Infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) - Persistent infections, virulence and antiviral defence

Abstract

Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) er en fiskesykdom som rammer mange fiskeslag over store deler av verden. Det har store økonomiske konsekvenser for norsk lakseoppdrettsnæring. Infeksiøs pankreas nekrose var først kjent som en sykdom i yngel, men i de siste 10 til 20 årene har det vært et like stort problem i post-smolt. Antall utbrudd varierer fra år til år, der 2009 ble registrert som et år med flest utbrudd. Samme år introduserte avlsselskapet AquaGen QTL-rogn. Denne fisken var svært motstandsdyktig mot IPN. Sykdomsproblemene forsvant i de anleggene som benyttet seg av IPN-QTL-rogn, noe som gjenspeiler seg i at det har vært en drastisk nedgang i antall rapporterte sykdomsutbrudd i norsk lakseoppdrettsnæring. Resultatet av et IPN utbrudd varierer mye, alt fra lav til høy dødelighet. Mye av denne variasjonen er knyttet til de forskjellige virusisolaters sykdomsfremkallende (virulens) egenskaper. Denne avhandlingen beskriver hvordan molekylære forskjeller i feltisolater er med på å gi virusene forskjellige virulensegenskaper. Ved å samle inn feltisolater, bestemme nukleotidsekvensen til deler av VP2-genet til de forskjellige isolatene og utføre smitteforsøk med de ulike virusisolatene har vi vist at spesifikke aminosyrer er med på å bestemme virusisolatets virulensegenskaper. Fisk som er bærer av IPNV er symptomfrie med lavt eller ikke detekterbart nivå av virus. Det var derfor nødvendig å utvikle en metode for detektering av virus som var mer sensitiv enn den som tidligere var brukt. En real-time PCR for detektering av transkriptet av VP2-genet ble derfor utviklet. Referansegener ble validert og metoden ble optimalisert for å gi en metode med høy sensitivitet og nøyaktighet. Når laksen møter IPNV for første gang er resultatet av infeksjonen avhengig både av virulensegenskaper hos viruset og hvor effektivt det medfødte antivirale immunforsvaret til fisken er. Makrofager er viktige celler i det medfødte immunforsvaret, men de representerer også et reservoar for mange persisterende virus, deriblant IPNV. I dette arbeidet har vi smittet smolt i ferskvannsfasen med virus med høy og lav virulens. Vi har sett på forskjeller i utviklingen av sykdom mellom virus isolatene ved å måle mengde virus og se på dødelighet i sjøfasen. Vi har også undersøkt om det antivirale forsvaret til laksen reagerer forskjellig mot de ulike virusisolatene.