Now showing items 1-20 of 53
Next Page| Abstract: | In this master thesis, I have analyzed the development of Alice’s identity in selected adaptations of Lewis Carroll’s (1832-1898) "Alice’s Adventures in Wonderland" (1865) and compared them to the original book. I chose three adaptations, Tim Burton’s "Alice in Wonderland" (2010), the videogame inspired by this movie (2010), and the videogame "American McGee’s Alice" (2000). I have applied discourse theory, established by Ernesto Laclau and Chantal Mouffe, to explore how the discourses, which Alice encounters on her side of the border and in Wonderland, shape her identity. Language, discursive articulations in the form of exposition, and bodily experience are agents in shaping Alice’s discourses. I have applied border theory to understand how crossing over to and from Wonderland can be seen as entering a new set of discourses. I concluded that all of the adaptations, which I have analyzed, maintain several important elements and scenes, which are presented in the book and are important for Alice’s developing identity. Depending on the type of medium, the adaptations implement technological tools, which are used in presenting this major theme. The focus on Alice’s identity is maintained. However, the adaptations provide a modern perspective, compared to Carroll’s books, which are based on Victorian ideals |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3541 |
| Abstract: | Lesning av Frihetens øyeblikk (1966), Kruttårnet (1969), og Stillheten (1973) av Jens Bjørneboe med spesielt henblikk på fortellerens prosjekt. Paul Ricoeurs Time and Narrative brukes fortrinnsvis som teoretisk grunnlag for lesningen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3998 |
| Abstract: | The main focus for my thesis will be on John Banville’s Frames trilogy (2001) and the author's rendering of the limitations and possibilities of the aesthetic individual. In order to show how the tension between the aesthetic and the moral existence is illustrated by Banville’s protagonists, I have also included in my analysis certain literary and philosophical influences that I have found relevant. In chapter one I am going through central points in Søren Kierkegaard's and Friedrich Nietzsche's philosophies. I have put the emphasis on Kierkegaard's Either/Or (1843) in order to apply his discussion of his three stages of existence, the aesthetic, ethical and religious, to my analysis of Banville's trilogy. In this section I am attempting to illustrate the traits belonging to the aesthetic individual, as depicted in the character Johannes, and try to show that Kierkegaard's term of the aesthetic individual is transferable to Banville's protagonists in the trilogy. In order to show the Nietzschean element so prominent in Banville's protagonists, especially in Freddie Montgomery, I am referring to Nietzsche's early book, The Birth of Tragedy through the Spirit of Music (1872). It is my aim to show how Nietzsche's essential world-view of the lack of purpose of existence, lies at the bottom of the postmodern consciousness of Banville's characters. I am also looking at Nietzsche's Genealogy of Morals (1887) in showing how Nietzsche's view on guilt and conscience as invalid concepts converge with the protagonists' in Frames. The last part of the chapter consists of a comparison between the converging concepts of the two philosophies, my point of departure being Tom P. S. Angier's recent book Either Kierkegaard /Or Nietzsche (2006), and an initial analysis of Frames based in these ideas. In chapter two, in order to illustrate my points further, I am analysing parts of Vladimir Nabokov's Lolita (1957) and Fjodor Dostojevskij's Crime and Punishment (1866) to show how different aspects by these two classic novels can be compared to plot and characters in Frames. The emphasis here will be on the complexity of the protagonist in each of the novels, that resembles the mentality and character traits of the protagonist in Frames. Chapter three contains the sustained analysis of the trilogy. The first part explores how Banville's protagonists' relate differently to their female other, while the second part of the analysis is concerned with the protagonist's quest for essence in a world where he finds no purpose. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1343 |
| Abstract: | Avhandlinga tar for seg de folkelig aksepterte hovedpillarene innen samisk lyrikk, og også samisk litteratur som helhet, i tre forskjellige perioder i det 20. århundre. Den tidlige oppblomstringa av samisk skriftkultur tidlig i århundret, representert ved Pedar Jalvi. Kampen for anerkjennelse av samiske rettigheter på 60- og 70-tallet, representert ved Paulus Utsi. Inngangen til det post-moderne mot slutten av århundret, representert ved Nils-Aslak Valkeapää. Disse tre lyrikerne har vært pregende for hver sin periode, og har bidratt til å forme og skape samisk retorikk, både hvilken utadrettet politisk retorikk samene har ført og retorikken som har vært ført innad i det samiske samfunnet. Avhandlinga går inn i konkrete dikt av disse tre lyrikerne, trekker linjer mellom dem og problematiserer diskursen de representerer. Den ser også på hvordan diskursen utvikler seg i den kanoniserte samiske lyrikken gjennom det 20. århundre. |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3479 |
| Abstract: | This thesis will examine how colonisation has influenced the African women’s fight for emancipation and equality as depicted in Nervous Conditions (1988) by Tsitsi Dangarembga and Purple Hibiscus (2003) by Chimamanda Ngozi Adichie. Dangarembga and Adichie individually are contemporary African post-colonial writers who have drawn worldwide attention with their novels about young women’s fight to be heard and seen in their respective societies. Their stories independently depict problems such as racism, sexual oppression, religious fanaticism and cultural alienation as experienced by their characters in post-colonial Africa. The British Empire’s colonial rule in Africa lasted for more than a century and had serious consequences for its native population. Colonialism was particularly hard on the women who were made invisible in the African society. Not only were they oppressed in terms of being colonized, they were equally oppressed in their own traditional society. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4846 |
| Abstract: | Die Arbeit ist eine Zusammenfassung von den Verfolgungen der Ketzer von den ersten Jahrhunderten bis an das 17. Jahrhundert. Die Untersuchung dieser Verfolgungen zeigt, dass die katholische Kirche und vorher die Heiden und Juden immer die Ketzer verfolgten, aufgrund, dass die Ketzer von den Leuten beliebt waren, und deshalb die Macht und die Positionen der Geistlichkeit und der Obrigkeit drohten. Die Geschichte dieser Ketzer findet man in Gottfried Arnolds Kirchen- und Ketzerhistorie, die eine besondere Kirchengeschichte ist. Sie lässt die Ketzer in den Vordergrund treten, während die Geistlichkeit der offiziellen Kirche als Ketzermacher dargestellt werden. Die Kirchen- und Ketzerhistorie, die auch die KKH genannt wird, ist von einem sehr gelehrten Mann geschrieben, der seine eigene Quellen gesammelt hatte, und von niemand widersprochen werden konnte. Sie ist als eine Verfallsgeschichte der ursprünglichen christlichen Gemeinde geschrieben, die besonders nach der Zeit Konstantins immer mehr verweltlicht wurde. Arnold schob unkritisch jahrhundertealte Lehrmeinungen beiseite und revolutionierte die damalige gesamte kirchengeschichtliche Betrachtungsweise. Die KKH ist nicht wie eine Chronologie geschrieben, sie wird aber chronologisch, weil sie von Jahrhundert zu Jahrhundert geschrieben ist. Und eine durchgehende Struktur dieser Ketzergeschichte ist, dass wann immer die Umgebung der Christen ihren Glauben fürchtete, die Christen zum Ketzer gemacht und verfolgt wurden. Noch eine Struktur, die man in der KKH findet, ist, dass aus einer freien Gemeinde sich oft eine Machtstruktur entwickelte. Diese Struktur unterdrückt die ursprüngliche Mentalität der Gruppe und ausstieß diejenigen, die beständig blieben. Die Entwicklung von Gruppestruktur einer Gemeinde, ist mit Jan Assmanns kulturelle Gedächtnistheorie zu behaupten versucht. Diese Arbeit ist eigentlich eine zusammenhängende Kritik auf die Geistlichkeit der katholischen Kirche, die die Ketzer nicht duldete, weil sie ihre Macht und Ehre drohten. Aber heute gehört die Ketzergeschichte Arnolds zum Archiv, weil man von ungefähr 300 Jahre nicht von solchen Ketzer gehört hat, von denen darüber Arnold schrieb. Die Arbeit ist in zwei Teile geteilt. Erst die Einleitung, die über Arnold und sein Buch erzählt. Dann kommt der Hauptteil, wo man über unterschiedliche Ketzerverfolgungen lesen kann. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1323 |
| Abstract: | I overgangen mellom den gamle og den nye komedien i det antikke Hellas, forsvinner tre livlige virkemidler fra genren: Det obskøne, det satiriske og det fantastiske. Aristofanes’ komedier, som er de eneste bevarte verkene fra den gamle komedien, gjør utstrakt bruk av denne virkemiddeltrioen. Resultatet er en type komedie som preges av seksuelle og skatologiske ord og referanser, grov satirisering av offentlige personer, naturlover satt ut av spill og inversjon av samfunnsnormer og –regler. Den nye komedien velger andre virkemidler og Aristofanes’ potente komedieoppskrift pensjoneres. 2500 år etter den gamle komediens bortgang, kombineres de tre virkemidlene på nytt i et suksessrikt komisk konsept: Den animerte TV-serien South Park vekker oppmerksomhet og skaper kontrovers gjennom sin bruk av det obskøne, det satiriske og det fantastiske. Avstanden i tid mellom Aristofanes og South Park er formidabel, men likhetene er påfallende. Kan South Park være den nye gamle komedien? Med utgangspunkt i denne hypotesen tar masteroppgaven for seg de tre virkemidlene, for å finne ut hva som gjør dem egnet for komedie. Bruken av det obskøne, det satiriske og det fantastiske i Aristofanes’ komedier og South Park blir undersøkt og sammenlignet. I tillegg retter oppgaven oppmerksomheten mot komedieuttrykkenes kontekst, henholdsvis Dionysos-festivalen og TV-mediet, for å sammenligne rammebetingelsene for den typen komedie som skapes gjennom bruken av de tre virkemidlene. I prosessen med å avdekke virkningsstoffene i det obskøne, det satiriske og det fantastiske, henvender oppgaven seg til fagfelt som litteraturvitenskap, antropologi, filosofi, psykologi og historie. Utgangspunktet er i alle tilfeller den litterære teksten, definert gjennom et tekstbegrep tilpasset et postmoderne uttrykksmangfold. Denne oppgaven erklærer dermed både Aristofanes’ komedier og animasjonsserien South Park for litteratur. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1461 |
| Abstract: | The master's thesis discusses the german film "Gegen die Wand" ("Head-On") in relation to several notions such as: cultural memory and film's potential role as a creator of cultural memory and the role of the individual versus the role of the collective - with a special focus on turkish-german women in todays' Germany. The master's thesis also discusses the notions of language, music and sexuality, and how they are portrayed in the film. It also gives an opinion on how the turkish and german "Mythos" are being challenged in "Gegen die Wand". |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1211 |
| Abstract: | Hovudoppgåva er ei tolking av romanen Brannen av Tarjei Vesaas. Brannen er ein modernistisk roman som kom ut i 1961. Romanen handlar om den unge guten Jon som bur på hybel i eit hus, og som følgje av ei telefonoppringing gjev seg i veg ned trappene og ut og i gang med ei vandring. Vandringa fungerer strukturerande i romanen, og på denne vandringa har Jon mange opplevingar, mange skrekkelege møte med andre menneske, men også fine opplevingar innimellom. Eg har ei fleirledda problemstilling, og det første eg gjer er å tolke dei ulike møta Jon har med ulike menneske. Eg fokuserer på dei møta Jon har med jenter, og meiner at hans forhold til erotikk og jenter er ein sentral tematikk i Brannen. Han møter også ei kvinne som lar sauene døy, han møter ein som sagar ospeskiver og legg dei ut i skogen, han møter ein mann med grusbil som køyrer ned eit hus og dermed drep ein mann. Alle desse er skrekkelege møte som Jon reagerer sterkt på. Han møter også ein manngard som leitar etter ei forsvunnen jente, og nokre folk som prøver å få liv i forfrosne svaler, og desse opplevingane er meir positive for Jon. Det er gjennomgåande slik at dei uhyggelege møta må karakteriserast som ikkje-realistiske, som Jons møte med noko i sitt eige indre. Dei meir positive møta er derimot realistiske møte, og dei dannar ei ramme omkring handlinga i Brannen som startar og sluttar realistisk. Mellom møta er Jon ute i naturen, og naturopplevingane framstår som tvetydige. Jon hentar seg inn igjen mellom møta, han får kvilt seg og tenkt på alt det han opplever. Samstundes framstår naturen som noko farleg, Jon legg seg også ned for å døy, men blir berga. Eg undersøker også komposisjon og plotstrukturar i Brannen. Tidleg i romanen finn vi ein serie korte analepsar, som fortel om to jenter Jon har hatt eit forhold til i fortida. Vi får også vite litt om mora til Jon. Jon har ikkje fått til forholda til jentene, dei har begge to gått frå han. Han har også eit anstrengt forhold til mor si, som han prøvd å halde Jon borte frå jenter. Dette har han prøvd å kompensere med å grave seg ned i bøker. Eg konkluderer med at desse analepsane peikar ut ein viktig tematikk i Brannen. Jon er både svært interessert i jenter, samstundes som han er redd dei og ikkje veit korleis han skal oppføre seg. Mange har oppfatta Brannen som eit episodisk roman. Eg ønskjer å få nyansert dette synet, og peikar på mange trekk som lagar ein heilskap. Det finst to overordna plotstrukturar i Brannen, eit "plot of resolution" som får ei løysing i og med at Jon finn den bortkomne jenta, og eit openbarings- og utvklingsplot, eit "plot of revelation" som ikkje får ei løysing. Likevel ser vi at Jon utviklar seg gjennom romanen, til å bli meir open for andre menneske og til å innsjå at livet er mangfaldig. Ikkje bare godt eller vondt, men begge delar samstundes. Eit anna element som skaper heilskap, er eit gjennomgåande bildespråk, der brannsymbolikken vil vere grunnlaget. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/171 |
| Description: | Dette er en bearbeidet versjon av forfatterens hovedfagsoppgave i nordisk ved Universitetet i Tromsø, under tittelen 'Erindringens vev : en analyse av Cora Sandels Albertetrilogi' (1999). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2382 |
| Abstract: | Ved å nærlese sentrale essay i Frilufts-liv. Blade af dagboken (1916) ut fra et estetisk og etisk perspektiv, tydeliggjør jeg i denne oppgaven hvilke meningsdimensjoner som er typiske for Nansens forhold til naturen, og derigjennom også det samfunn som han selv er en del av. Nansens Frilufts-liv tilhører den retningen som på anglo-amerikansk kalles nature writing. Av min undersøkelse kommer det frem at Frilufts-liv kan sies å inngå som en del av denne tradisjonen og at Fridtjof Nansen på mange måter er det norske svaret på Henry David Thoreau, med hans bøker Walden og The Maine Woods. Nansens ulike opphold i naturen bidrar med å gi han perspektiv på, og innsikt i skyggesider ved kulturen og samfunnet. Han er bekymret for utviklingen og de vilkår mennesket lever under. Slik han ser det, fører samfunnsutviklingen til at de åndelige aspektene ved tilværelsen blir stadig mer fraværende, noe som går ut over relasjonen mennesket har til seg selv, til hverandre og til naturen. Nansen skildrer et samfunn som har havnet på feil spor, og spår katastrofale følger for menneskeheten om ikke toget endrer kurs. I Frilufts-liv tar Nansen leseren med inn i naturen for å vise at mennesket kanskje må søke det opprinnelige for å finne kimen til det som kan bygge et bedre samfunn. Livet i naturen er for Nansen synonymt med en forenklet tilværelse, som bidrar med å frigjøre mennesket fra det kompliserte i bysfæren. Bylivet kategoriseres som komplisert fordi det er preget av tids- og motejag og en uendelig strøm av nye inntrykk. Dette villeder mennesket og fører det bort fra sin egen autentisitet og personlighet. I naturen finner Nansen imidlertid rom til både fordyping og ro, en fri og ukomplisert væren, hvor det enkle livet kan dyrkes. Av mine nærlesninger kommer det frem at det er Nansens erfaringer fra Arktis som har gitt ham innsikten i verdien av det enkle. Disse erfaringene er implisert i hans syn på forholdet mellom menneske og natur, noe som preger friluftslivet som han forfekter, men også det jeg har valgt å betegne som hans ideologiske prosjekt. Arne Næss har videreutviklet denne ideologien, og idéen om forenkling er en viktig del av Næss` økosofi og dypøkologi. Nansen bidro med å forme og gi det norske friluftsliv en egenart og et ideologisk innhold, noe som revitaliseres hos flere av de norske miljøfilosofene på 1970-tallet. Det blir hevdet at naturen i vår tid avmystifiseres og i større og større omfang blir uttrykt gjennom naturvitenskapens reduksjonistiske termer. Gjennom sin inntrykksømhet viser Nansen en unik evne til å se det store i det små, og gjennom sin mythopoetiske tilnærming til naturen gjør han naturmøtet svært meningsladd. Nansen er derfor et forbilde med tanke på vår egen samtids avmystifiserte naturforståelse. Arne Næss og Fridtjof Nansen var begge opptatt av sammenhengen mellom vår eksistens og naturen og forener forbindelsen mellom menneske og natur gjennom bruk av mystikk, symbolikk og fantasi og dyp undring. De gir begge plass til en åndelig dimensjon i en høyst vitenskapelig og rasjonell verden, uten at det nødvendigvis ligger noe transcendentalt, hinsidig eller religiøst bak deres natursensibilitet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4076 |
| Abstract: | Denne hovudoppgåva er ei nærlesing av tre dikt av den amerikanske poeten Robert Bly og Olav H. Hauges omsetjingar av dei same tre dikta. Dei tre dikta av Bly er: ”Waking from Sleep”, ”Driving Through Minnesota during the Hanoi Bombings” og ”Six Winter Privacy Poems.” Desse dikta er i Hauges omsetjingar blitt til:”Me vaknar or svevnen”, ”På veg gjennom Minnesota medan dei bombar Hanoi” og ”Seks vinterdikt frå Hytta”. Gjennom nærlesing og komparasjon av originaltekstar og omsetjingar forsøker eg å gi eit bilde av det omsetjingsarbeidet Hauge har gjort med å omsetje desse tre tekstane av Bly til norsk. For å kunne vurdere dette arbeidet, har eg samanlikna det eg kjem fram til i nærlesing og –komerasjonsdelen, med sentrale omsetjingsteoriar i eit eige kapittel til slutt. Omsetjingsteoriane gjør eg først greie for i innleiinga. I avslutningskapitlet vurderer eg Hauges omsetjingar av dei tre Bly-dikta i forhold til tre sentrale omsetjingsteoriar: Den kjeldetekstorienterte, den mottakarspråksorienterte og den overføringsorienterte omsetjingsteorien. Dei omsetjingsteoretikarane som fokuserer på den kjeldespråksorienterte teorien, meiner at ei omsetjing alltid skal bli til på dei premissane originalteksten sett. Dei mottakarspråksorienterte omsetjingsteoretikarane meiner at ei omsetjing også må skje på det nye språket sine vilkår, og er desse teoretikarane er ofte mest opptatte av teksten i den omsette versjonen.Dei overføringsorienterte omsetjingsteoretikarane fokuserer på kontakt mellom kulturar og legg vekt på at ei omsetjinga kan få eit anna resultat ut i frå den tida og det rommet ho er omsett i. Gjennom ei drøftinga av Hauges omsetjingar og omsetjingsteoriane meiner eg å finne at Hauges omsetjingar av dei tre Bly-dikta i stor grad greier å yte originalteksten rettferd, men samtidig er omsetjingane til Hauge integrert i den norske kulturen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/176 |
| Abstract: | Hovedoppgaven Gjennom symbolene. Et jungiansk blikk på skapelse og det feminine er en jungiansk analyse av det norrøne gudediktet Voluspå fra Den eldre Edda, der sammenhengen mellom skapelse og det feminine i Voluspås myter blir undersøkt. Voluspå består av mange mytefragmenter. Samtida kjente til disse mytene som den moderne leser bare kan sette sammen som et ufullstendig puslespill. Jung knytter sammen de temaer og bilder som opptrer i myter og drømmer og kaller den arketyper, et begrep som binder mytiske figurer til menneskets ubevisste sjeleliv. Gjennom en analyse av symbolene i Voluspå og andre tekster der de samme mytene er gjengitt, blir mytenes psykologiske budskap tolket. Fortellinger om skapelse som forekommer i myter blir i jungiansk teori gjerne tolket som opprettelse av ny bevissthet på det personlige plan eller i en kultur på det kollektive plan. Undergang kan tolkes som sammenbrudd i en personlig psyke eller som en kulturs undergang. Det er i utgangspunktet åpenbart at kvinnelige skikkelser ikke skaper i det norrøne, mytologiske univers som skildres i Voluspå. Hunkjønnets biologiske evne til å føde barn gjenspeiles ikke i skapelsesmytene. Analysen viser at aktiv, feminin deltakelse i den norrøne, mytologiske verden blir oppfatta somt truende i Voluspå. Når kvinnelige, mytologiske skikkelser spiller aktørens rolle, skaper det redsel. Folke Ström mener at det upersonlig skjebnesbegrepet var utgangspunkt for en utvikling mot en kvinnelig guddom som styrte skjebne i norrøn mytologi. Denne analysen tyder på det motsatte - at utgangspunktet har vært en kvinnelig guddom som styrte skjebnen. Utviklingen har nærmet seg et upersonlig skjebnesbegrep som møter oss for fullt i den norrøne mytologien. Den store gudinne, som har vært dyrket i sine ulike aspekter, har mista sin direkte tilknytning i skjebnesaspektet, trolig gjennom gradvis inntreden av patriarkalsk kultur. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/175 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg Hamsuns syn på embetsmenn. I mange av Knut Hamsuns bøker finner vi et svært aggressivt syn på embetsstanden, og da særlig sørnorske embetsmenn. Oppgaven undersøker hva denne aggressiviteten skyldes, og hvordan forfatteren portretterer enkelte av gruppens representanter. Med bakgrunn i det som kommer til uttrykk i bøkene, viser oppgaven at Hamsuns embetsmannstyper preges av en kalkulerende tilskueholdning i livet, og av en overdreven selvbevissthet, noe som kunne førte til en manglende selvinnsikt, som i sin tur, ofte førte til en overlegen væremåte. Vi ser også hvordan maktbalansen preger enkelte embetsmenn i hans forfatterskap. Oppgaven tar også for seg hvordan Hamsun tok et oppgjør med de negative mytene om Nord- Norge. For mange embetsmenn (spesielt de som kom sørfra), var landsdelen en provins som på mange måter var svært forskjellig fra det mange var vant med. Det er snakk om to vidt forskjellige kulturer, og ofte ble livet der sammenliknet med det som var hjemme. Vi ser også hvordan Hamsun går til felts mot den nye tid som Norge var på vei inn i, og hvordan han svinger pisken over alt som representerer eller lar seg underlegge denne. Vi ser hvordan all forandring hos Hamsun er ensbetydende med fortapelse, spesielt på det sosiale området. Etter hvert som utviklingen skred fram, var det mange bondesønner som ønsket mer boklig utdannelse. Hamsun så ikke på en slik utvikling med blide øyne. Hamsuns kritikk av skolen og den boklige lærdommen, er i forfatterens verden en medvirkende årsak til at ungdommen fjerner seg fra naturen, det som ifølge Hamsun var det opprinnelige, det ekte liv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2381 |
| Abstract: | The purpose of this dissertation is to study the ways in which Shelley’s lyrical drama, Hellas, has been received, and to show how the poem belongs within the Shelley canon, both structurally and thematically. Hellas is a drama inspired by the Greek insurrection against Turkey in the 1820s, and the action is seen from the Turkish sultan Mahmud’s point of view. This enables Shelley to focus both on Turkish defeat, via Mahmud, and Greek victory , through the Chorus. The first chapter looks at the sources of Hellas and how three major writers, Aeschylus, Milton and Calderon, influenced Shelley in his work. The second chapter is inspired by Jauss’s theory on the reader’s active participation in the reception of a work. I then go on to a general critical survey. Judging by available written material on Hellas, the work does not belong to Shelley’s more popular literary production. In chapter four and five I analyse the drama with specific attention to character and structure. Because the drama has little external action, I find it relevant to study the major characters: Mahmud, the protagonist, Hassan, Mahmud’s closest associate, the figure of the Wandering Jew, and the Chorus, with its soft and flowing poetry. In the structural analysis I look at each of the drama’s seven parts, and focus on symmetry and the chaos-order dichotomy. In my conclusion I argue that Hellas does not depart from Shelley’s usual style or themes. Even though the poet himself called it a mere improvise, I find that Hellas is a carefully designed and planned whole, where theme and structure are interwoven |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/421 |
| Abstract: | Prosjektet er basert på erfaringspedagogikk med målsetting om at elevene skal utvikle sosiologisk fantasi. Prosjektet gjennomføres i to 9.klasser på en stor byskole i Tromsø tre uker i 1981 og tar utgangspunkt i 2. verdenskrig. Etter hvert blir det klart at nåtida må med for å skape en subjektiv forankring hos elevene. Det siste skal motvirke instrumentalisme i læringsprosessen. Utgangspunktet er elevenes egne tanker om krig, litterære tekster om primært 2. verdenskrig, intervju med slektninger som har opplevd krigen, kopi av avisartikler fra 2. verdenskrig, og tegneserier om krig. I tillegg får elevene se film og høre musikk. I en slik kontekst vil det være en fare for at litterære tekster blir redusert til illustrasjoner av historiske hendelser. I dette tilfellet er det påfallende at de fleste tekstene har et konnotasjonsfelt med forbindelse til elevenes egensituasjon og til deres egne erfaringer. Analysen av prosjektet viser at det er vanskelig å innføre en ny type pedagogikk i bare deler av skolehverdagen for elevene. En mer aktiv elevrolle krever at elevene får bestemme mer, men lærerne vil ikke uten videre gi fra seg deler av styringa. Konklusjonen er at endringer innen undervisningssystemet går sakte. Det er svært vanskelig å lage en type grønne øyer, til det er man for avhengig av helheten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/348 |
| Abstract: | I denne hovedoppgaven analyserer jeg disse tre novellene i Kjell Askildsens Kulisser fra 1966: ”Sensommer”, ”Møte” og ”Et spann av tid”. Av novellesamlingens åtte noveller er det disse tre som har et eksplisitt uttrykt kulissemotiv, og jeg ønsker å finne ut hvilken betydning det eksplisitt uttrykte kulissemotivet har i hver enkelt novelle. Siden samlingen heter Kulisser og kulissene uttrykkes eksplisitt i de tre novellene jeg tar for meg, tydeliggjøres kulissemotivet som et viktig motiv i samlingen generelt og de enkelte novellene spesielt. Siden denne hovedoppgaven først og fremst er en motivstudie, vil analysen være tematisk-motivisk orientert. For å nærme meg det tematisk-motiviske innledes hver novelleanalyse med fokus på det mer formmessige, og den novelleteorien jeg mener passer best til dette formålet, er Søren Baggesens novelleteori, som handler om novellens forteller, begivenhet og point. Ved å redegjøre for novellenes forteller, begivenhet og point blir blant annet konteksten som hvert kulissemotiv opptrer i, tydelig. Kulissemotivet inngår i kontekster der forholdet mellom hovedpersonene og vilkårene som de må forholde seg til, er deterministisk. Det som er felles for kulissemotivet i ”Sensommer”, ”Møte” og ”Et spann av tid”, er at kulissene settes i sammenheng med begivenheten, og at menneskets handling fremstilles som determinert av kulissene og det de representerer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/172 |
| Abstract: | Oppgaven tar utgangspunkt i den litteratursosiologiske problemstillingen: hvilken plass har kvensk litteratur i den norske litteraturinstitusjonen. Herunder har jeg belyst hvordan kvensk identitet kommer frem i litteraturen, som kvenene har skrevet. Jeg har skrevet forholdsvis mye om kvenenes bakgrunn og kultur, fordi det i stor grad bestemmer hvilken status kvensk litteratur har i dag. Den kvenske kulturen har alltid vært marginal både geografisk, kulturelt og politisk. Det drøftes hvordan fornorskningspolitikk kan ha virket på kvensk kultur. Det kvenske språket har først og fremst vært et talespråk. Finsk/kvensk språk ble for eksempel brukt i læstadianersamlinger. Skriftlig fremføring har for det meste skjedd på norsk. Kvenske forfattere har også skrevet skjønnlitteratur på norsk. Forfatterne kommer fra bygdesamfunn, og deres litterære verker handler om jordbruk og fiske i tillegg til kveninnvandring. De er typiske representanter for den historiske realisme. I oppgaven har jeg beskrevet mottakelsen av Idar Kristiansens Kornet og fiskene og jeg har sett på hvordan kritikken kan sammenlignes med resepsjon av minoritetslitteratur generelt. Selv om Norge har hatt gode støtteordninger til regional og samisk litteratur, har ikke kvenske forfattere hatt noe spesielle støtteordning til å utgi kvensk litteratur. Kvensk litteratur konkurrerer med annen nordnorsk litteratur om økonomisk støtte og oppmerksomhet. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/270 |
| Abstract: | This thesis is about balance of power between men and women in three of Rachilde's novels. It analyzes the relations and interactions between the male and female characters, and the evolution of these aspects throughout the three novels, which were published over a period of 16 years. Rachilde was a french woman writer who got famous at the age of 24, when her first novel, Monsieur Vénus, published in 1884, was quickly censored for its contents, which were considered pornographic. Being a woman writer contributing to the misogynistic art movement called Decadence, Rachilde offered a rare feminine perspective in a time where woman's place in society was not enviable. The books I deal with are Monsieur Vénus, published in 1884, followed by La Marquise de Sade in 1887 and the last book, La Jongleuse, was written in 1900. I argue in this thesis that the relations and interactions between the male and female characters are the following: the female main characters are entirely independent of men, and control them. The female second characters need men for their survival. The men, on the other hand, despise the female second characters, and are the toys of the female main characters. The female main and second characters evolve throughout the three books: from being portrayed as egocentric in Monsieur Vénus, in La Marquise de Sade they learn to cooperate, and in La Jongleuse they cooperate stronger, forming an alliance with each other in order to reach their goals, involving the male characters. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2770 |
| Abstract: | Oppgaven er en studie av forholdet mellom fiksjon og virkelig i lys av litterær selvframstilling. Formålet er å sammenligne Knut Hamsuns kortprosa med biografisk materiale. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1462 |
Now showing items 1-20 of 53
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no