Formålet med denne studien er å framheve kartferdighet som et verktøy for elevene i samfunnsfag. Studien fokuserer på bruk av kart i undervisning, og hvordan dette påvirker elevenes kartferdighet. Vi har valgt å bruke disse funnene til å diskutere hvordan kartferdigheter kan være et verktøy for å heve elevenes kompetanse. Studiet består av metodetriangulering og har dermed et særegent forskningsdesign. ...

I dette masterprosjektet ønsket vi prøve ut hvordan tegning i skolen kan påvirke elevers læring. Tegning benyttes mye i skolen, men vår erfaring er at læringsfokuset ofte uteblir i den sammenheng. Vi anvendte casestudie i gjennomføringen av prosjektet, hvor vi utførte undervisning for 3. og 6.trinn, med tegning som sentral læringsaktivitet. Ved hjelp av observasjon, loggbok samt intervju av elever ...

Denne masteroppgaven har til hensikt å bidra til å belyse potensialet for lokalorientert pedagogikk i den norske skolen. Forskningsinteressen ligger i å finne ut om lokalorientert pedagogikk kan være et verktøy i arbeidet med tilpasset opplæring og kompetanseoppnåelse. Videre vil det fokuseres på hvilke muligheter og utfordringer som knyttes til dette. Forskningsstrategisk har det vært benyttet ...

Denne studien har tittelen Motivasjon til matematikkfaget. Hensikten med studien er å undersøke elevers motivasjon til matematikkfaget og prøve å forstå hva som kan bidra til å øke elevenes motivasjon til faget. Som ferdig utdannet lærer er det viktig for meg å kunne bidra til å øke elevenes interesse og ferdigheter i faget. Jeg har hatt fokus på elevene, og hvilke faktorer som spiller en rolle i ...

Problemstilling Denne oppgaven er basert på en kvalitativ studie omkring regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag. Problemstillingen for denne oppgaven er Hvordan blir regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag forstått og brukt av et utvalg samfunnsfaglærere på mellomtrinnet? Jeg vil belyse denne problemstillingen med forskningspørsmålene - Hva legger et utvalg lærere i ...

Norske elevers resultater har gitt grobunn for begrepet ”svake elever”. Dette begrepet har engasjert meg til å se nærmere på hvordan matematisk kompetanse elever som blir kategorisert som ”svake elever” har. I oppgaven bruker jeg begrepet lavt-presterende elever med tilhørende definisjon fra PISA. For å gjøre oppgaven mer fokusert har jeg konsentrert meg om få elever og to matematiske kompetanser ...

Formativ vurdering er en del av underveisvurdering, som er lovpålagt i forskrift for opplæringsloven. Formativ vurdering skal hjelpe elevene til å se egen læring og læringsprosess. Fokuset på bruk av vurdering i klasserommet har blitt større, og flere forskningsprosjekter har sett på hva som skal gjøres for at vurderingen blir en naturlig del av undervisningspraksisen til den norske læreren. I ...

Denne avhandlingen er en kvalitativ studie av et nord-samisk revitaliseringsprosjekt. Det er et prøveprosjekt hvor hensikten er å hjelpe familier til å aktivisere språket og gjøre det mer levende i hjemmet. Målgruppa er familier med barn som har samisk i skolen og barnehagen, med behov for språkstimulering fordi de ikke har samisk som hovedspråk hjemme. De må oppsøke samiske miljøer utenom skole/ ...

Elever i norsk skole har de siste årene deltatt i flere nasjonale og internasjonale studier. Nedslående norske resultater, spesielt i matematikk, får mye oppmerksomhet. Resultatene av disse undersøkelsene påvirker utdanningspolitikken i Norge. Nye reformer, med nye lærebøker og nye eksamensformer er iverksatt, med ønske om å bedre kvaliteten i norsk skole. Eksamen er en av flere faktorer som påvirker ...

Denne oppgaven tar for seg ledelse av skoler i utvikling, med utgangspunkt i egen ledelse av den nasjonale satsingen ungdomstrinn i utvikling. Oppgaven fokuserer på ulike former for ledelse og hvordan skoleutviklingen påvirkes av disse. Jeg har gjennomført en aksjonsforskning på egen skole og søker å finne svaret på hvordan ærlighet og involvering kan styrke ledelsen av utvikling. Nyere forskning ...