Om uformell omsorg: en kvalitativ studie fra sjøsamiske kystsamfunn i Finnmark

Abstract

I Norge er det en helsepolitisk målsetting at alle skal kunne bo hjemme lengst mulig, også hvis man trenger helsehjelp som kan gis hjemme. For å muliggjøre dette er uformell omsorg svært viktig. Over 50 % av befolkningen er involvert i uformelle omsorgsoppgaver. Dette innebærer blant annet tilsyn, bistand til handling, husvask og transport og noen ganger oppgaver av mer helsemessig art. Hensikten med denne studien er å belyse innholdet i den uformelle omsorgen som gis i rurale kystkommuner i Finnmark, samt å drøfte etiske dilemmaer tilknyttet dette. Vi intervjuet seks kvinner og menn mellom 65 og 75 år. Vi benyttet innholdsanalyse og identifiserte tre typer omsorgspraksiser: a)å bistå med uformell helsehjelp; b) å holde øye med hverandre; og c) å dele mat og det man høster i naturen. I tillegg fortalte deltagerne om ulike etiske dilemmaer rundt det å være involvert i disse omsorgsoppgavene. Mer overordnet viser studien at den uformelle omsorgen utføres ulønnet, uorganisert og ivaretar de hjemmeboende eldre. Den representerer et hvilende nettverk som fungerer som sikkerhetsnett når de offentlige helse- og omsorgstjenestene ikke imøtekommer omsorgsbehovet.

One Norwegian health policy mandates that everyone should live in their own homes as long as possible, even when they are in need of healthcare services. In order to achieve this, people who need help in small rural villages depend on disorganized informal care, which is actually provided by over 50% of the population in Norway. This informal care includes surveillance and assessment of needs, supervision, shopping, house cleaning, and transportation. The purpose of this study is to explore experiences of informal care provided in rural coastal communities in northern Norway. Six women and men between the age of 65 and 75 who provide informal care were interviewed. Content analysis was performed identifying (a) assisting with informal care, (b) «keeping an eye on» each other, (c) sharing food and what one harvests in nature, and (d) ethical dilemmas involved in informal care. Through a variety of help systems, informal care and support is assisting people in staying in their own homes. The informal care and support provided by family and the community is voluntary, spontaneous and represents a dormant network providing a safety net when the public healthcare system is unable to meet care needs.