This study critiques the implementation of Global Citizenship Education (GCED) and Education for Sustainable Development (ESD) in the light of the Sustainable Development Goals (SDGs), focusing on the limitations of SDG indicators 4.7.1, 12.8.1 and 13.3.1. The analysis of policy frameworks, the data from International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) and UNESCO/UN metadata led to three ...

Det finnes en stor mengde historisk forskning på politiske, religiøse og kulturelle aspekter av det førkristne Skandinavia. Derimot er det ett område det ser ut til å mangle en del forskning på, nemlig forfedrekulten i norrøn tid. Den norrøne forfedrekulten havner ofte i skyggen av andre kulturelle og religiøse aspekter, som gudetroen, vikingtokter og handel, innenfor forskningen på norrøn tid. Men ...

Background: The frequency and intensity of wildfires are rising as a result of climate change, and exposure to wildfire smoke poses major health risks to the general public. Significant dangers to the heart and lungs have been associated with fine particulate matter (PM2.5) and other pollutants emitted during fires. Workers who are frequently exposed to high levels of smoke and other harmful substances, ...

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan forståelsen av inkludering kommer til uttrykk i den offentlige debatten om den norske fellesskolen. Det er tatt utgangspunkt i en kritisk diskursanalytisk tilnærming til problemstillingen, der syv ulike debattinnlegg og artikler publisert i perioden november 2023 og november 2024 er analysert. Fremgangsmåten i analysen tar utgangspunkt i Norman Faircloughs ...

Sammendrag Skolen har både et dannings- og et utdanningsansvar og skal være med på å bidra til utvikling av hele eleven, både faglig og sosialt. Den norske skolen har blitt mer mangfoldig og forskning viser at minoritetsspråklige elever opplever ekskludering og utenforskap i skolen. Tema for denne oppgaven er minoritetsspråklige elevers subjektive opplevelse av inkludering. Hensikten med denne ...

Målet med denne undersøkelsen er å utforske hvordan læreplanen formidler normative føringer for elevenes utvikling, fra et pedagogisk-filosofisk perspektiv. Problemstillingen er: «Hvordan kan en forstå forholdet mellom læreplanens forventninger til elevenes egenutvikling og forventninger om tilpasning?». Studien søker å gjøre rede for eksplisitte og avdekke implisitte forventninger som ligger til ...

Denne masteroppgaven undersøker hvilke perspektiver lærere og elever har på bruken av kunstig intelligens (KI) i norskundervisningen. For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode for å samle empiri. Analysen viser at en betydelig andel ungdomsskoleelever bruker KI-verktøy daglig. Blant de intervjuede lærerne varierer graden av egen KI-bruk, ...

Sammendrag Denne masteroppgaven utforsker hvordan pedagogisk entreprenørskap som læringsstrategi, gjennom SMART-prosjektet «Livet i havet» som undervisningsdesign, gir elevene muligheter for tverrfaglig problemløsning og kritisk literacy og numeracy-kunnskaper. Studien tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet LK20 og Stortingsmelding 2024:34, som begge fremhever behov for en mer praktisk, variert og ...

I vårt masterprosjekt har vi undersøkt hvilket potensiale problem posing-oppgaver i lærebøker i matematikk på ungdomstrinnet kan ha til kognitiv tenkning, kreativitet og dybdelæring. For å undersøke dette har vi utarbeidet et rammeverk med utgangspunkt i teori fra forskningsfeltet og empiri fra lærebøkene. Gjennom rammeverket har vi fått mulighet til å se de ulike strukturene til problem posing-oppgavene ...

I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan klasserommets utforming kan påvirke elevenes læring og trivsel i begynneropplæringen. Til tross for økt bevissthet rundt betydningen av lek, bevegelse og fleksible læringsmiljøer, har vi sett at mange klasserom fremdeles preges av en tradisjonell struktur med pultrekker og tavleundervisning. Dette står i kontrast til intensjonene i læreplanen. På bakgrunn ...