dc.contributor.advisor | Anker Ims, Rolf | |
dc.contributor.author | Asmyhr, Lasse | |
dc.date.accessioned | 2012-12-06T12:11:04Z | |
dc.date.available | 2012-12-06T12:11:04Z | |
dc.date.issued | 2012-12-19 | |
dc.description.abstract | An important aspect of ecological research is to provide guidelines and tools to wildlife managers. The ecological feature of density dependence which shapes population responses to harvest are important for wildlife management, but monitoring practices and exploiter dynamics to the changing resources and management regimes should also be included. Bag records are often collected by wildlife managers as part of their management regime, in which monitoring of the harvest is crucial. However, bag records are also
commonly used as an index for population abundance and reproductive success. Bag records
are valuable for their accessibility at a low cost and are used by researchers to parameterize
harvest models and in studying population dynamics. However, seldom are bag records
utilised as an index for abundance and reproduction, properly evaluated against abundance
estimates based on count data. Moreover, which factors influence hunters’ effort and success
(and hence bag size), are not well explored for many game species.
In this thesis I present my aims, by means of long-term monitoring records and more
short-term experimental data, are (1) to evaluate bag records of willow grouse (Lagopus
lagopus) as indices for willow grouse abundance and breeding success and (2) to provide
advancement in understanding of the underlying mechanisms determining the harvest rates;
the hunters and their behavioural responses to willow grouse and (3) to derive implications for
rational management of willow grouse populations.
I found the bag size and harvest rate to be more dependent on hunter effort than on willow grouse density and breeding success. The vulnerability of grouse to harvest was different for young and adult birds; young were most vulnerable. Among adults vulnerability depended on whether they had bred successfully or not; reproductively successful adults were most vulnerable. The sex ratio of the adult grouse in the harvest tended to be male-biased, in accordance with what has been found earlier, and independent of willow grouse density and breeding success. Hunter’s daily bag size was at best weakly density dependent. The number of grouse encounters, which was independent of willow grouse density, and gender of the hunter were the two strongest determinants for daily bag size. Hunters general experience in willow grouse hunting seems highly variable and of great importance for their success in bagging grouse. Still, hunters with several years of local knowledge from the hunting area were equally efficient in bagging grouse as hunters with equal experience, but from other
hunting areas. Hunters considered less experienced in grouse hunting managed to increase
their Catch Per Unit Effort (CPUE) in an area from one year to the next. Less than one third
of the hunters return to the same area from one year to the next and the return rate was
dependent of their previous CPUE, contrary to what hunters express is important for their
satisfaction.
In conclusion, I urge caution in relying on bag size and harvest age ratios as indexes for willow grouse abundance and breeding success. The harvest rate was mostly determined by hunter effort and implies a potential for the regulation of hunter effort to maintain sustainable harvest rates. The finding that hunters appear to be selective towards key demographic components of willow grouse populations, such as adults with high reproductive success, suggests that this aspect of hunters’ behaviour should be taken into account when deciding on sustainable harvest levels for willow grouse populations. | en |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en |
dc.description.popularabstract | En viktig del av økologisk forskning er å gi retningslinjer og verktøy for naturforvaltere. Den økologiske funksjon av tetthetsavhengighet som gjør det mulig for populasjoner til å respondere på høstning er viktig, men også overvåkings metoder og jeger-adferd og -responser i forhold til varierende viltbestander og forvaltningsregimer bør inkluderes. Avskytningsstatistikk blir ofte samlet inn av forvaltere som en del av deres forvaltningsplan for å overvåke avskytningsnivå. Avskytningsstatistikk er verdifulle data på grunn av tilgjengeligheten til en lav kostnad og brukes ofte blant forskere for parametrisering av avskytningsmodeller og for å studere populasjonsdynamikk. Men det er sjelden påliteligheten og riktigheten i avskytningsstatistikk som en indeks for tetthet og reproduksjon blir evaluert sammen med tetthetsestimater. I denne avhandlingen presenterer jeg resultater fra en sammenligning av jeger-adferd, -responser og estimerte tettheter av lirype (Lagopus lagopus), både langtids og eksperimentelle data. Målet var å evaluere avskytningsstatistikk for rype som indeks for rypetetthet og reproduksjon, utvide forståelsen av de underliggende mekanismene som bestemmer avskytningen; jegerne og deres atferdsmessige reaksjoner på egen avskytning og varierende rypetetthet og reproduksjon, samt å gi føringer for bærekraftig forvaltning av rypepopulasjoner.
Jeg fant antall ryper skutt og andel av populasjoner skutt til å være mer avhengig av jegerinnsats enn rypetetthet og hekkesuksess. Voksne ryper som suksessfullt hadde fått frem kyllinger hadde en høyere risiko for å bli skutt enn voksne uten kyllinger. Kjønnsforholdet for voksne ryper i avskytninga var i tråd med hva som har blitt funnet tidligere og var uavhengig av rypetetthet og hekkesuksess. Jegeres antall ryper skutt per dag var i beste fall svakt tetthet avhengig og antall rypekontakter, hvilket var uavhengig av rypetetthet, og jegerens kjønn var de to sterkeste bestemmelsesfaktorene for antall ryper skutt per dag. Jegeres erfaring med rypejakt virker til å være svært varierende og av stor betydning for hvor mange ryper jegere skyter. Jegere med flere års lokalkunnskap fra jaktområdet skjøt forholdsvis likt antall ryper som jegere med lik erfaring, men fra andre jaktområder. Mens jegere som ansees å ha mindre erfarne med rypejakt, økte sin fangst per enhet innsats fra et år til det neste ved å jakte i det samme jaktområde. Mindre enn en tredel av jegerne vendte tilbake til det samme jaktområde ett påfølgende år, og hvorvidt de returnerte var avhengig av deres fangst per enhet innsats.
Jeg oppfordrer til forsiktighet ved å stole på avskytningsstatistikk som et mål for rypetetthet og reproduksjon. Andelen av rypepopulasjonene som ble skutt visste en god sammenheng med jegerinnsats, hvilket innebærer at regulering av jegerinnsats kan være et effektivt forvaltnings tiltak for å opprettholde en bærekraftig høstning av rype. Resultatet som viser at jegere synes å være selektive overfor sentrale demografiske komponentene i rypepopulasjoner, voksne ryper med reproduktiv suksess, tyder på at dette aspektet av jegernes oppførsel bør tas i betraktning når bærekraftige høsting nivåer for rypepopulasjoner vurderes. | en |
dc.description | The papers of this thesis are not available in Munin: <br/>1. Willebrand, T., Hörnell-Willebrand, M. and Asmyhr, L.: 'Willow grouse bag size is more sensitive to variation in hunter effort than to variation in willow grouse density', Oikos (2011), vol.120, no.11:1667-1673. Available at <a href=http://dx.doi.org/10.1111/j.1600-0706.2011.19204.x>http://dx.doi.org/10.1111/j.1600-0706.2011.19204.x</a> <br/>2. Asmyhr, L., Willebrand, T. and Hörnell-Willebrand, M.: 'General experience rather than of local knowledge is important for grouse hunters bag size', (forthcomming manuscript in Human Dimension of Wildlife). <br/>3. Asmyhr, L., Willebrand, T. and Hörnell-Willebrand, M.: 'Successful adult willow grouse are exposed to increased harvest risk', Journal of Wildlife Management (2012), vol.76, no.5:940-943. Available at <a href=http://dx.doi.org/10.1002/jwmg.340>http://dx.doi.org/10.1002/jwmg.340</a> <br/>4. Asmyhr, L., Willebrand, T. and Hörnell-Willebrand, M.: 'Previous catch per unit effort (CPUE) increases rate of subsequent return and CPUE of willow grouse hunters' (manuscript). | en |
dc.identifier.isbn | 978-82-8266-048-8 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/4663 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_4372 | |
dc.language.iso | eng | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2012 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject | VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488 | en |
dc.subject | VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Ecology: 488 | en |
dc.title | Hunter's behavioural responses to changes in bag size and willow grouse density : implications for management and interpretation of harvest data | en |
dc.type | Doctoral thesis | en |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en |