Behandling med gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH) på rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) En undersøkelse av behandlingens effekt på klekkesuksess
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/26558Dato
2022-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Johansen, Marcus GamstSammendrag
Bruk av rensefisk i oppdrett har økt enormt de siste årene, fordi de spiser lakselus, en parasitt
som lever på skinnet til laksefisk. Interessen for rognkjeks er spesielt stor, da den har vist seg å
være en effektiv lusespiser, selv med lave temperaturer i havet. All rognkjeks som brukes i
kommersielle oppdrettsanlegg i dag er etterkommere av foreldre som fangstes vilt. Årsaken er
at rognkjeksen bruker to til tre år på å bli kjønnsmoden, samtidig som ytre faktorer i akvakultur
kan påvirke fiskens reproduksjon negativt. Systematisk avl kan være løsningen for å få
rognkjeksen bedre tilpasset et liv i oppdrett, samt føre til økt lusespising og redusert dødelighet
hos rognkjeks. Dette studiet tar for seg om gonadotropinfrigjørende hormonbehandling kan
være en løsning for å styre sluttmodningen hos rognkjeks. Kontroll på kjønnsmodningen er en
viktig forutsetning for å kunne drive effektivt avlsarbeid.
Forsøket var gjennomført på forsknings- og innovasjonsstasjon på Kraknes (FISK) fra mars til
juli 2021. En stamfiskgruppe på 48 rognkjeks ble brukt hvorav halvparten fikk implantert
GnRH-analog og den andre halvparten fikk implantert sham-pellet (implantat uten virkestoff)
og fungerte som kontrollgruppe i forsøket. Hunnfisken hadde en gjennomsnittsvekt på 2746 (±
110) g, hannfisken hadde en gjennomsnittsvekt på 982 (± 39) g. Fisken ble fulgt opp daglig
frem til en kontrollert gyting, opptil 52 dager etter implantering. Det var ni GnRH-behandlede
og seks sham-behandlede fisk som gytte under forsøket.
Av rognen ble det tatt ut to 5 ml prøver som ble inkubert i 520 ml inkubatorer i duplikat, i
minimum 310 d°. Selv om det ikke ble funnet signifikant forskjell i gytetidspunkt mellom
gruppene, hadde GnRH-gruppen i gjennomsnitt 12 dager tidligere gyting og mindre variasjon
i gytetidspunktet (GnRH 19,89 (± 1,88) dager) sammenlignet med sham-gruppen (31,50 (±
5,69) dager). Resultatene fra forsøket viser at GnRH-behandlet rognkjeks gytte mer rogn og
ovarievæske 5,4 (± 0,02) dl, enn fisk som fikk sham-behandling 4,0 (± 0,05) dl. Det ble ikke
funnet noen forskjeller mellom GnRH- og sham-behandling på rognkornstørrelse eller
hannfiskens vekt, GSI og spermatokritt. På klekkesuksess til rognen ble det funnet signifikant
flere larver i rogn gytt av rognkjeks behandlet med GnRH 87,6 (± 3,0) % sammenlignet med
de som hadde fått sham-behandling 59,0 (± 9,5) %. Det ble også funnet signifikant lavere andel
uklekket rogn fra rognkjeks behandlet med GnRH med 8,8 (± 2,1) % enn i rognen fra sham
behandlet hunnfisk med 22,8 (± 6,7) %. Forsøket viste at GnRH-behandling ga en tidligere og
mindre variasjon i gytetidspunkt og høyere andel fiskelarver enn kontrollgruppen.
Forlag
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2022 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: