Browsing Mastergradsoppgaver i dokumentasjonsvitenskap by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for kultur og litteratur
- Mastergradsoppgaver i dokumentasjonsvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i dokumentasjonsvitenskap by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i dokumentasjonsvitenskap by Author
Previous Page
Now showing items 2-11 of 11
-
Baumann, Michael (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Oppgaven er skrevet med to formål. Det første er diskusjonen av begrepet tegneserie og innføringen av et bredere bildefortellingsbegrep. Det andre formålet er en drøfting og utprøving av dokumentasjonsvitenskap som metode i analyse av tegneserier og bildefortellinger. I oppgaven drøftes det problematiske forholdet mellom tekst og bilde i kunst- og kulturhistorien. Videre blir tegneseriens definisjons- og forskningshistorie undersøkt. Undersøkelsen viser at begrepet tegneserie er et problematisk og unøyaktig begrep, og dette har hemmet mediets etablering som akademisk forskningsobjekt. Forfatteren argumenterer så for at tegneserien burde betraktes som del av et overordnet estetisk prinsipp, nemlig bildefortellingen. Deretter introduseres dokumentasjonsvitenskapelig metode, og metodens egnethet som analyseverktøy i forskning på bildefortellinger undersøkes. Videre følger en analysedel bestående av tre bildefortellingsanalyser. Tegneserieheftet "Mjau Mjau 3" av Jason, tegneseriebloggen "tokyoblog" av Dirk Schwieger og en utgave av "Donald Duck & Co" er analyseobjektene. I analysen vektlegges det gjensidige avhengighetsforholdet mellom bildefortellingenes produksjons- og reproduksjonskompleksene og fortellingenes form og innhold. Forfatteren konkluderer med at dokumentasjonsvitenskapelig metode egner seg til analyse av tegneserier, spesielt fordi dokumentasjonsvitenskap sidestiller mediene bilde og tekst og tar hensyn til materielle og sosiokulturelle aspekter i produksjon og resepsjon av bildefortellinger. URI: http://hdl.handle.net/10037/1072 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.307Mb) -
Csipa, Antal (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2011)[+][-]
Abstract: Jeg belyser i denne oppgaven hvordan digitalisering av Friis’ Etnografiske Kart over Finnmarken kan være gjennomførbar, for at kartbrukere skal kunne tolke ustandardiserte tegn på en hensiktsmessig måte. I en praktisk del diskuterer jeg den beste metoden for en vellykket digitalisering, når det gjelder filformater og valg av teknologi. Jeg identifiserer de ustandardiserte tegnene som Friis brukte for å representere etnisitet og diskuterer hvilke utfordringer de representerer i tilegnelsen av den kartografiske informasjonen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4000 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.374Mb) -
Dahl, Ingvill (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2007)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven har jeg sett på hva studenter gjør og hvordan de tenker i forhold til kildekritikk. Funnene mine viser at kunnskap om kildekritikk og praktiske ferdigheter knyttet til kildekritiske vurderinger mangler i stor grad i dag. Forskningen viser at informasjonssøking er en rutinemessig aktivitet som styres og organiseres på den måten vi tidligere har foretatt den på. Dette betyr at de erfaringer og den kunnskap vi opparbeider oss gjennom utdanningssystemet som regel vil henge med oss resten av livet. Dette betyr at kunnskap om og øving i kildekritikk må skje så tidlig som mulig. Den nye læreplanen Kunnskapsløftet har tatt høyde for dette, men innefor lærerutdanningen har ikke hatt dette vært uttalt som et prioritert område. De lærerne som allerede er ferdig utdannet har også i liten grad hatt undervisning om dette. For lærerutdanningsinstitusjonene blir det derfor en oppgave å få dette temaet integrert i sine studieplaner. Forskningen viser også at informasjonssøking er en prosess som starter ut med en grunnleggende følelse av usikkerhet. Gjennom læringsteorier ser vi at studenter konstruerer ny kunnskap med utgangspunkt i sine tidligere erfaringer. Vi må derfor sørge for at studenter får egne praktiske erfaringer med informasjonssøking og med å gjøre kildekritiske vurderinger. Her har bibliotekenes opplæringsprogrammer en stor utfordring. I min undersøkelse har jeg funnet at studentene har stor tiltro til biblioteket som institusjon. Svært mange av studentene mener at dokumentene i et bibliotek har vært gjennom en kvalitetskontroll og at dette gjør at de ikke selv trenger å gjennomføre kildekritiske vurderinger til dem. Min undersøkelse er ikke representativ og jeg kan derfor ikke påstå at dette er en oppfatning som deles av mange av studentene i Norge. Som tendens er dette likevel interessant og utfordrende for bibliotekene. Er det slik vi driver vår samlingsutvikling? Er det slik at de bibliotekansatte kan gå god for innholdet i alle dokumentene vi tilbyr? Jeg mener dette er et umulig og heller ikke et ønsket prosjekt for bibliotekene. Folkebiblioteket har gjennom loven en forpliktelse til å fokusere på både kvalitet, allsidighet og aktualitet i sin samlingsutvikling. Utdanningsbibliotekene skal sørge for at det finnes en variert samling som viser hele kunnskapsallmenningen og ikke minst at det eksisterer uenighet og usikkerhet blant forskere. Brukeropplæringsprogrammene bør kanskje utvides til også å inneholde noe om hvordan biblioteksamlinger utvikles og hvilke prinsipper som ligger til grunn for samlingsutvikling. Gjennom dokumentasjonsvitenskapelige drøftinger i oppgaven har jeg flere ganger gjentatt at studentene ser ut til å mangle grunnleggende kunnskap om hvordan dokumenter skapes. Denne mangelen på kunnskap gjør studentene mindre i stand til å gjøre gode kildekritiske vurderinger. Jeg vil derfor igjen oppfordre bibliotekene til å se nøye på sine programmer for brukeropplæring og innlemme produksjonsfasen av dokumenter som tema i disse. I min egen litteratursøking fant jeg under arbeidet med denne oppgaven en artikkel som presenterte en modell for hvordan kunnskap framskaffes gjennom forskning over år. Modellen gir samtidig en oversikt over alle de ulike dokumentasjonsformene forskeren benytter seg av underveis i prosessen. Denne modellen tror jeg kan være et fruktbart utgangspunkt for en undervisning som skal ha fokus på hvordan dokumenter skapes. Description: Hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/1074 File(s) in this item: 2
Errata.pdf (17.16Kb)hovedfagsoppgave.pdf (604.5Kb) -
Enger, Magnus (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Dec-2005)[+][-]
Abstract: The evolution of scholarly documentation is discussed in light of the theory of the "ecology of documentation". The OAI-PMH is presented, and a survey of features found in existing service providers/overlays is presented. A prototype overlay incorporating features of wikis and "tagging" is presented along with some thoughts on how overlays may evolve and differentiate in the future. URI: http://hdl.handle.net/10037/166 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.073Mb) -
Frantsvåg, Jan Erik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: While Open Access publishing is beneficial to science, it is not beneficial to perform Open Access publishing in an inefficient way. I have here tried to study some aspects of how OA publishing works with a view to find out if it is organised efficiently. Both when it comes to uptake of advertising as a source of income, and how it is exploited; and when it comes to how the OA publishing industry is organised I find clear signs of inefficiency. URI: http://hdl.handle.net/10037/3386 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (353.7Kb) -
Refsdal, Maria (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2010)[+][-]
Abstract: This thesis examines peer review at the University of Tromsø (UiT). It focuses on how much time is spent on reviewing at this particular institution, in addition to examine the researchers’ opinions on several aspects of peer review. It starts with a theoretical introduction to peer review, with a historical background, presentations of different models, problems and advantages in the review process, peer review’s role in the publication system etc. After this general introduction, peer review at UiT will be the main point of interest. The method used for data collection was a survey, with an online questionnaire sent to researchers at UiT. Key findings from the survey are that 69% of the respondents are active reviewers (did one or more reviews annually), and altogether, these reviewers carry out 1850 reviews annually. This makes an average of 4.9 reviews per active reviewer. Average time spent per review was 7.8 hours, and the total number of hours spent on reviewing annually by the respondents amounted to 12 614 hours. The number of hours for UiT as a whole should be higher, since many researchers did not respond to the survey. While priority given to peer review is relatively high, 26% of the requests to review are declined. Few researchers have received courses and training, while some, especially new and inexperienced reviewers, would like courses and training. All over, many researchers want reviewing to become included in the performance-based budgeting system, and thought peer review should be better acknowledged in their own institution, and be more visible as a part of scientific research. The findings are discussed in relation to the individual researchers, the institution, and the research community. This discussion shows that there are reasons for making peer review more visible and recognized, especially considering the extensive amount of time and work spent on reviewing. URI: http://hdl.handle.net/10037/2760 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.341Mb) -
Schmidt, Kristian Hansen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2008)[+][-]
Abstract: Der udføres et tankeeksperiment hvor et HIGIs (Historisk Informationssystem med Geografisk Indgang) potentiale for arkæologifaget testes. Bilagt opgaven er en flashfil med en prototype af et sådant dokument, et interaktivt historisk atlas over napoleonskrigene. Erfaringerne fra udarbejdelsen af, og teoretiske bestemmelser om, denne bruges for at teste konceptet op imod arkæologifaget. Dettes behov bestemmes gennem en sammenligning af historie og arkæologi som videnskaber med særlig opmærksomhed på deres respektive kildebegreber, set gennem en dokumentationsvidenskabelig optik. Konceptet sammenlignes også med GIS (Geographical Information Systems) Der spørges til hvilke fortskelle der består mellem historie og arkæologifagt, og om HIGI blot skal ses som en GIS. Det bestemmes at de to kildebegreber ikke er så forskellige endda, men at metodologiske forskelle gør at de stiller forskellige spørgsmål til det. Gennem en hermeneutisk spiralbevægelse opgaven igennem, bestemmes arkæologi som en mere nomotetisk videnskab end historie, delvist nødvendiggjort af det sparsommere og mindre varierede kildemateriale de fleste arkæologer har til rådighed. Der konkluderes medat HIGI har meget at tilbyde i en arkæologisk sammenhæng, især hvis emnet bliver ved overgangen mellem historisk og forhistorisk tid. Det vil nødvendigvis være et tværfagligt projekt. Sluttelig vendes spørgsmålet fra Hvad kan HIGI gøre for arkæologi? Til hvad kan arkæologi gøre for HIGI? URI: http://hdl.handle.net/10037/1459 File(s) in this item: 2
Bilag 1 (Flash fil).zip (8.729Mb)thesis.pdf (1.355Mb) -
Solstrand, Olaf Moriarty (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: I denne avhandlinga har eg, ved hjelp av dokumentasjonsvitskapleg teori og metode, studert korleis digitale teikneseriar blir brukt i dag som sosiale og økonomiske dokument i utvikling, og kvifor dei blir brukt på denne måten. Eg argumenterer for at tidlegare teori om digitale teikneseriar har fokusert veldig mykje på teknologiske aspekt, og ser difor her på sosiale aspekt – korleis brukarane opplever mediet. I tillegg til bruk av eksisterande teori på feltet og observasjon av populære internetteikneseriar, er teksten basert på ei spørjeundersøking gjennomført blant norske internetteikneserielesarar i februar 2009. Teksten tar i hovudsak for seg tre aspekt av digitale teikneseriar: Kva slags seriar som er populære og kva som gjer desse populære, kva økonomiske løysingar som kan brukast for digitale teikneseriar, og haldningar til skjermbaserte teikneseriar – teikneseriar som er laga for skjerm og ikkje kan lesast på papir. Undersøkinga viser at brukaranes og serieskaparanes haldningar til digitale teikneseriar ikkje samsvarer med dei mange teoretikarar på feltet skisserer: Den store nyskapinga som skiljar digitale teikneseriar frå trykte teikneseriar er ikkje moglegheita til å lage store, skjermbaserte verk, men at alle har moglegheit til å lage, publisere og distribuere sine eigne teikneseriar utan at ein redaktør står mellom dei og lesarane. Dei mest populære teikneseriane er korte, gratis humorstriper, og mange av desse bruker ein humorstil som er så spesifikk at den berre fungerer på Internett. Digitale teikneseriar er ikkje lenger eit spekulativt framtidsmedium – det er ei høgst levande dokumentasjonsform som i si levetid har fått etablerte paradigme for kva brukarane ønskjer. URI: http://hdl.handle.net/10037/2029 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.170Mb) -
Sømhovd, Astrid Johanna (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: The present thesis looks at the distributed performance format in light of an emerging document model. It focuses on the possible use of a document model with artistic documentation. It starts out with an overview of the background for this thesis, introducing the institutional connections, and a short overview of distributed performance. The there's a short sub-chapter on terminology, defining and reflecting upon certain relevant terms. Here words such as documentation and performance are elaborated on. The introductory chapter is ended stating an aim for the thesis: “ examining different aspects of an artistic document in order to discuss what an artistic work is, and how to place it within the context of distributed performance”. Then the thesis goes on to focus on the theoretical foundation for the exploration, document analysis and the specific elements thereof. It then goes on to explore the arts based on the theory presented, before it goes on to studying specific artistic performances for the distributed format. The empiric part of this exploration is the participation on and observation of a set of workshops on distributed performance taking place between USA and Scandinavia during the process of writing this thesis. The thesis does not lead to any clear cut answers to what art is, but explores to a certain extent what it can be. URI: http://hdl.handle.net/10037/4020 File(s) in this item: 2
Appendix 8.pdf (78.83Kb)thesis.pdf (4.850Mb) -
Wiese, Yngvild Marie Kaarbø (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: Å vurdere troverdighet, og å stole på andre aktører er en så selvsagt del av vårt hverdagsliv at vi ofte ikke tenker over alle de situasjonene som krever at vi stoler på eksperter. For at vi igjen skal bli oppmerksomme på disse tillitsforholdene, må det ofte oppstå en tillitskrise. Ulike typer svindler og forfalskninger er eksempler på slike tillitskriser, og krisen som oppstod i kjølvannet av Bernie Madoffs enorme Ponzi-svindel viser hva konsekvensene kan bli når uærlige aktører oppnår autoritet i samfunnet. Madoff-saken fører også til at en må tenke over hvordan hvert enkelt menneskes motivasjon kan utnyttes av dyktige manipulatorer slik at vi er villige til å overse varselstegn som eventuelt måtte oppstå i ulike samhandlingssituasjoner der en har å gjøre med en autoritetsperson. Madoff-saken viser også hvor sentrale dokumenter er i etableringen av tillit, troverdighet og autoritet gjennom å kaste lys over hvordan en svindler kan villede publikum gjennom dokumentmanipulasjon. Så hva er troverdighet? Hva kjennetegner et autentisk dokument? Hvordan avgjør vi hva som er et troverdig dokument? Dette er spørsmål man kan finne igjen i en eller annen variasjon innen de fleste akademiske disipliner opp gjennom tidene. I et samfunn som blir fragmentert til stadig flere subsystemer, eller ansiktsløse ekspertsystemer, som publikum må forholde seg til, kan det bli enda viktigere å undersøke hvordan vi forholder oss til disse begrepene. Ved å bruke Niels Windfeld Lunds docembegrep og Gerard Genettes paratekstbegrep kan en få redskapene til å undersøke de ulike fragmentene som til sammen påvirker hvordan vi bedømmer troverdigheten til slike systemer og til aktørene som er tilknyttet subsystemene. URI: http://hdl.handle.net/10037/4021 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.110Mb)
Previous Page
Now showing items 2-11 of 11
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no