This thesis aims to research how and if the colonial history and its aftereffects are reflected in English subject textbooks. The research is a qualitative case study of the Explore 7 My Book textbook. With the goal of making teachers and others working in education, more aware of their teaching material, considering the multicultural classroom of today, and the work needed for every pupil to feel ...

Formålet med denne kvalitative studien var å undersøke hvordan blinde og svaksynte elever opplevde inkludering i grunnskolen. Jeg ønsket å få innsikt i elevenes subjektive beskrivelser. Problemstillingen for denne studier var: Hvordan opplevde blinde og svaksynte elever inkludering i grunnskolen? Videre valgt jeg å avgrense og spisse oppgaven, og formulerte derfor to forskningsspørsmål: 1. Hvordan ...

Dette prosjektet har som formål å utvikle vår formative vurdering med hjelp av samtalegrep. Vi har gjennom prosjektet sett nærmere på hvordan samtalegrep kan hjelpe oss til å gi nyttige tilbakemeldinger. Vi har valgt å forske på egen praksis da vi har opplevd utfordringer ved å gi innholdsrike tilbakemeldinger i kroppsøvingsfaget. Prosjektet har en kvalitativ forskningsmetode, hvor forskningsdesignet ...

I følge Rouse (2008) sitert av Glasby et al. (2022, s. 3) vil det arbeidet som foregår i klasserommet være avgjørende for om elever inkluderes eller ekskluderes. Jeg ønsket derfor å finne ut hvordan det kan arbeides i og utenfor klasserommet, for at elev med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) skal oppleve å bli inkludert. I tillegg ville jeg se på hvordan dette arbeidet kan oppleves av eleven ...

Kirkehistorikeren Pekka Raittila skriver at selv om læstadianismen hører inn under svensk kirkehistorie, spredte vekkelsen seg så raskt over landegrensene at man kan si at det er Nordkalotten som er vekkelsens egentlige hjemland. <p> <p>Ut fra et slikt resonnement er det nordlige Norge en integrert del av læstadianismens «hjemland» fra begynnelsen av. Den læstadianske vekkelsens geografiske spredning ...

I lang tid foregikk forskningen på læstadianismen innenfor disiplinene teologi og kirkehistorie, men i de siste 50 årene har det kommet bidrag fra andre forskningsfelt som historie, filosofi, sosialantropologi, sosiologi, statsvitenskap og religionsvitenskap. I tillegg til vitenskapelig forskning finnes det en stor mengde avis- og tidsskriftartikler skrevet enten som opplysning om, angrep på eller ...

Før 1890 ser man tydelige signaler på at den læstad ianske vekkelsesbevegelsen var i endring, men det var i tiden rundt 1900 at det ga seg store og synlige utslag.

1960-tallet preges av de læstad ianske gruppenes arbeid med å opprettholde etablerte strukturer. De interne diskusjonene preges nå av hvorvidt man er lojal mot de interne strukturene som er etablert. Relativt nye interne forordninger tas raskt for gitt og fremstilles som etablert tradisjon eller læstad iansk tradisjon, selv om de er nokså nye. «Læstad iansk tradisjon» er nå en del av selvforståelsen ...

Utviklingstrekkene til den læstadianske vekkelsesbevegelsen slik vi har fulgt den i denne boken, viser et fellestrekk med andre kristne vekkelsesbevegelser. Etter en intens første vekkelsesperiode kommer perioder der utviklingen preges av behov for organisering og formalisering. Vekkelsen og dens vekt på det levde liv som forberedelse til dommedag og evighet, og en distansering til samfunnet utenfor ...

This chapter discusses how children’s museums can contribute to children’s play and their experience with local culture and traditions through art activities like “museum theatre” and drawing. Children’s agency is part of their way of exploring museums, framed as a cultural process within the society the child develops. Drawing on a sociocultural and an arts-based perspective, this study aims to ...