dc.contributor.advisor | Øien, Aud Marie | |
dc.contributor.author | Kristensen, Gry Beate Enge | |
dc.date.accessioned | 2013-09-05T08:39:26Z | |
dc.date.available | 2013-09-05T08:39:26Z | |
dc.date.issued | 2013-05-14 | |
dc.description.abstract | Det er i dag en rekke studier som viser klare sammenhenger mellom traumatiske livshendelser i barndom, oppvekst og voksenliv, og fysisk og psykisk helse.
Formålet med studien var å belyse hvordan psykomotoriske fysioterapeuter arbeider i forhold til pasienter som strever med ettervirkninger etter belastende livshendelser i nære relasjoner. Dette i den hensikt å skape en bedre forståelse for den problematikken pasientene sliter med, og hvordan psykomotorisk fysioterapi kan anvendes i forhold til disse pasientene i praksis.
Studiens empiri er forankret i tre videoobservasjoner av behandling og to intervjuer. Utvalget består av tre pasienter, og to fysioterapeuter. Materialet er sett lys av relasjonen og samspillet mellom fysioterapeut og pasient, med utgangspunkt i fysioterapeutens perspektiv. Resultatene er drøftet i forhold til teori om psykomotorisk fysioterapi, teori om traumer og dialektisk relasjonsteori.
Resultatene viser hvordan fysioterapeutene bidrar til å fremme kroppen som kilde til innsikt om seg selv, men også som kilde til kontakt med seg selv. Terapeutens rolle/væren fremstod av særlig betydning for å fremme endring hos pasientene. Sentralt var terapeutens evne til oppmerksom tilstedeværelse, veksling mellom handling og refleksjon, og veksling mellom nærhet og avstand. | en |
dc.description.abstract | Terapeutene viser variasjon i måter å tilpasse seg pasientene på, men vektlegger å tilpasse seg pasientenes forutsetninger for nærhet til seg selv og terapeuten. Pasientene blir aktivt innlemmet som subjekt i behandlingene. Opplevelse av trygghet syntes å ha betydning for pasientenes evne til å tåle nærhet til seg selv og den andre. Men også for å våge å avgrense seg selv og sette egne grenser. Fysioterapeutenes måte å fremme økt kroppskontakt, evne til grensesetting, opplevelse av styrke og stabilitet hos pasientene synes å bidra til økt autonomi hos pasienten. Resultatene viser hvordan kroppen kan være en ressurs i arbeidet med å regulere kroppsfornemmelser og følelser.
Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, relasjonstraumer, samhandling, endring, erfaring, kroppskontakt. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/5380 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_5078 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2013 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | HEL-3901 | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Fysioterapi: 807 | en |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Physiotherapy: 807 | en |
dc.title | Psykomotorisk fysioterapi i forhold til pasienter som strever med ettervirkninger etter alvorlige livshendelser i nære relasjoner. | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |