Browsing Mastergradsoppgaver i dokumentasjonsvitenskap by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for kultur og litteratur
- Mastergradsoppgaver i dokumentasjonsvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i dokumentasjonsvitenskap by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i dokumentasjonsvitenskap by Author
Previous Page
Now showing items 7-11 of 11
-
Refsdal, Maria (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2010)[+][-]
Abstract: This thesis examines peer review at the University of Tromsø (UiT). It focuses on how much time is spent on reviewing at this particular institution, in addition to examine the researchers’ opinions on several aspects of peer review. It starts with a theoretical introduction to peer review, with a historical background, presentations of different models, problems and advantages in the review process, peer review’s role in the publication system etc. After this general introduction, peer review at UiT will be the main point of interest. The method used for data collection was a survey, with an online questionnaire sent to researchers at UiT. Key findings from the survey are that 69% of the respondents are active reviewers (did one or more reviews annually), and altogether, these reviewers carry out 1850 reviews annually. This makes an average of 4.9 reviews per active reviewer. Average time spent per review was 7.8 hours, and the total number of hours spent on reviewing annually by the respondents amounted to 12 614 hours. The number of hours for UiT as a whole should be higher, since many researchers did not respond to the survey. While priority given to peer review is relatively high, 26% of the requests to review are declined. Few researchers have received courses and training, while some, especially new and inexperienced reviewers, would like courses and training. All over, many researchers want reviewing to become included in the performance-based budgeting system, and thought peer review should be better acknowledged in their own institution, and be more visible as a part of scientific research. The findings are discussed in relation to the individual researchers, the institution, and the research community. This discussion shows that there are reasons for making peer review more visible and recognized, especially considering the extensive amount of time and work spent on reviewing. URI: http://hdl.handle.net/10037/2760 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.341Mb) -
Schmidt, Kristian Hansen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2008)[+][-]
Abstract: Der udføres et tankeeksperiment hvor et HIGIs (Historisk Informationssystem med Geografisk Indgang) potentiale for arkæologifaget testes. Bilagt opgaven er en flashfil med en prototype af et sådant dokument, et interaktivt historisk atlas over napoleonskrigene. Erfaringerne fra udarbejdelsen af, og teoretiske bestemmelser om, denne bruges for at teste konceptet op imod arkæologifaget. Dettes behov bestemmes gennem en sammenligning af historie og arkæologi som videnskaber med særlig opmærksomhed på deres respektive kildebegreber, set gennem en dokumentationsvidenskabelig optik. Konceptet sammenlignes også med GIS (Geographical Information Systems) Der spørges til hvilke fortskelle der består mellem historie og arkæologifagt, og om HIGI blot skal ses som en GIS. Det bestemmes at de to kildebegreber ikke er så forskellige endda, men at metodologiske forskelle gør at de stiller forskellige spørgsmål til det. Gennem en hermeneutisk spiralbevægelse opgaven igennem, bestemmes arkæologi som en mere nomotetisk videnskab end historie, delvist nødvendiggjort af det sparsommere og mindre varierede kildemateriale de fleste arkæologer har til rådighed. Der konkluderes medat HIGI har meget at tilbyde i en arkæologisk sammenhæng, især hvis emnet bliver ved overgangen mellem historisk og forhistorisk tid. Det vil nødvendigvis være et tværfagligt projekt. Sluttelig vendes spørgsmålet fra Hvad kan HIGI gøre for arkæologi? Til hvad kan arkæologi gøre for HIGI? URI: http://hdl.handle.net/10037/1459 File(s) in this item: 2
Bilag 1 (Flash fil).zip (8.729Mb)thesis.pdf (1.355Mb) -
Solstrand, Olaf Moriarty (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: I denne avhandlinga har eg, ved hjelp av dokumentasjonsvitskapleg teori og metode, studert korleis digitale teikneseriar blir brukt i dag som sosiale og økonomiske dokument i utvikling, og kvifor dei blir brukt på denne måten. Eg argumenterer for at tidlegare teori om digitale teikneseriar har fokusert veldig mykje på teknologiske aspekt, og ser difor her på sosiale aspekt – korleis brukarane opplever mediet. I tillegg til bruk av eksisterande teori på feltet og observasjon av populære internetteikneseriar, er teksten basert på ei spørjeundersøking gjennomført blant norske internetteikneserielesarar i februar 2009. Teksten tar i hovudsak for seg tre aspekt av digitale teikneseriar: Kva slags seriar som er populære og kva som gjer desse populære, kva økonomiske løysingar som kan brukast for digitale teikneseriar, og haldningar til skjermbaserte teikneseriar – teikneseriar som er laga for skjerm og ikkje kan lesast på papir. Undersøkinga viser at brukaranes og serieskaparanes haldningar til digitale teikneseriar ikkje samsvarer med dei mange teoretikarar på feltet skisserer: Den store nyskapinga som skiljar digitale teikneseriar frå trykte teikneseriar er ikkje moglegheita til å lage store, skjermbaserte verk, men at alle har moglegheit til å lage, publisere og distribuere sine eigne teikneseriar utan at ein redaktør står mellom dei og lesarane. Dei mest populære teikneseriane er korte, gratis humorstriper, og mange av desse bruker ein humorstil som er så spesifikk at den berre fungerer på Internett. Digitale teikneseriar er ikkje lenger eit spekulativt framtidsmedium – det er ei høgst levande dokumentasjonsform som i si levetid har fått etablerte paradigme for kva brukarane ønskjer. URI: http://hdl.handle.net/10037/2029 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.170Mb) -
Sømhovd, Astrid Johanna (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: The present thesis looks at the distributed performance format in light of an emerging document model. It focuses on the possible use of a document model with artistic documentation. It starts out with an overview of the background for this thesis, introducing the institutional connections, and a short overview of distributed performance. The there's a short sub-chapter on terminology, defining and reflecting upon certain relevant terms. Here words such as documentation and performance are elaborated on. The introductory chapter is ended stating an aim for the thesis: “ examining different aspects of an artistic document in order to discuss what an artistic work is, and how to place it within the context of distributed performance”. Then the thesis goes on to focus on the theoretical foundation for the exploration, document analysis and the specific elements thereof. It then goes on to explore the arts based on the theory presented, before it goes on to studying specific artistic performances for the distributed format. The empiric part of this exploration is the participation on and observation of a set of workshops on distributed performance taking place between USA and Scandinavia during the process of writing this thesis. The thesis does not lead to any clear cut answers to what art is, but explores to a certain extent what it can be. URI: http://hdl.handle.net/10037/4020 File(s) in this item: 2
Appendix 8.pdf (78.83Kb)thesis.pdf (4.850Mb) -
Wiese, Yngvild Marie Kaarbø (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: Å vurdere troverdighet, og å stole på andre aktører er en så selvsagt del av vårt hverdagsliv at vi ofte ikke tenker over alle de situasjonene som krever at vi stoler på eksperter. For at vi igjen skal bli oppmerksomme på disse tillitsforholdene, må det ofte oppstå en tillitskrise. Ulike typer svindler og forfalskninger er eksempler på slike tillitskriser, og krisen som oppstod i kjølvannet av Bernie Madoffs enorme Ponzi-svindel viser hva konsekvensene kan bli når uærlige aktører oppnår autoritet i samfunnet. Madoff-saken fører også til at en må tenke over hvordan hvert enkelt menneskes motivasjon kan utnyttes av dyktige manipulatorer slik at vi er villige til å overse varselstegn som eventuelt måtte oppstå i ulike samhandlingssituasjoner der en har å gjøre med en autoritetsperson. Madoff-saken viser også hvor sentrale dokumenter er i etableringen av tillit, troverdighet og autoritet gjennom å kaste lys over hvordan en svindler kan villede publikum gjennom dokumentmanipulasjon. Så hva er troverdighet? Hva kjennetegner et autentisk dokument? Hvordan avgjør vi hva som er et troverdig dokument? Dette er spørsmål man kan finne igjen i en eller annen variasjon innen de fleste akademiske disipliner opp gjennom tidene. I et samfunn som blir fragmentert til stadig flere subsystemer, eller ansiktsløse ekspertsystemer, som publikum må forholde seg til, kan det bli enda viktigere å undersøke hvordan vi forholder oss til disse begrepene. Ved å bruke Niels Windfeld Lunds docembegrep og Gerard Genettes paratekstbegrep kan en få redskapene til å undersøke de ulike fragmentene som til sammen påvirker hvordan vi bedømmer troverdigheten til slike systemer og til aktørene som er tilknyttet subsystemene. URI: http://hdl.handle.net/10037/4021 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.110Mb)
Previous Page
Now showing items 7-11 of 11
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no