dc.contributor.advisor | Schou Christiansen, Jørgen | |
dc.contributor.author | Lynghammar, Arve | |
dc.date.accessioned | 2014-10-30T08:15:16Z | |
dc.date.available | 2014-10-30T08:15:16Z | |
dc.date.issued | 2014-10-31 | |
dc.description.abstract | The basal prerequisite for managing species and understanding ecosystems is correct species and population identification. Without knowing the species, we cannot with accuracy detect changes in distribution or abundance due to climate change, fisheries, diseases or any other types of impact. This thesis gives the first complete overview of chondrichthyan fishes (sharks, skates, rays and chimaeras), recorded in the Arctic Ocean and adjacent seas. A total of 49 species were found to occur, and the most specious regions were the Bering Sea, the Norwegian Sea and the Barents Sea, also known as the Arctic Gateways. The Bering Strait is an effective zoogeographic barrier, separating the Pacific from the Atlantic species. In particular, skates are prone to misidentifications. Species complexes are known to occur, and the group is commonly lumped as “Skates & Rays” in fishery statistics or in scientific publications. By use of genetic methods (DNA barcoding), the skate species reported from the northern Northeast (nNE) Atlantic was investigated. A total of 12 species were found to occur in the area, and three of those were new for the region. Skates are commonly encountered in the nNE Atlantic, but ~95 % are the smaller-sized Amblyraja radiata. Larger skates may be landed and they are necessarily a mix of the remaining 11 species, some of which are considered threatened. There were strong indications of the disappearance of Leucoraja fullonica, as well as over-reporting of the critically endangered common skate complex formerly known as Dipturus batis. Amblyraja radiata was suspected to be cryptic due to large differences in size-at-maturity across its distributional range. However, the mitochondrial gene cytochrome c oxidase subunit 1 (COI) did not support this hypothesis. To further elucidate this question, a higher resolution method was applied, and 10 microsatellite markers were investigated from specimens across the North (N) Atlantic. Pairwise fixation indexes (FST) indicated that there may be three major clusters in the N Atlantic: Northwest Atlantic, Mid Atlantic (Greenland) and NE Atlantic. However, more rigorous tests revealed high physical mixing of individuals over a large geographical area. The microsatellite results did not support the hypothesis of A. radiata being cryptic. Although the population structure of A. radiata could not be fully explained, baselines for occurrence of chondrichthyan fishes are established, and a new identification guide for skates in the nNE Atlantic is provided. Hopefully, this will pave the way for a better management of the skates by improving data quality. | en |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en |
dc.description.popularabstract | Fundamentet ein treng for å forvalte og forstå eit økosystem er korrekt artsbestemming og kunnskap om populasjonane. Utan å kjenne artane, er det ikkje mogleg å oppdage endringar i utbreiing eller talrikheit på grunn av klima-endringar, fiskeri, sjukdomar eller andre påverknader. Denne avhandlinga gjev den fyrste komplette oversikta over bruskfisk (hai, skater, rokker og havmus) som er funne i Det arktiske havet og dei kringliggjande havområda. Heile 49 artar har ein eller annan gong vore her, og dei mest artsrike områda er Beringhavet, Norskehavet og Barentshavet. Desse tre blir også kalla ‘Arctic Gateways’, altså inngangsportane til Arktis. Beringstredet er ein barriere som skil stillehavsartane frå atlanterhavsartane. Når det gjeld feilbestemming av artar, står skatene i ei særstilling. Ulike artar blir behandla som éin (artskompleks), og både vitskapelege artiklar og fiskeria samlar gjerne skatene i ein sekk som blir kalla ‘skater og rokker’. Med bruk av DNA-strek-koding blei det sett nærare på skateartane som har blitt registrerte i det nordlege Nordaust-Atlanterhavet. Tolv artar blei funne, og tre av desse var nye for området. Skater er ikkje sjeldne i området, men kring 95 % av dei er den småvaksne kloskata. Større skater blir stundom landa i fiskeria. Desse må nødvendigvis vere ei blanding av dei resterande 11 artane, og nokre av desse er truga. Det var sterke indikasjonar på at nebbskata har forsvunne, og det som tidlegare blei kalla storskate ser ut til å vere overrapportert. Kloskata kunne tenkjast å vere eit døme på eit artskompleks fordi ho i nokre område kjønnsmognar seint og veks seg stor, medan det er motsett i andre område. DNA-strek-kodinga tydde ikkje på at kloskata i realiteten bestod av fleire artar. Difor blei det forsøkt ein annan metode som kan gje eit meir detaljert bilete av gensamansetjinga. Resultatet synte at det kan vere tre ulike grupperingar i Nord-Atlanteren: Nordvest-Atlanteren, Midt-Atlanteren (Grønland) og Nordaust-Atlanteren. Biletet var likevel ikkje heilt klart, fordi resultata også synte at den same kombinasjonen av gener kunne opptre på begge sider av Nord-Atlanteren. Heller ikkje denne metoden støtta teorien om at kloskata kunne bestå av fleire artar. Sjølv om ikkje genene til kloskata kunne forklarast i detalj, har det blitt etablert grunnliner for utbreiinga av bruskfisk, og ein ny identifikasjonsnøkkel for skater er presentert. Vonleg vil dette føre til betre forvalting av skatene ved at grunnleggjande data er meir korrekte. | en |
dc.description.sponsorship | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.description | The papers of the thesis are not available in Munin: <br>1. Lynghammar, A., Christiansen, J.S., Mecklenburg, C.W., Karamushko, O.V., Møller, P.R. & Gallucci, V.F.: 'Species richness and distribution of chondrichthyan fishes in the Arctic Ocean and adjacent seas', Biodiversity 14(1): 57-66 (2013). Available at <a href=http://dx.doi.org/10.1080/14888386.2012.706198>http://dx.doi.org/10.1080/14888386.2012.706198</a> <br>2. Lynghammar, A., Christiansen, J.S., Griffiths, A.M., Fevolden, S-E., Hop, H. & Bakken, T.: 'DNA barcoding of the northern Northeast Atlantic skates (Chondrichthyes, Rajidae), with remarks on the widely distributed starry ray', Zoologica Scripta Volume 43, Issue 5, published online: 23 June 2014. Available at <a href=http://dx.doi.org/10.1111/zsc.12064>http://dx.doi.org/10.1111/zsc.12064</a> <br>3. Lynghammar, A., Præbel, K., Fevolden, S-E. & Christiansen, J.S., 'Population genetic structure of an abundant skate (Amblyraja radiata) in the North Atlantic Ocean.' Manuscript | en |
dc.identifier.isbn | 978-82-8266-089-1 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/6785 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_6385 | |
dc.language.iso | eng | en |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2014 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject | VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Marine biology: 497 | en |
dc.subject | VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Marinbiologi: 497 | en |
dc.subject | VDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480::Zoogeography: 486 | en |
dc.subject | VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Zoogeografi: 486 | en |
dc.subject | VDP::Mathematics and natural science: 400::Basic biosciences: 470::Genetics and genomics: 474 | en |
dc.subject | VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Basale biofag: 470::Genetikk og genomikk: 474 | en |
dc.title | Chondrichthyan fishes in the Arctic Ocean and adjacent seas - do we know our species? | en |
dc.type | Doctoral thesis | en |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en |