Risvikkeramikk. En analyse av teknologisk stil på Nordkalotten i sein steinbrukende tid.

Abstract

Oppgaven tar for seg forhold på Nordkalotten i perioden rundt 800-400 f.Kr. Utgangspunktet er den asbestmagra risvikkeramikken som har utbredelse langs Norges ytterkyst fra Nord-Troms til Sogn. Typologi og kronologi knyttes opp mot tidligere forskning, og en reanalyse av risvikkeramikken presenteres. Sosiale og økonomiske forhold for risvikkeramikerne blir behandla med henvisning til slipte skiferredskaper, bronsegjenstander, kleberkar, jordbrukstilpassing og (mangel av) helleristninger. Videre blir også relasjoner til kjelmøykeramikere (jeger/ samler-grupper i nord og øst) og de sørskandinaviske bronsealdersamfunna diskutert, også med henblikk på etnisitet

Ved oppkomsten av risvikkeramikk, rundt 800-tallet f.Kr., synes det som om risvikkeramikerne gjennom likhet i det materielle repertoar har sterkere relasjonelle bånd med grupperinger i nord og øst enn med bronsealdersamfunna i sør. Gjennom anvendelse av risvikkeramikk og sørskandinaviske bronser dreier imidlertid orienteringa mot sør, og jordbruk har ved utgangen av den risvikkeramiske fasen blitt godt etablert med både husdyrhold og kornproduksjon. Det risvikkeramiske området betraktes som en etnisk enhet gjennom hele perioden, men ved avviklinga av risvikkeramikken er det flere momenter som taler for at denne gruppa i større grad identifiserer seg med jordbrukssamfunna i sør. Det er symptomatisk at typiske norrøne (germanske) jernalder-fornminner dukker opp i de samme områdene der risvikkeramikken tidligere hadde sin utbredelse. Det blir også hevda at perioden før førromersk jernalder (500 f.Kr.) i sterkere grad var preget av at kulturimpulser gikk fra nord til sør enn det som seinere blir tilfellet.