindes med seriøse aktører og kan gi konkurransefortrinn i bransjen. I tillegg viser oppgaven at det er to typer rapportering ved anleggsprosjektet; de som fører til gransking og de som ikke gjør det, samt at en høy rapporteringsfrekvens ikke nødvendigvis er ensbetydende med en god rapporteringskultur.