Vurdering av skriftlige elevbesvarelser i matematikk

Abstract

Ifølge læreplanene i matematikk skal underveisvurderingen «bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i matematikk» (Utdanningsdirektoratet, 2020). All vurdering som ikke er summativ skal brukes til å fremme og øke elevens kompetanse (Engh & Gran, 2021). Med dette i bakhodet og at vurdering i seg selv er komplekst, ønsket jeg å undersøke hvordan lærere begrunner sine vurderinger av skriftlige elevbesvarelser og hvordan lærere reflekter over skriftlige elevbesvarelser som en del av den formative vurderingen.

Dette masterprosjektet er en kvalitativ casestudie, der formålet har vært å undersøke hvordan et utvalg lærere begrunner og reflekterer over sine vurderinger av skriftlige elevbesvarelser, og hvordan de reflekterer over skriftlige elevbesvarelser som en del av den formative vurderingen. Dataene ble samlet inn gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer med tre lærere, som tok utgangspunkt i den enkelte informants vurdering av to konstruerte skriftlige elevbesvarelser. I analysen av dataen tok jeg utgangspunkt i Braun og Clarke (2022) sin refleksive tematiske analyse.

Hovedfunnene i denne studien viser at lærere har en rekke veloverveide begrunnelser for sine skriftlige tilbakemeldinger på skriftlige elevbesvarelser. Studien tyder på at det er viktig for lærerne å vise om det eleven har gjort er riktig eller galt, samtidig ønsker ikke lærerne å nødvendigvis vise hva som er riktig svar. Det kommer frem av studien at læreren er opptatt av at den skriftlige tilbakemeldingen ikke skal være for lang eller overveldende, og samtidig skal ha en motiverende effekt. Hvor lang tid det tar å skrive tilbakemeldingen er også med på å påvirke hvor mye skriftlige tilbakemeldinger lærerne gir, viser denne studien. Det kommer også frem av denne studien at lærerne syns den viktigste delen av vurderingen er den formative vurderingen, og at dette er noe de ønsker å få til. Samtidig viser studien at lærerne ikke ser på en skriftlig vurdering som utelukkende formativ, og at det kan være vanskelig å få tid til å unytte det formative potensialet som en skriftlig vurdering har. Til tross for dette ønsker lærerne at elevene skal gjøre en egenvurdering i etterkant av en skriftlig vurdering, som er positivt for den formative vurderingen.