| Abstract: | SAMMENDRAG Primærkilden for denne masteroppgaven er; Fujita, Masahisa – Krugman, Paul og Venables, Antony J: ”The Spatial Economy ”, The MIT Press 1999. Den grunnleggende 2x2x2 Dixit-Stiglitz-Krugman modellen for monopolistisk konkurranse, med 14 koplede likninger, er utviklet ved bruk av gitte data og Dixit-Stiglitz funksjonen – og én optimering. I primærkilden brukes to optimeringer. Fra denne modellen er utviklet de samme matematiske uttrykk og modeller, inklusiv de normaliserte modeller – med opptil 10 koplede likninger, som i primærkilden. Uttrykk og modeller blir de samme som i primærkilden, unntatt to uttrykk - i; kap4.5.1 og kap4.6.1. Jeg vil påstå at mine uttrykk er riktige, og når det gjelder det siste tilfellet er dette bevist ut fra grafene som de to alternative uttrykkene danner. I tillegg er det utviklet et fåtall ”nye” uttrykk og modeller, og ut fra disse er det er foretatt deduktive og simuleringsbaserte analyser. Det er blant annet i en analysemodell lagt inn en algoritme for fordeling av transportinntekten mellom eksport- og importregionen, en fordeling som påvirker de regionale økonomiske strukturene. I primærkilden tilfaller all transportinntekt eksportregionen. Det er ut fra de forskjellige modellene foretatt de samme aktuelle matematiske deduktive og simuleringsbaserte analyser som i primærkilden, med identiske resultater. Jeg bruker også den grunnleggende 2x2x2 modellen direkte og tilrettelegger en ikke normalisert simuleringsmodell, og unngår arbeidet i forbindelse med normaliseringen. Simuleringer med denne modellen gir grunnleggende resultater, som er lik - og like pålitelige, som tilsvarende resultater fra de normaliserte forenklede modellene. Dette gjelder både for to differensierte sektorer - og en differensiert og en homogen sektor, den siste med og uten transportkostnad. Homogen sektor er oppnådd både gjennom matematisk forenkling og ved bruk av høyest mulig substitusjonselastisitet for sektoren under simuleringen. Simuleringsresultater ut fra den grunnleggende modellen kan, i enkelte tilfeller, gi mer informasjon enn hva som er tilfelle med den normaliserte modellen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4181 |
| Abstract: | Oppgaven drøfter klyngefenomenet med et fokus på eksternaliteter. Et skille presenteres mellom de geografisk betingede Jacobs urbaniserings eksternaliteter mellom sektorer, og Marshalls lokaliserings eksternaliteter internt for sektorer. Identifisering av de ulike typene klyngeeksternalitetert blir drøftet ved hjelp av teoretisk modellering og eksemplifiserer ved en empirisk tilnærming. Videre gjøres det forsøk på å gi svar på hvordan man kan gå frem for å fremme produktivitet som er en følge av klyngeeksternalitetenes positive effekter. Substitusjonsmuligheter for spesialiserte produksjonsfaktorer og relevant arbeidskraft er viktige faktorer for om regioner og sektorer opplever økt produktivitet som følge av tilstedeværelse av eksternaliteter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3985 |
| Abstract: | I problemstillingen har jeg sett på produksjonsvirkninger av endringer i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, nærmere avgrenset til virkning av resultatbasert omfordeling i forskningsproduksjonen. Oppgaven er konsentrert om sammenhengen mellom incentivordninger på institutt/forskernivå og vitenskapelig produksjon, og eventuelt andre faktorer som påvirker output. Teoretisk grunnlag for oppgaven er bruk av Prinsipal-Agent-teori, og med supplerende innspill fra sosialpsykologiske og psykologiske betraktninger på menneskelig atferd. En utvidelse av den enkle og lineære Principal – Agent – modellen er basert på Multi –Task – analyse. Pricipal – Agent – modellene er supplert med arbeidsmarkedsteori. Som empirisk grunnlag for oppgaven er det brukt statistikk for universiteter og høgskoler hentet fra Database for høgere utdanning, DBH, i tillegg til registreringer i Frida og Cristin. Funn her er grunnlag for en kvalitativ analyse i form av et intervju med de enhetene som har høyest produksjonsvekst målt i vitenskapelig produksjon pr faglig ansatt gjennom perioden 2004 - 2009. I tillegg til denne analysen, har jeg gått gjennom aktuelle dokumenter som er skrevet om emnet. Gjennom en dokumentanalyse har jeg brukt sentrale funn, perspektiver og konklusjoner fra nasjonale og internasjonale evalueringer. Innføring av insentiver i sektoren ser ut til å ha bidratt til økt produksjon. Dette gjelder helt klart for vitenskapelig publisering, noe som også er tendensen når en ser på den positive utviklingen Norge har hatt sammenlignet med andre land. Departementet har ut fra dette i stor grad oppnådd mål som var satt for innføring av resultatbasert finansiering i UH-sektoren. Når det gjelder kvalitative mål, har det ut fra oppgavens rammer ikke vært mulig å gjøre konklusjoner om kvalitet. Arbeidet kan også konkludere med at forskningsinsentiver i stor grad er videreført til lavere nivå ved de fleste universitetene. Form, nivå og styrke varierer fra institusjon til institusjon. De økonomiske insentivenes intensitet synes å være relativt svak i den interne videreføringen, og spørreundersøkelsen konkluderer med at det er ikke-økonomiske insentiver som i stor grad har bidratt til produksjonsendringer. Det eksisterer ingen former for variabel lønn knyttet til vitenskapelig produksjon på individnivå. Derfor vil betydningen av fastlønn være sentral for å beholde og rekruttere dyktige fagfolk. Det må tilbys en arbeidskontrakt med ”tilstrekkelige” vilkår, konkurransedyktig lønn og utviklingsmuligheter som rekrutter de beste og som gir motivasjon til innsats. Siden innføring av insentiver for utførelse av en oppgave påvirker forholdet til andre oppgaver, må resultater og effekter vurderes samlet og om disse er i tråd med enhetens målsettinger. Utilsiktede effekter tilsier at 1) insentivenes intensitet i forskningsproduksjon bør vurderes, eller 2) enheten bør vurdere innføring av insentiver i undervisning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3470 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg hvilke effekter det har at en region har vesentlig høyere intraregionale transportkostnader enn en annen, noe som gjøres ved å anta en sentrum-periferimodell med to regioner og to sektorer. I første del av oppgaven gjør jeg rede for bakgrunnen for oppgaven, og diskuterer deretter forskjellige teorier og begreper. I andre del forteller jeg kort om Ny Økonomisk geografi, og setter opp sentrum-periferimodellen. Deretter ser jeg på hvordan økonomisk aktivitet blir fordelt mellom de to regionene når vi kun opererer med interregionale transportkostnader. I tredje del introduserer jeg intraregionale transportkostnader i modellen. Deretter analyserer jeg resultatene og knytter disse opp mot regionale ulikheter mellom Nord- og Sør-Norge. Det er tydelig at den regionen med høyest intraregionale transportkostnader vil bli mindre attraktiv overfor den andre i de fleste tilfeller. Ulike politiske tiltak kan bli satt i verk for å gjøre en region mer attraktiv og dermed forhindre fraflytting fra denne. Jeg undersøker også om resultatene endrer seg dersom vi opererer med andre transportteknologier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3465 |
| Abstract: | In this thesis, the value chain for Fairtrade labeled goods is examined from ethical consumers in the north to producer organizations in the south. From there, the analysis studies how the income can be shared between producers, stakeholders and communities in different scenarios. Profit functions are used in a principal-agent setting to analyze participation constraints as well as incentive compatibility constraints when the producers bear private effort costs. One scenario where individual effort is observable is examined, then one where only the average effort of all producers delivering to a cooperative is observable, first in a single period setting, then in a multi period setting. What is found is different constraints for how big a fraction FLO can require producers to pass on to stakeholders or community projects and still wanting to be part of the Fairtrade cooperative and apply an efficient effort level. This fraction depends on how much more consumers in the north are willing to pay for Fairtrade labeled goods and, when only average effort is observable, the size of the cooperative. In the multi period setting the constraints are also dependent on the discount rate of producers. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3461 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no