Atferdsvansker og sosiale relasjoner i barnehagen. En kvalitativ studie om pedagogers tanker rundt barn som viser atferdsvansker og deres evner til å danne sosiale relasjoner i barnehagen

Abstract

Denne oppgaven ønsker å undersøke hvilke tanker pedagoger har om barn som viser atferdsvansker og hvordan disse barna evner å knytte sosiale relasjoner i barnehagen. Atferdsvansker blir i denne oppgaven avgrenset til både eksternalisert og internalisert atferd. Felles for disse er at atferden vanskeliggjør egen læring og sosial utvikling og kan få store sosioøkonomiske følger hvis det ikke settes i gang tiltak i tidlig alder, altså i barnehagen. Sosial kompetanse, tilknytning, vennskap, voksenrollen og foreldresamarbeid er her ansett som viktige faktorer og forutsetninger for opparbeiding av sosiale relasjoner i barnehagen. Hvis disse faktorene er positive virker de på som beskyttelsesfaktorer og er med på senke risikoen for at et barn skal vise atferdsvansker. Det er brukt en kvalitativ metode i denne oppgaven. Her blir fire pedagoger intervjuet ut i fra et semistrukturert intervju. Pedagogene var alle enig om at gode relasjoner i barnehagen avhenger mye av hvordan den voksne tilrettelegger for vennskap og samhandling. Mangel på sosial kompetanse er særlig viktig for vennskapsrelasjoner og pedagogene er enige om det er sammenheng mellom dårlig kompetanse og atferdsvansker. Det var også enighet om foreldresamarbeid kan være utfordrende for arbeid med barn som viser atferdsvansker noe som også kan være med å påvirke barnets utviklingsmuligheter.