| Abstract: | Mange mennesker i den arktiske regionen lever under krevende forhold og står overfor store utfordringer som er knyttet til økt utnyttelse av naturressurser, klimaendringer og forurensning. Basert på empiriske data, vil denne oppgaven vise hvilke utfordringer fangstyrket i Ittoqqortoormiit by på Øst-Grønland står overfor i dag. Hovedfokuset er rettet mot å vise hvilke erfaringer, tanker og holdninger yrkesfangerne har omkring sitt arbeide og livssituasjon, samt hvordan ytre rammebetingelser som internasjonale organisasjoner, miljømessige fenomener og endringer i markedet for fangstprodukter har påvirket yrkesfangsten i løpet av de siste årene. Som vi skal se, forholder lokalbefolkningen seg aktivt til omgivelsene gjennom fangsten og har tilpasset fangstmetodene etter dyrelivet og årstidene. Utbyttet fra fangsten sirkulerer innenfor et markedsøkonomisk og et subsistensøkonomisk system, der fangstproduktene distribueres både til marked, hushold og gjennom deling med andre. Problemene som yrkesfangerne møter i sitt daglige virke, er først og fremst knyttet til salg av fangstprodukter og endrede markedsbetingelser. En av årsakene til dette er politisk press fra miljøorganisasjoner, dyrevernsbevegelser og antifangstorganisasjoner som gjør det vanskelig for urfolk å leve direkte av naturens ressurser. Dette har ført til dårlige økonomiske levevilkår for yrkesfangsten i Ittoqqortoormiit. Som et resultat av dette har samtlige av yrkesfangerne valgt og/eller ser seg nødt til å basere seg på turisme i tillegg til å drive med yrkesfangst. Arbeidet med turisme gir økt og sikrere inntekt, men det blir samtidig mindre til fangsten, noe de håper vil endre seg i fremtiden. Yrkesfangerne føler seg også oversett og lite hørt i saker som angår deres arbeide, og de er blant annet utilfreds med forvalternes kunnskaper og forståelse av de lokale forholdene. Med utgangspunkt i begrepet ”bærekraftig utvikling” skal vi se nærmere på hvordan bærekraft som både omhandler de økologiske, sosiale, kulturelle og økonomiske forholdene, må sees i forhold til muligheten for fangsten og de viktigste omsetningskanalene. Dette vil igjen drøftes opp mot ideen om ”den bærekraftige inuitt” og sees i lys av forskjellen mellom vestlig versus urfolks forestillinger om bevaring av naturen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5135 |
| Abstract: | "(...) det er faktisk sånn at her ute lever vi litt i to verdener (...)". Med utgangspunkt i et lite nordnorsk kystsamfunn, ønsker jeg å utfordre forestillinger om livet i byen og på bygda, hvor livet i byen ofte blir framstilt som moderne og pulserende og livet i bygda som tradisjonelt og kjedelig. Hvordan forholder innbyggerne seg til det å leve i ”to verdener”, representert ved det moderne og tradisjonelle og ikke minst møtet mellom disse? Hvilke muligheter og utfordringer stilles de overfor i sitt dagligliv? Et annet fokus i oppgaven er betydningen av stedstilhørighet i et moderne samfunn preget av mobilitet, muligheter og valg. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4637 |
| Abstract: | Teksten handler om endring av identitet hos kronisk og alvorlig syke mennesker i Norge. Med utgangspunkt i ME-sykdommen har jeg utforsket endringer i selvet og selvidentiteten når man går fra å være frisk til å bli syk. Jeg har sett på hvordan identitet bygges opp eller rives ned i møte med samfunnet rundt. Det biomedisinske helsesystemet er diskutert i forhold til sykdommer som er vanskelig å diagnostisere og behandle, og i den forbindelse rettes søkelyset også mot maktstrukturer i samfunnet og hvordan disse kan påvirke selvet til kronisk syke. Et gjennomgående mål har vært å overskride dikotomien mellom kropp og sjel som preger den biomedisinske kulturtradisjonen, og heller legge fokus på menneskens selv for å forstå kompliserte sykdommer som for eksempel ME. Kontakt med de ME-syke har jeg hatt gjennom Internett, særlig gjennom et uavhengig forum for ME-syke, og gjennom en blogg som heter "Marias Metode". Søkeord: ME, CFS, kronisk sykdom, selvet, identitet |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4339 |
| Abstract: | Denne avhandlingen handler om sosial tilhørighet i Cape Town, Sør-Afrika. Jeg setter søkelyset på sørafrikanske ”fargede” muslimer, som ofte blir omtalt som kappmalayer. ”Farget” er i Sør-Afrika en rasekategori fra apartheidtiden. Da betydde det at man verken var av afrikansk ”svart” herkomst, eller europeisk ”hvit”. Det var en rasekategori som omfattet flere ulike kulturelle og religiøse grupper, deriblant de sørafrikanske muslimene. De ”fargede” hadde sin opprinnelse blant de første slavene som kom til kolonien på midten av 1600-tallet. Mange av dem ble hentet fra de andre koloniene til Nederland, deriblant Indonesia. Politiske og religiøse opprørere fra disse landene ble også fengslet i Cape Town, og islam fikk raskt rotfeste. Sammen med landets urbefolkning khoi/san ble sammenblandingen av disse menneskene grunnlaget for kategorien ”farget” under apartheid. Kappmalayene sies å stamme fra de malayiske slavene og fangene. Under apartheid ble befolkningen delt inn i fire ”raser”. Det var de svarte, fargede, hvite og indiske/asiatiske. Kategorien en tilhørte var avgjørende for det sosiale liv, og satte strenge begrensninger for hvor en kunne bo, jobbe, bevege seg og hvem en kunne omgås. Sørafrikanerne var dermed ufrie til å selv definere hvem de var og hvor de følte tilhørighet. I tiden etter apartheid ble raselovene opphevet, og en kan tenke seg at det skulle være lettere å føle tilhørighet på egne premisser. Oppgaven tar dermed sikte på å undersøke subjektive tilhørigheter i Cape Town postapartheid, og hvordan disse produseres og reproduseres. ”Rase” er fortsatt relevant, men er ofte sammenvevd med andre typer tilhørigheter, som for eksempel økonomiske, stedsmessige og kulturelle tilhørigheter. Cape Town byr på et hav av mulighet for å føle tilhørighet, og her tar jeg sikte på å belyse hvordan og på hvilke premisser dette skjer. Oppgaven er basert på et feltarbeid som ble utført i Cape Town mellom april og august 2010. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4335 |
| Abstract: | Teksten gir et stedsbilde av Havøysund, et fiskevær som ligger lengst nord i landet og ytterst på Finnmarkskysten. Med utgangspunkt i Rodmans begreper multivocality og multilocality (1992) utforskes individuelle perspektiver og erfaringer med å bo nettopp her. Oppfatninger om stedet og erfaringer på stedet vil være ulike og kanskje også konkurrerende. Det handler altså om stedet slik det oppleves ’innenfra’, av beboerne på stedet. Med utgangspunkt i disse ulike opplevelsene av stedet gir oppgaven en tilnærming til hvordan ulike menneskers identitet dannes i samspill med stedet. Det er alles hjemsted men noen er mer ’hjemme’ her enn andre. Dette kommer i oppgaven til uttrykk gjennom tre ulike eksempler på hvordan identitet og sted virker sammen. For det første gjennom et møte med to sjarkfiskere med stor kompetanse i de naturmessige omgivelsene. Denne kompetansen er essensiell for deres identitet. Imidlertid er fiskerinæringen inne i en ubehagelig og kontinuerlig prosess av omstillinger og reguleringer. Dette presset på fiskerne fra overlokalt hold, får også betydning for hvordan de ser seg sjøl. Det neste eksemplet handler om kvinner som er om lag 30 år. De er etablerte på stedet med mann, barn og hus, samtidig som de er under desentralisert utdanning. Lokalt er imidlertid utdanning et noe ambivalent felt, med sin historie om ’søringer’ med utdanning som inntok maktposisjoner lokalt. Utdanning er dessuten noe som potensielt leder folk vekk fra stedet, da arbeidsmarkedet her er relativt begrenset. Kvinnene løser potensielle dilemmaer ved å velge en nytteorientert utdanning for å kunne reintegreres på stedet etter endt utdanning. Tredje eksempel handler om to yngre kvinner i begynnelsen av tjue-årene. De har flytteplaner, og opplever hjemplassen som et sted av mangler. De savner utesteder, butikker og treningssenter. Konsum og livsstil blir stadig viktigere som måter å fortelle noe om seg sjøl på. I Havøysund er det dårlige kår for denne form for livsstilsidentitet og dette er noe som skyver jentene mot mer urbane strøk. Dette kan være en grunn til at det er vanskelig å ’finne seg sjøl’ i Havøysund, noe sosialantropologen Marianne Gullestad (1996) mener har vokst fram som sjølve hovedoppgaven i ungdomstiden. På samme måte virker de små og transparente forhold på stedet, hvor ’hvem du er’ er basert på hele din livshistorie på stedet, og din families historie på stedet. Dette gjør at ens identitet kan føles ’forutbestemt’ lokalt. Med utgangspunkt i Ingolds begrep om omgivelsers “affordance” (2000) diskuterer oppgaven avslutningsvis hvordan stedets “tilbud” framstår ulikt for beboerne på bakgrunn av individuell kompetanse, erfaring, livsfase og andre faktorer. Litteratur: Rodman, Margaret C. (1992): “Empowering place: Multivocality and Multilocality”, s. 640-656 i American Anthropologist vol. 94 no.3. Gullestad, Marianne (1996): Hverdagsfilosofer. Universitetsforlaget, Oslo. Ingold, Tim (2000): The perception of the environment. Essays in livelihood, dwelling and skill, Routledge London and New York. |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3587 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no