Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorForwick, Matthias
dc.contributor.advisorLaberg, Jan Sverre
dc.contributor.authorIversen, Vera
dc.date.accessioned2014-09-02T11:06:27Z
dc.date.available2014-09-02T11:06:27Z
dc.date.issued2014-06-02
dc.description.abstractBatymetridata, høyoppløselige seismisk data samt en sedimentkjerne fra indre Balsfjorden, Troms, nord-Norge, har blitt analysert for å undersøke sedimentasjonsprosesser i løpet av Holocen, med spesiell fokus på undersjøiske rasavsetninger. Hovedvekt av denne oppgaven ligger på analyse av den 8,67 m lange sedimentkjernen JM11-001-PC. Dette inkluderte beskrivelse av sedimentoverflate og røntgen bilder, måling av fysiske egenskaper (våt-bulk tetthet, P-bølge hastighet, magnetisk susceptibilitet), kjemiske sammensetning (røntgenfluorescensskanning) og kornfordeling. Basert på resultater av utført multi-proksi analyse, har sedimenter i kjernen blitt inndelt i 5 litologiske enheter og 6 sub-enheter. Disse representerer marin avsetninger og suspensjonutfelling, avbrutt av turbiditter. Tydelige endringer i røntgenfluorescens (XRF) data, det vil si skarpe økninger i Ti/Rb, K/Rb, Si/Al, Fe/Rb og Ca/Fe skiller turbidittavsetninger fra andre sedimenter. Resultater ble sammenlignet med tidligere seismostratigrafiske studier (Hansen, 1998) og analyser av sedimentkjerner (Forwick, 2001; Forwick & Vorren, 2002). Sistnevnte studie inneholdte blant annet analyser av kjerne JM98-1014-PC, som ble tatt i umiddelbar nærhet av kjerne JM11-001-PC. Denne kjernen inneholdt tre forholdvis store rasavsetninger (debrisstrøm, turbiditter) av tidlig Holocen alder (ca. 9400 – 8825 14 C år før nåtid).en
dc.description.abstractSammenligning av de to kjernene viser en rekke likhetstrekk, men også betydelige forskjeller. Alle tre av de forholdvis store rasavsetningene forekom i begge kjernene. Det ble i midlertidig identifisert ytterligere to turbiditter i kjerne JM11-001-PC som ble avsatt rundt 9400 14C år før nåtid. Morfologiske analyser av batymetri-data viser blant annet bratte rygger som stammer langs fjordvegger, som er tolket til å være berggrunnsrygger. Asymmetriske lober og multi-komplekser av alluvial debris forekommer i områder med forholdvis høy sedimenttilførsel, for eksempel, foran elvemunninger. Disse tyder på nokså resent rasaktivitet. Elliptiske og runde kopparr indikerer lokal væskestrømning i fjorden. Observasjonene gjort i dette studiet viser at det kan forekomme betydelige variasjoner i sammensetningen av undersjøiske skred i fjorder.en
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10037/6605
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6206
dc.language.isonoben
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.subject.courseIDEOM-3901en
dc.subjectVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Geofag: 450::Sedimentologi: 456en
dc.subjectVDP::Mathematics and natural science: 400::Geosciences: 450::Sedimentology: 456en
dc.subjectVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Geofag: 450::Marin geologi: 466en
dc.subjectVDP::Mathematics and natural science: 400::Geosciences: 450::Marine geology: 466en
dc.subjectFjordsen
dc.subjectundersjøiske rasavsetningeren
dc.subjectutløsende mekanismeren
dc.titleUndersjøiske skred i Balsfjorden, Nord-Norge: egenskaper og sammensetningen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel