| Abstract: | Temaet i denne oppgaven er debatten omkring globalisering og demokrati. I oppgaven argumenteres det for at debattene rundt globaliseringens konsekvenser for demokrati og demokratisering i en forstand kan betraktes som uttrykk for diskursiv kamp. Det argumenteres for en avgrensning av to motstridende diskurser innen feltet – globalismen og antiglobalismen. De to diskursene knyttes til et institusjonelt skille; Verdens økonomiske forum betraktes som en diskursbærer og representant for globalismen, mens Verdens sosiale forum betraktes som en diskursbærer og representant for antiglobalismen. Med utgangspunkt i diskursanalyse som teoretisk og analytisk rammeverk, og med særlig vekt på Laclaus og Mouffes diskursteoretiske konsepter, analyseres ti ulike bidrag til globaliseringsdebatten (tekster/dokumenter med tilknytning til de institusjonelle diskursbærerne) med den hensikt å vise hvordan demokratibegrepet på ulike måter konstrueres diskursivt innen disse to globaliseringsdiskursene. Videre viser undersøkelsen hvordan skillet mellom de to ulike konstruksjonene av demokratibegrepet trekker på, eller kan settes i forbindelse med, skillet mellom to demokratiteoretiske perspektiver – det økonomiske perspektivet og det deltakerdemokratiske. |
| Description: | Hovedoppgave i statsvitenskap |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1085 |
| Abstract: | Tema for denne oppgaven er hvordan de politiske partiene arbeider for å få gjennomslag for sin politikk i mediene. Hvilke kommunikasjonsstrategier velger partiene når de er avhengig av massemediene? Denne oppgaven handler om hvordan partiene forholder seg til den medialiserte valgkampen. Hva er partienes strategi for å få oppmerksomhet om sin politikk? Hvilke teknikker utvikler politikerne for å bruke medienes logikk til egen fordel? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1946 |
| Abstract: | Statlig identitet er en viktig del av internasjonal politikk. Identitet er avgjørende for hvordan stater oppfatter hverandre og legger grunnlaget for interesser og verdier. Identitet er derfor viktig i forhold til hvordan stater utformer sin utenrikspolitikk. I denne oppgaven har jeg konstruert et teoretisk verktøy som benyttes for å analysere ulike sider ved statlig identitet. Statlig identitet er en kompleks sammensetning av verdier og interesser. Det er derfor ikke unaturlig at det kan oppstå spenning mellom ulike interesser og/eller verdier. For å illustrere dette, har jeg tatt utgangspunkt i spenningen mellom tradisjonelle norske selvbilder og norske interesser knyttet til olje- og gassindustrien. Jeg har tatt i bruk to eksempler som illustrerer denne spenningen, Statoils aktiviteter i Angola og i Canada. I Angola har mye av kritikken vært knyttet til korrupsjon og menneskerettigheter. Kritikken mot oljesandprosjektet i Canada har i hovedsak dreid seg om klima og miljø. Begge disse eksemplene har fått mye omtale i det norske samfunn fordi man oppfatter dem som kontroversielle på bakgrunn av norske verdier og norske selvbilder. Det teoretiske verktøyet jeg har konstruert, har jeg benyttet for å analysere denne siden av norsk identitet. På denne måten har jeg belyst flere sider ved norsk statlig identitet og dermed gitt bedre innsikt i spenningen mellom selvbilder og interesser. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4495 |
| Abstract: | Studien er en empirisk studie av lederutviklingsprogrammet Solstrandprogrammet som arrangeres årlig av Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole. Min studie av dette programmet har vært en historisk studie for å avdekke hvilken kunnskap om organisasjon og ledelse som Solstrandprogrammet har formidlet i perioden 1953 – 1998. Studien har også forsøkt å avdekke hvilken kunnskap om organisasjon og ledelse som har vært stabil og hvilken kunnskap som har vært av mer kortvarig karakter. Studien avsluttes med en drøfting av hva som kan forklare endringene i Solstrandprogrammets innhold, og her er brukt tre ulike teoretiske forklaringsmodeller. Studiens funn er at mange trekk er mer stabile enn man i utgangspunktet skulle forvente og at Solstrandprogrammet ikke har blitt offer for en stadig utskifting av omgivelsenes oppfatninger om den rette form for organisasjon og ledelse. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1083 |
| Abstract: | Verdensbanken er en viktig aktør i mange lands utbygginger av vannressurser. Organisasjonen gir lån, gir råd og legger en del føringer på hvordan en slik utbygging vil fortone seg. I denne avhandlingen undersøkes Verdensbankens handlingsmåte i utbygging av vannressurser, og hvordan to tilsynelatende motstridende prinsipper er med på å påvirke hvordan utbygging og fordelingen av vann skal bli. I avhandlingen fokuseres det på to måter å behandle vann på: som en menneskerettighet og som et økonomisk gode. Argumentasjonen som legges til grunn for at vann skal behandles som en menneskerettighet er at det vil være med på å sikre alle tilgang til ressursen. Argumentasjonen som legges til grunn for å behandle vann som et økonomisk gode er at det er med på å sikre at utbygginger av vannressursen gjennomføres, forbruket reguleres, samt at det kan føre til økt bruk av private aktører og dermed en mer effektiv tildeling av ressursen. På bakgrunn av Verdensbankens egne uttalelser, og undersøkelser fra tre prosjekter, konkluderes det i avhandlingen med at det er prinsippet om vann som et økonomisk gode som klarest gjør seg gjeldende i vannprosjekter som Banken er involvert i. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1956 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg den internasjonale intervensjonen i Somalia i perioden 1992-1995, med særlig fokus på effekten av de intervensjonsvirkemidlene man tok i bruk. For å avgrense det empiriske nedslagsfeltet er hovedfokus for arbeidet forholdet mellom intervensjonsaktørene og General Aidid og hans klangruppe the Somali National Movement (SNM). Formålet med oppgaven er å se nærmere på utfordringer knyttet til internasjonale intervensjoner i komplekse interne konflikter. Oppgaven vil ta utgangspunkt i en antagelse om at multifunksjonelle intervensjoner vil kunne skape rom for konfliktantagonistene å bygge opp sine kapasiteter, spesielt i forhold til styring, ekstraksjon, beskyttelse og krigføring. Implisitt i dette ligger det også en antagelse om at en slik utvikling kan bidra til å skape større utfordringer for intervensjonsaktørene. Sentralt i forhold til diskusjonen rundt kapasitetsbygging vil konseptet parallellisering være, og diskusjonen rundt hvorvidt en slik utvikling er av et slikt omfang at man vil kunne betegne den som politisk. Oppgaven tar for seg parallelliseringskonseptet gjennom å benytte Tillys teoretisering knyttet til krigens funksjon i de europeiske statsdannelsesprosessene. Relasjonene mellom Aidid, hans gruppe og intervensjonsaktørene studeres gjennom bruk av aktørdeltakelsesmodellen og en analyse av hvorvidt det har skjedd en radikalisering i forholdet dem imellom. Oppgaven går gjennom de tre internasjonale operasjonene i Somalia: UNOSOM I, UNITAF og UNOSOM II. Formålet med gjennomgangen er å forsøke å vise hvordan intervensjonsaktørenes tiltak var med på å styrke General Aidid og hans gruppe. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2981 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg nasjonsbyggingsstrategier i Sør-Sudan i 2011, året da landet ble uavhengig stat. Hva gjør sørsudanske myndigheter for å konstruere en felles nasjonal identitet som skal transcendere de mange etnisk baserte identitetene? Oppgaven tar for seg fem strategier brukt av GoSS (Government of South Sudan), nemlig konstitusjonelt nedfelt frihet og likhet, bred representasjon på sentralt hold, desentralisering, likhet på arbeidsmarkedet, og amnesti. Til slutt ser oppgaven på hvilken forståelse av nasjonsbegrepet som ligger til grunn for strategiene og hvordan dette står i forhold til den proklamerte nasjonsbyggingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4487 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg nasjonsbyggingsstrategier i Sør-Sudan i 2011, året da landet ble uavhengig stat. Hva gjør sørsudanske myndigheter for å konstruere en felles nasjonal identitet som skal transcendere de mange etnisk baserte identitetene? Oppgaven tar for seg fem strategier brukt av GoSS (Government of South Sudan), nemlig konstitusjonelt nedfelt frihet og likhet, bred representasjon på sentralt hold, desentralisering, likhet på arbeidsmarkedet, og amnesti. Den søker å evaluere disse strategienes suksess, og underveis utforske de dilemmaer og spørsmål som hver av dem reiser. Til slutt ser oppgaven på hvilken forståelse av nasjonsbegrepet som ligger til grunn for strategiene, og hvordan dette eventuelt kan påvirke strategienes implementering og suksess. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4567 |
| Abstract: | Våren 2005 vedtok Stortinget at NAV reformen skulle gjennomføres; en reform karakterisert som den mest omfattende reformen i nyere norsk forvaltnings historie. Målene med reformen er flere i arbeid, økt effektivitet og bedre brukermedvirkning. Dette er begreper som kan knyttes opp mot New Public Management. Studien tar sikte på å forklare hvordan NPM kommer til utrykk i NAV reformen. På hvilken måte NAV kan lykkes, og hva slags oppfatning de ansatte og brukerne har med tanke på målet om økt brukermedvirkning. Det kommer fram her at NAV reformen innholder mål som kan oppfattes som motstridende, noe som kan føre til en avveining mellom hensyn til økonomisk effektivitet og brukermedvirkning. For caset i dette studiet, Nordkapp NAV kontor kommer det likevel fram at både ansatte og brukere stor sett er fornøyde med måloppnåelsen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1413 |
| Abstract: | Oppgaven er først og fremst en studie om iverksetting av NAV-reformen i Troms. Her har jeg tatt for meg Troms fylke og analysert hvordan implementeringsprosessen har gått. Dette i lys av Storting og Regjeringens modell for ny arbeids- og velferdsforvaltning i Norge. Et vesentlig spørsmål her blir da, hva ligger i begrepet iverksetting? I følge Offerdal (1992) defineres iverksetting som en fase der politikken blir gitt innhold, og er av den grunn en sentral del av den politiske utformingsfase. For å finne ut av dette har jeg drøftet hvilke utfordringer, problemstilling og muligheter NAV–reformen har gitt til de lokale statlige aktørene trygd og arbeid samt den kommunale sosiale tjeneste, gjennom intervjuer og egne erfaringer satt opp mot de ideelle mål. Omorganiseringen har medført betydelige omflyttinger fra vante omgivelser til å måtte innordne seg under nye forhold og arbeidskollegaer og ledelse. Disse tingene har imidlertid gått rimelig greit i Troms, selv om forbedringspotensiale for økt produksjon er tilstede også i denne sak. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1958 |
| Abstract: | Oppgaven ser på hvordan New Public Management fungerer i praksis med hensyn til effektivitet og kontroll i kommunesektoren. Oppgaven er et casestudie av Narvik VAR KF og viser hvordan implementering av New Public Management kan fungere i praksis. Oppgaven ser på hvilke effektivitetsgevinser man kan finne i Narvik VAR KF og hvordan Narvik kommune holder seg orientert og sikrer seg kontroll over foretaket. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1954 |
| Abstract: | Det overordna temaet for denne oppgåva er koplinga mellom det globale og det nasjonale. Det er ein felles kjerne i litteraturen kring globalisering at globaliseringa bind saman det lokale og det globale, slikt at hendingar ein stad kan få konsekvensar ein heilt annan stad. Etter oppløysinga av Sovjetunionen har det økonomiske samkvemmet mellom Noreg og Russland årleg auka i omfang, og det har frå norsk hold vore ei målsetting å fremje økonomisk samarbeid over grensa. Regjeringa har sett nordområda og forholdet til Russland i fokus nasjonalt med å erklære nordområda som Noreg sitt strategisk viktigaste satsingsområde. Samtidig talar Russland med ein tydelegare stemme internasjonalt, og ein har hatt periodar med auka spenning mellom Russland og Vesten. Denne oppgåva undersøker ved hjelp av regresjon på tidseriedata om internasjonale politiske konfliktar mellom Vesten og Russland har effekt på den norsk-russiske samhandelen. Vidare har også intervju med informantar som arbeider med det norsk-russiske økonomiske samkvemmet vorte nytta for å belyse og kommentere funna. I denne analysen har ikkje internasjonale politiske kriser signifikant effekt på den norsk-russiske handelen, det har derimot endringar i fiskeprisane og aluminiumsprisane, samt overgangen til raudgrøn regjering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2733 |
| Abstract: | Med EØS-avtalens inngåelse 1. jan 1994 fulgte den største mottagelsen av fremmed rett i Norge siden kanonisk rett kom inn med kristendommen for 1000 år siden. EØS-avtalen ble til i en spesiell historisk-politisk kontekst på tidlig 90 tallet der antallet EFTA- og EU stater var to jevnbyrdige blokker. Det var på den tiden 7 EFTA-stater og 12 EU-stater, mens det i dag er bare 3 små EFTA-stater mot 27 EU-stater. I denne konteksten ser oppgaven på hvordan Norge påvirker i utformingen av nye rettsakter, samt tilpasser seg dem med utgangspunkt i 3 cases: Datalagringsdirektivet, hjemfallssaken og industrikraftregimet. Oppgaven slår fast at Norges påvirkningsmuligheter er på retur, noe som er en følge av at Norge ikke benytter sine påvirkningsmuligheter i ekspertkomiteene godt nok, samt at mesteparten av innflytelsen gjøres i kommisjonens arbeidsgrupper der Norge ikke har tilgang. Saker blir behandlet for sent i departementene, samt at de politiske signalene til Norges utsendte eksperter ikke er klare. Med utgangspunkt i Dag Harald Claes og Bent Sofus Tranøys tilpasningsmodeller, er det den regelbaserte tilpasningsmodellen som best fanger opp Norges tilpasning i casene oppgaven tar for seg. EØS-avtalen er i all hovedsak basert på juss, og tilpasningene som skjer kommer i form av lovtilpasninger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1540 |
| Abstract: | Oppgaven er skrevet som et eksplorerende studie innenfor feltet internasjonal politikk. Den har som problemstilling: Hvilke faktorer vil ha sentral betydning for Norges valg av kampfly Avhandlingen tar for seg tre alterativer, Eurofighter, Joint Strike Fighter(JSF) og JAS Gripen. Flyene knyttes til hvilken rolle Norge ser for seg i det internasjonale samfunn. Det er også vektlagt hvilke argumenter som fremføres til støtte for innkjøp av kampfly. Som teoretisk rammeverk benytter oppgaven konstruktivisme og strukturell realisme. Det er vektlagt teoretikere som Waltz, Walt, Wendt, Kaldor og Cox. Oppgaven har basert seg på en ”radikal” utgave av konstruktivismen. Teoriene er knyttet til en modell oppgaven konstruerer. Denne modellen har som overordnet mål å strukturere debatten omkring flykjøpet. Modellen er en trekant med hjørnene, industripolitikk, historisk arv og geopolitikk. Det fremsettes argumenter innenfor denne rammen som demonstrer at Norge har betydelige utfordringer i forbindelse med kampflykjøpet. Dette gjelder ikke minst fordi den Norske ”identiteten” kommer i konflikt med de realpolitiske konfigureringer, noe som plasserer norge i klemme mellom vår historiske rolle, og hegemonens ønsker. Konseptet ”stealth” blir også fremhevet da med vekt på hvordan tilførsel av en slik egenskap kan påvirke Norges sikkerhetspolitiske situasjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/352 |
| Abstract: | Nordområdene har de siste årene blitt gjenstand for økende oppmerksomhet. Dette skyldes mange forhold, men en viktig årsak er ressursene i Barentshavet. Havområdet har i alle år vært viktig for fiskeriene, men de siste årene har fokus blitt dreid over på de enorme potensialene for petroleumsressurser i havbunnen. Dette, sammen med klimaendringer og til tider bekymringsverdige forhold for fiskebestandene, har skapt et behov for endring i forvaltningen av ressursene. Begrepet helhetlig- eller sektorovergripende forvalting har blitt kjent som den nye formen for forvaltning som skal se all menneskelig påvirkning av havområdene som en helhet, og gjennom økt forståelse for hvordan økosystemene fungerer, redusere belastningen. Denne oppgaven tar for seg en problemstilling som dukket opp gjennom at norske myndigheter har uttalt som et langsiktig mål å inngå i samarbeid med Russland om helhetlig forvaltning av Barentshavet. Til grunn for problemstillingen ligger påstanden om at den russiske statsforvaltningen er så forskjellig fra den norske, at et inngående samarbeid om helhetlig forvaltning kan bli vanskelig. Oppgaven tar for seg å peke på hvilke forskjeller mellom de to landenes forvaltningsapparater som kan legge hindringer i veien for helhetlig forvaltning av Barentshavet. For å besvare spørsmålet tar den for seg miljøforståelse og forvaltningstradisjon, begge forankret i kulturhistoriske skillelinjer, som forklaringsvariabler. Disse variablene forsøkes så knyttet opp mot Webers tradisjonelle byråkratiteori, samt Sabatier & Mazmanians noe unike implementeringsteori. En sentral konklusjon i oppgaven er at sammenhengen mellom kultur og byråkrati er undervurdert, og burde utredes mer for å ta høyde for kulturelt forankrede forskjeller som kan bli utfordrende ved forvaltningssamarbeid mellom Norge og Russland. En annen er at helhetlig forvaltning er vanskelig å få til i konteksten av den norske statsforvaltningen, men at det er mye vanskeligere i den russiske. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/997 |
| Abstract: | En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 i overgangen fra monopolist til markedsaktør. Oppgaven tar for seg endringer i omgivelsene og endringer i NRKs profil og organisasjon fra et statsvitenskaplig og organisasjonsteoretisk perspektiv. Oppgaven viser at de fleste viktige beslutninger om norsk mediepolitikk fra midten av 1980-tallet var nesten enstemmige i Stortinget, og bar mer preg av pragmatisk sentrumspolitikk enn et ideologisk og liberalistisk politikk. NRK svarte på konkurransen gjennom endringer i programprofilen og i egen organisasjon. Profilen ble mye bredere gjennom en diversifiseringsstrategi som innebar opprettelsen av flere radio- og fjernsynskanaler. Dette gjorde at NRK kunne levere både underholding for ”folk flest” i en kanal, samtidig som ”kulturelitens” krav til allmennkringkasteren ble oppfylt. Denne strategien har vært en suksess fordi NRK har klart å holde høye seer- og lyttertall selv med mange flere konkurrenter i markedet. De organisatoriske endringene skjedde fordi organisasjonen søkte en mer rasjonell organisering av sin virksomhet. NRK valgte New Public Management-løsninger fordi de ga resultater, ikke fordi de nødvendigvis var ”tidsriktige”. Å styre NRK gjennom organisering basert på NPM-ideer har gjort NRK til en mer effektiv organisasjon, som igjen har gitt økonomisk handlingsrom til å gjennomføre diversifiseringsstrategien. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2707 |
| Abstract: | Tsjetsjenia erklærte selvstendighet i september 1991, tre måneder før Sovjetunionens oppløsning. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble selvstendighetskravet endret fra et krav om selvstendighet fra Sovjetunionen, til et krav om selvstendighet fra Russland. Konflikten mellom Tsjetsjenia og Russland defineres ofte som en separatistkonflikt, der Tsjetsjenia ønsker å bryte løs fra Russland og danne sin egen stat. Problemstillingen lyder som følgende: «Hvordan har politisk utvikling i Russland påvirket utviklingen av konflikten mellom Russland og Tsjetsjenia?» Oppgaven ser på hvordan politisk utvikling i Russland påvirket og påvirker de nasjonale spørsmål og håndtering av konflikten mellom Russland og Tsjetsjenia. Problemstillingen har en deskriptiv forutsetning og baserer seg på en kontekstuell tilnærming. Oppgaven tar form av en case-studie, og bruker kontekstuell metode. De kontekstuelle rammene for oppgaven er utviklingen mellom 1989 og 2012. I hovedsak er det samlet inn data som beskriver den politiske utviklingen fra slutten av 1980-årene og fram til i dag. Da dette er meget omfattende er det valgt ut enkelte områder av konteksten som fokuset i oppgaven ligger på, nemlig nasjonalisme og statsbygging. Problemstillingen analyseres følgende i lys av teori om identitetspolitikk/nasjonalisme, og begrepene stateness og liberty. Analysen har et spesielt fokus på dynamikken mellom den tsjetsjenske nasjonalistiske bevegelsen og den russiske responsen på separasjonskravet. Målet er å finne en årsaksforklaring på konfliktutviklingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4492 |
| Abstract: | Oppgaven er en studie av hvilke vurderinger og beslutninger to kommuner gjorde som et resultat av en registrering i ROBEK, og hva som forklarer forskjellene i måten de håndterte denne registreringen på. ROBEK er et statlig politisk virkemiddel ovenfor kommuner, som fungerer som en oppfordring til å etterstrebe en god kommuneøkonomi. De kommuner som etter visse kriterier i kommuneloven havner i registeret blir delvis satt under Fylkesmannens kontroll. De to kommunene i studien satte igang ulike prosesser knyttet til denne registreringen, og tiltakene er knyttet til hvilken vurdering den enkelte kommune gjorde av ROBEK. Noen kommuner ser på registreringen som en form for veiledningsordning, mens andre ser på det mer som en svarteliste. Kommuner er delt i sitt syn på ROBEK, og dette kan føre til at ROBEK som politisk virkemiddel ikke fungerer optimalt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2712 |
| Abstract: | Etter at det gjennom utviklingen i havretten ble vanlig at stater krever 200 mils økonomiske soner i havet har det oppstått svært mange nye grenser. Den fysiske avgrensingen av statlige territoriene er svært viktig. Grenser er det som definerer den geografiske utstrekningen av stater, og bestemmer også grensene for statenes suverenitet. På grunn av strategiske og økonomiske behov er det i statenes interesse å avklare grensene sine. I Arktis er de fleste grensene avklart, men ikke de som involverer Russland og USA. Russland har også flere andre uavklarte maritime grenser. Er det noe spesielt med Russland som gjør at landet ikke blir enige med nabostatene om grensene? Denne oppgaven tar for seg fire tilfeller, grensen mot Norge i Barentshavet, grensen mot USA i Beringhavet, grensen mot Japan ved Kurilene og grensene i Kaspihavet. Ved å sammenligne de fire tilfellene, på bakgrunn av havrettens regler for maritim grensesetting og teoretiske perspektiver på internasjonal politikk, studerer oppgaven Russlands opptreden i forhold til forhandlinger. Å forstå hvordan Russland opptrer, og hvorfor Russland opptrer slik, kan belyse noe av det som gjør at grensene forblir uavklarte. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1889 |
| Abstract: | The Scotland Act 1998 created the Scottish Parliament and Executive. The First Minister of Scotland is the head of the Scottish Executive. Since 2001, Jack McConnell has been the First Minister of Scotland. In this Master’s Thesis I present an analysis of six speeches made by Jack McConnell between 2003 and 2006, to see if he is establishing a political discourse that contains an image of Scotland as an autonomous political unit. It seems from the evidence of those six speeches that the First Minister of Scotland is not establishing a political discourse that contains an image of Scotland as an autonomous political unit. To help explain the First Minister’s decision not to create an image of Scotland as an autonomous political unit my work draws on three hypotheses. These three hypotheses are the political party constraint, the political constraint and the financial constraint hypothesis. Discourse analysis is the methodological approach, with the work of Laclau & Mouffe and their concept of ‘hegemony’ as the centrepiece of the analysis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/448 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no