Now showing items 1-20 of 100
Next Page| Abstract: | Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3819 |
| Abstract: | Oppgaven har som mål å belyse arbeiderkvinners hverdag på det ensidige industristedet Sulitjelma (Sulis), og endringer i perioden 1900 til 1930. Fire kvinnegrupper er valgt ut: kokkene, skeiderskene, hushjelpene og husmødrene. Skeiderskenes arbeidsoppgave var å skille malmklumpene ut fra gråsteinen som kom ut av gruva. Arbeiderkvinnenes arbeid og livsvilkår blir sett i relieff til endringene i samfunnet generelt og det lokale samfunnet spesielt. De største endringene skjedde for skeiderskene, som hadde sitt arbeid i selve produksjonen. Kvinnene med oppgaver innen omsorg og renhold, hadde mer stabile forhold rundt seg. Bedre boligstandard var viktige endringer her. Kvinnenes hverdag blir også sammenlignet med hverdagen i småsamfunn i regionen ellers, fiskerbondesamfunn. Forholdene på det moderne industristedet ble etter hvert på mange områder betydelig bedre enn på ”landet”. Et tredje og siste perspektiv på kvinnenes hverdagsliv, er deres situasjon i klassesamfunnet. Kvinnene opplevde ulikheter, men ikke i den grad at de tok til motoffensiv. ”Alle hadde det jo på samme måte”, så da ble det ikke så opprørende. Men det var store klasseforskjeller i samfunnet. Det er i stor grad brukt muntlige kilder for å kommer nær arbeiderkvinnene. Stilen i oppgaven er da også slik at enkeltindividene slipper fram. Temaene er fra hverdagslivet, både når det for eksempel gjelder politisk deltakelse og mer intime forhold i forbindelse med sykdom. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1195 |
| Abstract: | Hvilke endringer foregikk i fiskerinæringen i Finnmark under den tyske okkupasjonen når det gjelder fangstmengder, deltakelse i fisket, teknologi og økonomiske forhold? Det er hovedspørsmålet i denne oppgaven. Oppgaven består av sju kapitler, som viser utviklingen i fiskerinæringen i fylket i mellomkrigsårene, den tyske og norske fiskeripolitikken i krigsårene, utvikling i fangstmengder og deltakelse i fisket i de forskjellige fiskeriene i Finnmark, den økonomiske utviklingen, endringer i fiksekjøper- og tilvirkerledd – og endelig den tyske filetfabrikken i Hammerfest. At Norge ble okkupert, måtte nødvendigvis føre til store forandringer for fiskerinæringen. Omtrent 90 prosent av de norske fiskefangstene gikk til eksport, og krigsutbruddet førte til at den normale eksporten opphørte. Oppgaven viser hvordan de økonomiske endringene i krigsårene dels var knyttet til okkupasjonsmaktens målrettede politikk for å utnytte norske fiskeressurser til sine formål, og dels til hvordan endringene har sammenheng med krigshandlingene og den militære oppbyggingen i Finnmark. Den tyske fiskeripolitikken overfor Norge gikk ut på å få kontroll over størst mulig del av de norske fiskeressursene. Denne politikken var delvis styrt av umiddelbare forsyningshensyn, men tyskerne hadde også et mer langsiktig perspektiv. Norsk fiskerinæring skulle innlemmes i die Großraumwirtschaft, som var den planlagte nyordningen av Europa under tysk ledelse. Sammenlignet med perioden før den andre verdenskrig ble fisk og fiskevarer også mer vanlig i norske husholdninger. I tråd med den tyske fiskeripolitikken ble det etablert flere tyskeide frossenfiskfabrikker i Norge, blant annet på Fuglenes i Hammerfest. Den baserte seg på ferskt råstoff som var ført til Hammerfest med føringsfartøyer gjennom innkjøpsorganisasjonen Fischeinkaufgemeinschaft Norwegen. For fiskekjøperleddet i Finnmark medførte endringene at mange i stor grad sluttet å produsere tørrfisk og saltfisk. Istedenfor gikk de nå over til å pakke iset, ferskt råstoff som ble fraktet til den store filetfabrikken i Hammerfest. Arbeidskraften ved denne fabrikken var i hovedsak tvangsutskrevne kvinner fra Ukraina. Store endringer skjedde også med fiskerne. Mange forvant ut av yrket, og tok seg arbeid i land, fordi knapphet på drivstoff, redskaper, agn og andre problemer vanskeliggjorde det å være fisker. Men for dem som fortsatte å fiske, økte fiskeprisene betydelig. Enkelte fiskere fikk også økte inntekter gjennom fraktfart. I stor grad kvittet fiskerne seg med sine gjeldsbyrder som en følge av de økonomiske endringene. Fangstmengdene totalt gikk ned i fisket i Finnmark i krigsårene. Innen fiskeriene i vinterhalvåret forsvant de tilreisende fremmedfiskerne. Sommerfisket tok seg imidlertid opp, fordi det nå ble muligheter for å få avsetning på seifangstene. Årsaken til dette var at sei nå ble anvendt som råstoff til filetproduksjonen. Flere av endringene i fiskerinæringen i Finnmark peker framover mot etterkrigsårenes modernisering. På det økonomiske området førte okkupasjonstiden fiskerne ut av mellomkrigstidens fattigdom. Det ble innført moderne fryseteknologi. Dessuten fikk fiskernes salgslag sitt gjennombrudd. Samtidig er det sterke elementer av brudd mellom krigstid og etterkrigstid, ikke minst på grunn av nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms fra og med høsten 1944. |
| Description: | Dokumentet er en hovedfagsoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2219 |
| Description: | Dette er ei hovudfagsoppgåve |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4163 |
| Abstract: | Hovedoppgaven handler om historiebegrepet og historiesynet til Gerhard Schøning (1722-1780). Schøning var påvirket av tankegods fra den franske opplysningen, men han var også svært opptatt av den svenske patriotiske tradisjonen som går under benevnelsen gøtisisme. Innen gøtisismen fantes særpregede oppfatninger av den nordlige naturen som Schøning tok opp til kritisk vurdering. Hovedoppgaven ser nærmere på den koblingen Schøning gjorde mellom den nordlige naturen som fysisk livsmiljø og det norske folks historie, og drøfter hva slags vitenskapelige og religiøse impulser som medvirket til den omvurderingen av nordområdene som fant sted i løpet av 1700-tallet, og som kom så sterkt til uttrykk hos han. Gjennom hovedverket Norges Riiges Historie (1771–1781), men også gjennom mange andre grunnleggende arbeider, etablerte Schøning seg som den fremste autoriten på norsk historie. Det var også han som utarbeidet den norske innvandringsteorien som ble så sentral – både i hans samtid, og i ettertiden. Hovedoppgaven drøfter innvandringsteorien inngående, men søker også å avdekke hvordan den ble bearbeidet av Rudolf Keyser og P. A. Munch, og hva som er årsakene til at det i 1860-årene ble uholdbart å opprettholde den. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2914 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3329 |
| Abstract: | Spitsbergen fra ingenmannsland til del av Norge - telekommunikasjoner som politisk virkemiddel? Det var initiativet fra Arctic Coal Company (ACC) som førte til oppretting av et radiotelegrafisamband til Svalbard i 1911, og ACC var meget aktive i prosessen. ACC drev en kullgruve i Longyear City og søkte om konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Nord-Norge, men det var utenkelig å gi en slik konsesjon til et utenlandsk selskap. Norge kunne selvsagt ha bygget Hammerfest-stasjonen, og amerikanerne den på Spitsbergen, men Norge ønsket å bygge begge to og krevde at amerikanerne brukte dem. Amerikanerne på sin side kunne ha bygget stasjonen på Spitsbergen uavhengig av hva Norge gjorde, men de måtte ha noen å kommunisere med. Avstanden til USA var f.eks. 4000 km., mens avstanden til Hammerfest-området bare var 800 km. Datidens teknikk med gnistsendere på langbølge krevde kraftige sendere for å nå frem over store avstander. Etablering av en norsk radiotelegrafstasjon var nok ikke tuftet på forretningsmessige kriterier, og selv om Norge bedyret det motsatte, mente mange at Norge hadde politiske motiver for å investerte 390.000 1911-kroner i et ingenmannsland. Fra Stortinget godkjente bygging av en radiotelegrafstasjon på Spitsbergen 3. mai 1911, gikk det bare et par måneder før arbeidet med Spitsbergen Radio var i gang. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4633 |
| Description: | Presentation at the 1st annual Forum for Development Cooperation with Indigenous Peoples, which commenced the 6th-7th of November 2000. The Centre for Sámi Studies hosted the conference at the University of Tromsø, Norway. Full conference report available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/3004 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3105 |
| Abstract: | Hovedfokus i oppgaven er hvordan tradisjoner fungerer som kontekster for formidling av kulturelle verdier i et sørsamisk miljø. På bakgrunn av feltarbeid på Sameskolen i Hattfjelldal presenteres kontekster som er sentrale i den sørsamiske kulturen i området. Disse er historie, slektskap, gamme-skikker, landskap, reindrift og duedtie (handtverk). I disse kontekstene formidles verdier gjennom en dynamikk mellom innskrevet (språklig) kunnskap og inkorporert (kroppsliggjort) praksis. I oppgaven eksemplifiseres det hvordan verdier som var knyttet til den gamle livsformen basert på selvberging av utmarksressurser i dag idealiseres som forbilledlige tenke- og handlemåter. Den historiske forståelsen gjennomsyrer alle kontekstene, og har nedfelt seg i en kollektiv hovedfortelling. I hovedfortellingen struktureres enkelthendelser til en sammenhengende helhet, som bekrefter et kollektivt verdisyn. Den enkelte innskriver sin livshistorie i den kollektive hovedfortellingen, samtidig som hovedfortellingen virker som et kognitivt mønster over de kulturelle symbolene som individer fortolker seg selv gjennom. Man lever ikke i fortiden, men man bruker fortiden som retningslinje for å holde seg innenfor en kollektiv kulturtradisjon.
Teoretisk anvendes det tre utfyllende perspektiver. Filosofen Ricoeur fokuserer på det innskrevnes betydning som symbolspråk for individuell og kollektiv selvfortolkning. Sosialantropologen Ingold fokuserer på den inkorporerte praksis som grunnleggende i formidling av kontekstavhengig, erfaringsbasert kunnskap. Sosialantropologen og hermeneutikeren Connerton fokuserer på det inkorporertes rolle i formidling av en kollektiv hukommelse, og hvordan det innskrevne og det inkorporerte representerer to ulike kunnskapsformer som fungerer ulikt i endringsprosesser i et samfunn. |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2511 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3352 |
| Abstract: | I oppgaven drøftes teoretiske og metodiske aspekter ved bruk av muntlige kilder som inntak til identitet i en historievitenskapelig sammenheng. Oppgaven tar utgangspunkt i en hypotese om at personlige og sterkt subjektive fortellinger som muntlige kilder ofte er, egner seg til analyse av selvforståelse. Drøftingene i oppgaven er basert på femten intervjuer med to generasjoner tromsøbeboere som var aktive i byens unge musikkmiljø henholdsvis på 1960-tallet og i år 2000. Intervjuene er del av et materiale som ble samlet inn i forbindelse med prosjektet "Ungdom - musikk - møteplass" ved Perspektivet, Tromsø bymuseum. Med utgangspunkt i intervjuene fra ungdomsprosjektet drøftes tre aspekter som kan sies å særtegne muntlige kilder: Det forskerinitierte, bearbeiding av minner over tid og retrospektiv framstilling av opplevelser, og det auditive eller hørbare ved kildene. På hvilke måter kan disse særtrekkene ved muntlige kilder sies å være et problem for historikeren som studerer identitet? Kan særtrekkene sies å være ressurser i studiet av identitet? Den første gjennomgangen av kildene bekreftet hypotesen om at kildenes styrke ligger i at de gir et innenfraperspektiv på fortida som åpner for en analyse av selvforståelse, holdninger og normer. Gjennomgående har analysen av de muntlige kildene fra ungdomsprosjektet vist at en konstruktivistisk posisjon gir et fruktbart utgangspunkt for bruk av muntlige kilder som inntak til identitet. Dette henger for det første sammen med at studieobjektet vanskelig kan analyseres løsrevet fra kommunikasjonen mellom informant og intervjuer. Intervjueren spiller en avgjørende rolle i forhold til hva slags representasjoner av identitet som nedfeller seg i de muntlige kildene. Kildene må forstås som dialoger og sosial interaksjon, heller enn som monologer fra informantenes side. Kildene er dialoger ikke bare i kraft av den uttalte, hørbare kommunikasjonen mellom informant og intervjuer, men også i kraft av at de to fortolker hverandre ut fra hvordan de forstår hverandres sosiale identitet og roller i intervjusituasjonen. Intervjuerens medskapende rolle betyr imidlertid ikke at kildene er uinteressante som inntak til informantenes selvforståelse; tvert imot viser materialet at intervjuerens hovedutfordring ikke ligger i å begrense sin egen deltakelse i intervjusituasjonen, men i å delta på en måte som er tilpasset den enkelte informanten og situasjonen. 1 Den konstruktivistiske posisjonen henger for det andre sammen med en forståelse av at informantenes framstillinger er del av en retrospektiv fortolkningsprosess hvor informantene bearbeider og strukturerer minner om fortidige opplevelser. Når kildene ble lest med blikk for overordnet struktur og meningsskaping kom det fram at informantene har bygd opp sine framstillinger som svar på et implisitt ”hvorfor”, - informantene ikke bare forteller om, men også forklarer den delen av deres liv som er knyttet til musikk og ungdomstid. Analysen antyder at informantenes personlige ”hvorfor” legger føringer både på hva de forteller om og hvordan. Det er trolig mange forhold som ikke tematiseres av informantene i intervjuene fordi informantene opplever at de har liten relevans eller forklaringskraft i forhold til det overordnede ”hvorfor” som fortellingen skal svare på. Ettertidig bearbeiding sies å være både et problem og en ressurs for bruk av kildene i et studium av informantenes selvforståelse som ungdom på 1960-tallet: Kildene viser at de av informantene som har bearbeidet og fortolket minner om forhold i Tromsøs ungdomsmiljø på 1960-tallet i voksen alder også er de som i størst grad aktiviserer minnene i intervjusituasjonen. Empirien fra ungdomsprosjektet illustrerer hvordan minner bevares gjennom bearbeiding og fortolking, samtidig som de forandres. Analysen har også vist at de muntlige kildene har et eget meningsbærende lag som ligger i det auditive. Dette betyr at kildene i stor grad må høres for å forstås. Mye av meningsfylden i informantenes fortellinger, og også mye av den sosiale interaksjonen mellom informant og intervjuer ligger i kildenes auditive form. Et siste poeng i oppgaven er at de muntlige kildene har en sterk virkningshistorisk dimensjon; når intervjueren ber informantene om å fortelle, bidrar hun til en selvreflekterende prosess som virker tilbake på studieobjektet, informantenes selvforståelse. Å fortelle om opplevelser i fortida er bearbeiding og forklaring på et grunnleggende, identitetsskapende plan for informantene. Slik sett kan man si at i arbeidet med muntlige kilder gjør historikeren mer enn å samle inn informasjon om fortida; gjennom intervjuer griper historikeren inn i en ikke avsluttet virkelighet, og bidrar gjennom sitt arbeid til en lokalhistorisk prosess med å fortolke og innlemme minner om fortida i en meningsbærende og identitetsskapende kollektiv framstilling. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1872 |
| Abstract: | På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet forlot millioner av mennesker Europa for å starte et nytt liv i Amerika. Mange nordmenn ble også rammet av ”amerikafeberen”. Med seg hadde de tradisjoner og språk, og i kombinasjon med amerikansk samfunn og livsstil ble en særegen norskamerikansk kultur skapt. ”Det norske Amerika”, som hadde sitt geografiske tyngdepunkt i Øvre Midtvesten, rommet mange forskjellige typer institusjoner og organisasjoner. Den norskamerikanske bygdelagsbevegelsen vokste frem i årene etter 1900. Bygdelagene var foreninger for immigranter med felles geografisk opphav i Norge. De nordnorske utvandrere stiftet Nordlandslaget. Oppgaven omhandler Nordlandslaget og dets virksomhet i perioden 1908-1945. Dette omfatter blant annet årsstevner, innsamlingsaksjoner, rekruttering, deltagelse på stor norskamerikanske tilstelninger og publiseringsvirksomhet. Nordlandslaget samlet inn penger til en rekke nordnorske formål, blant annet til en redningsskøyte, tuberkulosesanatorium og til skole for ”verdige trengende”.I Nordlandslaget ble det fokusert på en rekke symboler som fungerte som manifestasjoner av lagets og medlemmenes nordnorske identitet. Det rettes fokus mot de viktigste av disse symbolene, både de fysiske og de som kom til uttrykk gjennom språk og metaforer. Her finnes viktig informasjon om lagets og medlemmenes identitetsmessige forankring. Oppgavens hovedproblemstillinger er å undersøke hvordan laget og medlemmene tolket sin nordnorske bakgrunn, og hvordan den nordnorske identiteten – eller oppfatningen av den — ble synliggjort i undersøkelsesperioden. Studien viser at Nordlandslaget bevisst brukte en rekke symboler som medlemmene kunne samle seg om. Disse hadde røtter i den nordnorske kystkulturen, nærmere bestemt fra strekningen Helgeland til Tromsø. Fembøringen var Nordlandslagets fremste symbol. Nordlandslaget måtte tilpasse seg skiftende samfunnsforhold. Den nordnorske identiteten, slik den kom til uttrykk i Nordlandslaget, endret seg og tok inn over seg noen av de kravene omverdenen stilte. Til tider var det nordlendingenes rolle som byggere av det amerikanske samfunnet som ble fremhevet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/458 |
| Description: | Utgitt som rapport 1, 1997 i Skriftserien til Høgskolen i Tromsø, avdeling for lærerutdanning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2299 |
| Abstract: | Den katolske kyrkja bygde utover i mellomalderen opp eit avansert lovverk for alle type saker ho meinte høyrde henne til. Denne lovgjevinga blir felles omtala som kanonisk rett, og i samspel med den verdslege retten vart han ein integrert del av lovverket i dei kristne landa utover i høg- og seinmellomalderen. Lovgjevinga fekk sine lokale tilpassingar, og kristenrettsbolkane i dei gamle norske landskapslovene spende over ei rekkje ulike område. Det er dei sokalla "store" kristenrettssakene som handlar om kyrkjas bod og lære eg ser på i oppgåva; om ekteskap, ekte fødsel og seksuelle lovbrot. Desse kristenrettssakene har konsekvensar for både høg og låg i samfunnet, og dei heng særleg saman av di dei ofte både reiser og svarar på spørsmål omkring arv og eigedom – noko som er avgjerande for mellomaldermennesket si stilling og tilhøyrsle i samfunnet. Kva for motivasjon hadde ulike aktørar for å taka kristenrettssaker til tings og til torgs? Var det kyrkjelojalitet og religiøs overtyding eller kjærleik, politikk, arv og arbeid? Arv gjeld jord, og jord var ein knapp ressurs som utgjorde grunnlaget for dei materielle verdiane til mellomaldermenneska. Men kunne ynsket om nåde for det ævelege livet vera sterkare enn verdslege ynske i dette livet? Korleis reagerte folk når desse verdiane kom i konflikt med einannan? Gjorde dei absolutte val, eller manøvrerte aktørane på ein mellomveg der det kunne takast omsyn til både det åndelege og materielle? Synet på kyrkja si rolle i samfunnet vil spela inn på korleis ein vurderer dei ulike aktørane sitt manøvreringsrom mellom desse verdiane – mellom dei religiøse påboda og dei verdslege handlingane. Var ho ei kyrkje med pålegg og krav som styrde med hard hand ovafrå, eller ei kyrkje som søkte å imøtekoma behov nedafrå? Introduserte og utvikla kyrkja eit fysisk og ideologisk organisasjonsapparat som gav tilbod om åndelege svar på det ho såg på som menneskas mest grunnleggjande behov, eller er det rettare å sjå kyrkja som ein sterk, sentralisert maktutøvar som med påbod pressa sine institusjonar, reglar og ideologiar nedover folk? Kyrkja utvikla seg både i strid og samarbeid med det verdslege samfunnet i mellomalderen, og mange av vegvala, både for henne og statsmaktene, var resultat av kompromiss. Når kyrkja samlar seg om doktrinane og dogma sine, og kanonisk rett blir vidareutvikla, kan det verke som kyrkja strammar til grepet utover i perioden. Dei lovregulerte kristenrettsbrota blir fleire og fleire, og det kjem detaljerte reglar for korleis dei skal oppsøkjast og straffast. Men kyrkja mistar samstundes ein del av det økonomiske fundamentet sitt etter svartedauden, og i rettsutøvinga ser me korleis kyrkja korkje har eineveldig domsmynde eller ubetinga suksess med å få syndesåline til å fylgje Jesum krist. Men i staden for å setja opp ein motsetnad og prøve mæle styrken til kyrkja andsynes samfunnet, må ein sjå det som to sider av same sak. Kyrkja styrkjer seg av di hennar tankar og institusjonar breier seg ved at folk brukar henne, men denne individualiseringa gjer samstundes at folk utover i seinmellomalderen frigjer seg frå henne ved ei pragmatisk tilpassing til dogma. Skriftlegheit er både føresetnad og konsekvens av dette, demokratisering likeso. Bruken av det pavelege Pønitensiariatet er eit klart seinmellomaldersk trekk, og eit døme på den demokratiseringa som går føre seg ved at fleire og breiare lag tok i bruk europeiske varer, idear og institusjonar. Kvifor vart kristenrettssaker tekne til tings og til torgs? Jo, av di aktørane ynskte seg arv og arbeid, men òg av di kyrkja, gjennom kristenrettane, gav dei høve til å fremja sakene sine innanfor åndelege rammer. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/649 |
| Abstract: | Seid ble i vikingtid og middelalder regnet som den sterkeste og farligste formen for norrøn trolldom. Avhandlingen tar for seg og kombinerer to hovedproblemer som har dominert forskningen på seid: forholdet mellom seid og sjamanisme, og seidmennenes tilknytning til ergi – umandighet og skam. Oppgaven innledes av en gjennomgang av feltets forskningshistorie, og etterfølges av to kapitler der bruken av de skriftlige kildene og begrepet sjamanisme diskuteres. Kap. 5 er grundig og til dels funksjonsrettet analyse av seid som mytohistorisk praksis og av de ulike aspektene ved utøvelsen. Kap. 6 analyserer og diskuterer de seidkyndiges rolle og praksis i lys av den samfunnsmessige konteksten, med fokus på føringene og restriksjonene på utøvelsen av seid. Her trekkes både liminalitet, kjønnsrollemønstre, nid (ritualiserte fornærmelser) og mytiske strukturer inn, samt samisk-norrøne relasjoner i vikingtid. Primærkildene er hovedsakelig skriftlige kilder fra middelalderen, men det refereres også til relevant arkeologisk materiale. Forklaringsmodellene knytter seg til de strengt definerte grensene mellom orden og kaos, som ut fra historiske og mytologiske kilder framstår som sentrale karakteristika ved norrøn samfunns- og tankestruktur. Kaos representerer det ukjente og ukontrollerte, og representerer slik en fare for den idealiserte samfunnsordenen både på et praktisk og mer strukturelt plan. Samtidig er denne sfæren en nødvendig kilde til impulser, forandring, nye muligheter og skjult kunnskap. Ambivalensen til kaos kommer til syne i forholdet til og struktureringen av seid. Samtidig knyttes restriksjonene mot mannlige utøvere til en krigerideologi der trolldom på linje med gift- og snikmord regnes som umandig og æreløst – delvis for å trygge en elite hvis makt er basert på våpen og økonomiske ressurser. Tabuene og restriksjonene anses å ha vokst fram i løpet av jernalderen, i takt med etableringen av en krigerelite. Seidens sterkt sjamanistiske preg muliggjorde bruken av samisk kompetanse på dette feltet og tydeliggjør kompatibiliteten mellom de to folkegruppenes verdensbilder, som også ga seg utslag i nær interaksjon på andre områder. Seid anses likevel ikke som et ”lån” fra samene, men som en arv fra et sjamanistisk kulturkompleks med røtter i en mer naturnær fortid. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4671 |
| Description: | Presentation at the 6th annual Forum for Development Cooperation with Indigenous Peoples, which commenced in 2005. The Centre for Sámi Studies hosted the conference at the University of Tromsø, Norway. Full conference report available at http://hdl.handle.net/10037/2999 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3225 |
| Abstract: | In the years 1768-1770 an expedition lead by the Austrian/Hungarian astronomer and Jesuit Father Maximilian Hell travelled to Vardø in the northernmost part of Norway. The main objective of the expedition was to observe the transit of Venus in June 1769. However, scientific investigations in several other fields were also performed, among them observations of the magnetic declination. From the original Latin manuscripts a two months series of declinations in Vardø as well as a number of observations carried out on the return voyage from Vardø, have been extracted. Methods of observations are described. The manuscripts on which the work is based are reproduced in the report. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2392 |
| Abstract: | Tromsø byr var på 1850-tallet møtested for de tre store norske vekkelsesbevegelsene i samtiden: den lammerske, johnsonske og læstadianske vekkelsen. I Tromsø ble hele byen preget av disse gruppene og uenigheten mellom dem. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2225 |
| Abstract: | Mastergradsavhandlingen Historiene om norsken, svensken og dansken. En komparativ undersøkelse av de skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier og konteksten disse ble utformet i er i hovedsak en todelt komparativ analyse. I introduksjonskapitlet etableres premissene for avhandlingen, problemstillinger presenteres og den tidligere forskningen på feltet gjennomgås. Kapitlet følges av et bakgrunnskapittel der den jordiske karrieren til de tre skandinaviske helgenkongene St. Olav (tidlig på 1000-tallet), St. Knut (mot slutten av 1000-tallet) og St. Erik (på midten av 1100-tallet) gjennomgås. Kapitlet behandler også eventuell kultisk aktivitet knyttet til de tre helgenkongene i tiden før lidelseshistoriene utformes på ulike deler av 1100- og 1200-tallet i de tre skandinaviske landene. Det første drøftingskapitlet tar for seg de tre skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier, og sammenligner de forskjellige aspektene ved disse kildene. Selv om også lidelseshistorienes historiske opphav, forhold i tid til den omtalte helgenkongens død, og selve tekstenes omfang og utforming behandles, er hovedvekten i dette kapitlet på komparasjonen av hva lidelseshistoriene fra Danmark, Norge og Sverige sier om sin konge i forhold til hva de andre sier. Framstillingen kildene gir av de tre helgenkongenes personlige tro, religiøsitet, kongegjering og framferd drøftes grundig, og spesielle egenskaper ved de ulike lidelses-historiene konstateres. Endelig avsluttes kapitlet med en sammenligning av samlingen av mirakler som er tilknyttet hver av de tre helgenkongene. Denne behandlingen er i stor grad basert på de samme stegene som analysen av lidelseshistoriene, men med noen unntak. Det andre diskusjonskapitlet tar den politiske og religiøse konteksten lidelseshistoriene utformes i nærmere i øyesyn. Først gjennomgås den historiske utviklingen i de tre ulike tidsperiodene som er definert ut fra når lidelseshistoriene skrives (ca. 1095-1125 for Danmark, ca. 1150-1185 for Norge og ca. 1250-1300 for Sverige), med spesielt hensyn på det politiske og det religiøse forløpet. Deretter beskrives styrkeforholdene mellom de involverte institusjonene kort. Med en historisk bakgrunn etablert, flyttes fokus til å se nærmere på de ulike aktørene i den utviklingen som lidelseshistoriene var en del av, og hvilke motiver disse aktørene hadde for sine handlinger i løpet av den definerte perioden. I all hovedsak er det kongemaktens og kirkens foretagender og de to institusjonenes motiver som diskuteres. Som i komparasjonen av lidelseshistorienes framstilling av de tre helgenkongenes egenskaper og framferd, er hovedfokus på hva det er som er unikt med kongemaktens og kirkens handlinger i de tre kontekstene, og skiller utviklingen i Danmark, Norge og Sverige fra hverandre. Til slutt sammenfattes avhandlingens funn i et konklusjonskapittel. Først presenteres de viktigste forskjellene og de mest slående likhetene mellom hvordan de tre helgenkongene framstår slik de blir presentert i sine tidligste lidelseshistorier. Deretter konstateres det hvilken status de ulike helgenkongekultene hadde når lidelseshistoriene ble en del av kulten. Endelig veies de ulike egenskapene ved den politiske og religiøse konteksten som de ulike lidelses-historiene trådde fram i opp mot hverandre. Det konstateres at det både finnes store og små forskjeller og likheter mellom de ulike tidsperiodene, men at det til tross for de mange variasjonene eksisterer noen felles, grunnleggende motiver og ønsker som gjør at kirken og kongemakten finner sammen i helgenkongekulten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/472 |
Now showing items 1-20 of 100
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no