A bioeconomic perspective on the Barents Sea snow crab (Chionoecetes opilio, Majidae) fishery

Abstract

The focus of this thesis is the Barents Sea snow crab (<i>Chionoecetes opilio</i>, Majidae) fishery. The crab was first observed in the area in 1996, and a fishery for the crab commenced in 2012. Both the crab population and the fishery are still expanding. The main objective of this thesis is to develop research that contributes to an improved utilization of the crab. For this purpose, a spatial bioeconomic model was developed and used. Initially, the crab was treated as a fishery resource and vessels from Norway, Russia and EU-countries were participating in the fishery in an area of high seas, but in 2015 the crab was established as a sedentary species. This resulted in a new management regime in which Norway and Russia manage and harvest the crab on their respective parts of the continental shelf. Because of this, in 2017 Norwegian vessels were excluded from previously available lucrative harvest grounds on Russian territory and had to fish elsewhere. Paper I focuses on the effect of this regime change on the Norwegian fleet. In Paper I it was found that the regime change is likely to have had a negative effect on the fleet. It was also highlighted that measures may have to be taken to avoid a race-to-fish from developing and overcapacity from emerging. Paper II focuses on the role of fleet dynamics on the geographical expansion of the fishery. The findings suggest that during the initial phase of the fishery – when the focus is on identifying lucrative harvest grounds – the fleet dynamics may affect which areas are explored. Paper III takes the international perspective of the fishery. The results of Paper III suggest that the effect of management measures implemented on a national level may be hampered by the interventions made by the other nation on its share of the fishery. It was also found that there may be gains to be made by implementing a regime of mutual access to harvesting grounds.

Denne avhandlingen fokuserer på fisket etter snøkrabbe (<i>Chionoecetes opilio</i>, Majidae) i Barentshavet. Krabben ble for første gang observert i området i 1996, og et fiske etter krabben startet i 2012. Både krabbebestanden og fiskeriet ekspanderer fortsatt. Hensikten med denne avhandlingen er å utvikle forskning som bidrar til en forbedret utnyttelse av krabben. Til dette formålet ble en romlig bioøkonomisk modell utviklet og benyttet for å studere forskningsspørsmålene. I praksis ble krabben opprinnelig forvaltet som en fisk i vannsøylen og fartøy fra Norge, Russland og EU-land deltok i fisket som hovedsakelig foregikk på åpent hav, men i 2015 ble krabben etablert som en sedentær art. Dette resulterte i et nytt forvaltningsregime der Norge og Russland forvalter og høster krabben på hver sin del av kontinentalsokkelen. Dette medførte at norske fartøy i 2017 ble ekskludert fra tidligere tilgjengelige lukrative fangstområder på russisk territorium og måtte fiske i andre områder. Artikkel I fokuserer på denne regimeendringen, og det ble funnet at endringen sannsynligvis hadde en negativ effekt på den norske flåten. I artikkelen ble det også fremhevet at det kan bli nødvendig å iverksette tiltak for å unngå at det oppstår kappfiske og overkapasitet. Artikkel II fokuserer på den geografiske ekspansjonen av fisket. Funnene tyder på at i den innledende fasen av fiskeriet – når fokuset er på å identifisere lukrative fangstområder– kan flåtedynamikken påvirke hvilke områder som blir utforsket. Artikkel III tar et internasjonalt perspektiv. Resultatene antyder at valgene en nasjon tar på sin andel av fiskeriet kan påvirke fiskeriet til den andre nasjonen. Det ble også funnet at det kan være gevinster å hente for de to nasjonene ved å implementere et regime med gjensidig tilgang til fangstområder.