dc.contributor.advisor | Fynh, Anne Birgitte | |
dc.contributor.author | Samuelsen, Heidi Riise | |
dc.date.accessioned | 2024-08-07T05:41:58Z | |
dc.date.available | 2024-08-07T05:41:58Z | |
dc.date.issued | 2024-05-31 | en |
dc.description.abstract | Denne kvalitative studien tar for seg hindringer elever møter på i utforskende oppgaver.
Hensikten med studien har vært å finne ut hvilke hindringer elever møter på og i hvilken fase
av utforskningsarbeidet hindringene oppstår. For å undersøke dette har jeg prøvd ut et
undervisningsopplegg for elever som tar matematikk 1T. Undervisningsopplegget gikk ut på
at elevene selv skulle komme fram til første kvadratsetning ved hjelp av konkreter som
elevene laget ved hjelp av saks, farget papir og linjal. Problemstillingen for oppgaven er hva
hindrer elever i å komme fram til første kvadratsetning på egenhånd? For å avgrense
problemstillingen valgte jeg å formulere to forskningsspørsmål som begge er basert på teori
om didaktiske situasjoner (Strømskag, 2020):
1. Hvilke konsekvenser av den didaktiske kontrakt hindrer elevene i å lykkes i
utforskende arbeid?
2. I hvilken fase innenfor didaktiske situasjoner oppstår hindringene elevene møter på?
Med kvalitativ tilnærming har jeg innhentet data ved å ta lydopptak i undervisningsøkta hvor
undervisningsopplegget ble utprøvd. For å analysere datamaterialet har jeg valgt å bruke teori
for didaktiske situasjoner, TDS, som rammeverk. Innenfor TDS presenteres det ulike
konsekvenser av den didaktiske kontrakt i tillegg til at undervisningen deles inn i fem faser.
Analysen viste at selve konkretene ble et hinder for flere av gruppene. Elevenes fokus gikk fra
å være på det matematiske, til å omhandle eksempelvis hvordan farge de skulle ha på hvilken
figur. Et annet funn i analysen var at de fleste av hindringene oppsto som et resultat av den
første fasen, devolusjonsfasen, i undervisningen. Dette kan tyde på at devolusjonsfasen var
for dårlig og at elevene ikke hadde fått tilstrekkelig med informasjon om eksempelvis om hva
det vil si å lykkes innenfor den utforskende oppgaven. Et viktig aspekt ved funnene er også at
elevene ikke jobbet selvstendig i fasene hvor læreren egentlig skal kunne opptre som
observatør. Dette er verdifulle erfaringer å ta med seg videre da analysen i sin helhet viste at
man må presisere informasjonen man gir til elevene i forkant, da spesielt hvor nøye de må
være når de lager konkreter. Dette for å unngå at det ikke blir et hinder for dem i videre
arbeid. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34203 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MAT-3907 | |
dc.subject | Utforsking | en_US |
dc.title | "Må vinklene være helt rette?" | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | nor |
dc.type | Master thesis | eng |