Abstract
Oppgaven belyser hvordan Domkirkeplassen i Tromsø med kirkepark har endret seg fra tiden kirka ble bygget (1861) og til dagens moderne park, ved å se nærmere på hva som kan ha påvirket utformingen av parken i fire utviklingsfaser, både ideologisk og praktisk. Hovedstrukturen i oppgaven er en inndeling i fire faser av Domkirkeparkens utvikling. Første fase (1860-80) er etableringen av Domkirkeparken, fra kirkegård til representativ kirkepark. Andre fase (1920-tallet) kan knyttes til monumentale ideer. I tredje fase, etter krigen (1950-tallet), er det en «oppgradering» der Domkirkeparken skulle bli en park for folket, mens fjerde fase (2016-2018) handler om å gjøre Kirkeparken til et moderne byrom.