| Abstract: | Avhandlingen omhandler adgangen til å fremlegge skriftlige forklaringer som bevis fra andre enn sakkyndige i sivil saker. En målsetning for oppgaven er å belyse adgangen til å fremlegge skriftlige forklaringer i norsk rett i et historisk perspektiv frem. Et videre mål er å sette den norske regelen inn i et skandinavisk perspektiv ved å studere den rettsregelen som anvendes i Sverige og Danmark. Endelig er det et mål å ta stilling til noen rettspolitiske spørsmål, herunder i hvilken utstrekning skriftlige innslag bør tillates i en muntlig prosess. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2813 |
| Abstract: | I barnevernets møte med samiske barn kan det oppstå særlige rettsspørsmål på flere stadier i prosessen.1 Denne avhandling skal omhandle situasjonen til et samisk barn etter at vedtak om å overta omsorgen er truffet av fylkesnemnda, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 4-12.2 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1896 |
| Abstract: | Oppgaven redegjør for, og analyserer reguleringen av immaterielle rettigheter under NTK 07, herunder fordelingen av rettigheter til oppfinnelser og know-how mellom selskapet og leverandøren. Stikkord: Petroleumskontrakt, offshoreentreprise, immaterialrett, know-how, oppfinnelser. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2630 |
| Abstract: | En vurdering av det offentliges erstatningsansvar for uriktig gjennomføring av EFs motorvognforsikringsdirektiver i norsk rett. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2837 |
| Abstract: | Tema for oppgaven er besøksforbud etter strpl. § 222 a. Påtalemyndigheten har anledning til, med hjemmel i strpl § 222 a, å forby en person å oppholde seg på et bestemt sted eller forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en bestemt person dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Oppgaven er en redegjørelse av innholdet i bestemmelsen om besøksforbud. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1376 |
| Abstract: | En vurdering om barneloven § 30 tredje ledd, barnevernloven § 4-20a og Rt. 2010 s. 949, ivaretar barns rettsikkerhet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3447 |
| Abstract: | Denne masteravhandlingen er skrevet som et rettspolitisk innlegg i debatten om forbudet mot bestemte hunderaser og hundetyper. Oppgaven beskriver forbudets tilblivelse og utvikling i nasjonal rett, og diskuterer vedtaket om forskrift etter hjemmelen i hundeloven § 19. Utgangspunktet for diskusjonen er de forvaltningsrettslige regler om saksbehandling, forvaltningens tolkning av hjemmelen og reglenes virkning i teori og praksis. Avslutningsvis fremmes det forslag til endring. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4729 |
| Abstract: | Oppgaven er i to deler; først en redegjørelse av finansavtalelovens regler om opplysningsplikt, deretter en fremstilling av hvilke rettsvirkninger brudd på opplysningsplikten har. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1496 |
| Abstract: | Avhandlingen illustrerer fremveksten av et voldtektsforbud i internasjonal rett med fokus på traktater og utvalgte internasjonale domstolers praksis (ICTY ICTR). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1799 |
| Abstract: | Åndsverkloven regulerer opphavsrett til litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk. Den som har opphavsrett til et åndsverk får enerett til det som innbefatter to hovedtyper av beføyelser, herunder retten til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøringsretten, jf. § 2. I tillegg får han rett til de ideelle rettighetene i åvl. §§ 3 og 49, som gir opphavsmannen blant annet rett til navneangivelse. For å få disse rettighetene, må opphavsmannen ha skapt en frembringelse på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske området som er av en slik art at det med rettelig kan kalles et åndsverk. I selve begrepet ”åndsverk” er det tradisjon for å innfortolke en nedre grense for hva som er å regnes som åndsverk, og denne omtales som ’verkshøyde’. Avhandlingens tema knytter seg til verkshøydevilkåret, og tar hovedsakelig sikte på å redegjøre for hvor denne eventuelle grensen skal trekkes for kunstverk, og om det finnes noen likhetstrekk på hvor grensen trekkes for de ulike kunstverk nevnt i åvl. §1 annet ledd. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4796 |
| Abstract: | Den 1. mars 2007 ble det innført en ny bestemmelse i kommuneloven om statlig tilsyn med kommunesektoren. Etter denne bestemmelsen ble fylkesmannen tillagt myndighet til å føre lovlighetstilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter særlovgivningen. Hovedproblemstillingen i denne utredninger er å klarlegge i hvor stor grad fylkesmannen kan kontrollere lovligheten av kommunens oppfyllelse av lovpålagte plikter. Det sentrale tema er å redegjøre for hva som ligger i begrepet lovlighetstilsyn, og om fylkesmannens tilsynsmyndighet går like langt uansett hvilket område man er på. Det kan for eksempel reises spørsmål om fylkesmannen kan føre et strengere tilsyn på områder hvor den enkeltes rettsikkerhet settes på prøve. Siden bestemmelsen er ny, kan det også reises spørsmål om bestemmelsen medfører noen endring i rettstilstanden på tilsynsområdet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1392 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg de begrensninger som følger av lov før rusmiddeltesting kan gjennomføres, og ulike konsekvenser som kan kan tenkes i forhold til dette, herunder positiv rusmiddeltest, nekte å gjennomføre test, og urettmessig innhentet rusmiddeltest som bevis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1497 |
| Abstract: | Verket omfatter norske rettsregler i diskrimineringsrett med særlig vekt på etnisk diskriminering i arbeidsforhold. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2061 |
| Abstract: | En fremstilling av de rettslige rammer for politiets bruk av infiltrasjon som etterforskningsmetode. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2814 |
| Abstract: | Denne oppgaven forsøker å belyse hvilken betydning ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 har ved kartlegging og anerkjennelse av rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn. Finnmarksloven § 5 og kapittel 5, samt en vurdering av alders tids bruk som ervervsgrunnlag i samiske områder er inntatt i oppgaven. Innebefattet er også en undersøkelse av Finnmarkskommisjonens rapport av 12.mars 2012 felt 1: Stjernøya og Seiland. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4799 |
| Abstract: | Boken formidler ved korte brev inntrykk fra amerikansk historie, jus og samfunnsliv fra en forskningstermin ved George Washington University, 2005-06. Brevene – ca 50 i alt – er inndelt i følgende hovedkategorier: (1) statsstyret, (2) om høyesterett, (3) slaveri og borgerrettigheter, (4) liv og død, (5) utenriksforhold, (6) USA og EU, (7) penger, handel og økonomi og (8) diverse. I en innledning oppsummerer forfatteren sine inntrykk fra USA. Norges ambassadør til USA, Knut Vollebæk, har skrevet et forord. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/615 |
| Abstract: | Denne oppgaven forsøker å belyse forholdet mellom finnmarksloven og folkeretten, særlig med henblikk på finnmarkslovens regler om jakt og fiske. Finnmarkslovens bestemmelser i kapittel 3 vurderes opp mot ILO-konvensjon nr. 169 arikikkel 8, 14, 15 og 23. Samtidig er også FNs urfolksdeklarasjon og utkast til nordisk samekonvensjon trukket inn i vurderingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1530 |
| Abstract: | Norge har jurisdiksjon overfor utenlandske fiskefartøyer. Utenlandske fiskefartøyer står for et betydelig fiske i havområdene utenfor Norge. Norges kompetanse til å håndheve forvaltningsregler for dette fisket varierer i de ulike sonene. Hovedspørsmålet som diskuteres er hvilken folkerettslig håndhevelseskompetanse Norge har overfor utenlandske fiskefartøyer. Norge som kyststat har interesse i at forvaltnings- og bevaringsreguleringer for fiskeressursene etterleves. Etterlevelse har en nær sammenheng med håndhevelse. En viss grad av håndhevelse er nødvendig for at fiskere skal overholde regelverket. Spørsmålene er hvilke reguleringer Norge kan håndheve, og hvilken kontroll- og sanksjonsmyndighet Norge har overfor brudd på reglene. Disse problemstillingene drøftes for de ulike relevante havområdene utenfor Norge: De tre 200-milssonene (Norges økonomiske sone (NØS), fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard), Gråsonen (det omstridte havområdet der Norges og Russlands økonomiske soner overlapper hverandre) og de to områdene med åpent hav som ligger opp til Norges 200-milssoner: Smutthullet i Barentshavet og Smutthavet i Norskehavet. Analysene tar utgangspunkt i internasjonale avtaler. Men også materiale som generelle rettsprinsipper, folkerettspraksis og anmodninger fra FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er brukt som argumentkilder i diskusjonene. I 200-milssonene har Norge en tilnærmet suveren adgang til å regulere fisket og håndheve reglene. I Gråsonen, hvor deler av sonen ellers ville vært omfattet av den suverene kompetansen i 200-milssonen, gjelder et særlig regime. Norge har ikke adgang til å fastsette ensidige bevarings- og forvaltningstiltak for utenlandsk fiske. Det reguleres av Gråsoneavtalen med Russland. Gråsoneavtalen begrense håndhevelseskompetansen, ved at Norge ikke har adgang til å håndheve regelverket overfor fartøyer som fisker med russisk lisens. I Smutthavet og Smutthullet er utgangspunktet eksklusiv jurisdiksjon til flaggstaten. Stater som fisker her, har imidlertid en plikt til å samarbeide for å sikre bevaring av ressursene. De aktuelle samarbeidsorganene er NEAFC (North-East Atlantic Fisheries Commission) og NORUFI (Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon). Gjennom deltakelse i disse organene har Norge innflytelse på utformingen av forvaltnings- og bevaringstiltak i de åpne havområdene. Norge har også adgang til å foreta visse håndhevelsestiltak i disse områdene. Denne kompetansen er imidlertid begrenset, noe som til en viss grad motvirkes ved at Norge har suverenitet over sine havner. Havnestatsjurisdiksjonen kan benyttes for å fremme bevaringstiltak i Smutthullet og Smutthavet. For eksempel kan det innføres et forbud mot å lande fangst som er tatt i strid med gjeldende bevaringsregler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3636 |
| Abstract: | Formålet med oppgaven vil være å gjøre rede for hvilke unge uføre som har rett til garantert tilleggspensjon i medhold av folketrygdloven § 3 -21, og hvem som faller utenfor etter lovendringen i 1997. Videre er formålet med oppgaven å gjøre rede for beregningen av garanterte tilleggspensjon, og vise forskjellen mellom en pensjon som ytes til unge uføre som faller inn under garanti ordningen og de som faller utenfor. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5143 |
| Abstract: | Oppgaven handler om strl. § 201 a og tar for seg vilkår for straff og anvendelse av bestemmelsen i praksis, da særlig i forhold til politiprovokasjon. I tillegg blir det foretatt en rettspolitisk vurdering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4728 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no