| Abstract: | Temaet for avhandlingen er bruken av straff overfor mindreårige, med hovedvekt på anvendelsesområdet for straffarten samfunnsstraff, og hvordan samfunnsstraff kan benyttes som alternativ til ubetinget fengsel i saker der barn er i konflikt med loven. Det vil i avhandlingen bli undersøkt hvor grensene for å benytte denne strafformen i tilfeller som gjelder unge lovbrytere går. Hovedfokuset vil være på den øvre grense, dvs. grensen mot bruk av ubetinget fengselsstraff. Det er i grenselandet mellom samfunnsstraff og ubetinget fengsel man finner noen av de vanskeligste avveiningene, ettersom det i disse tilfellene ofte dreier seg om relativt alvorlige lovbrudd, med alt dette medfører av ulike kriminalpolitiske hensyn. Det vil i tillegg drøftes i hvilken grad norsk rettspraksis ivaretar de forpliktelser som følger av FNs konvensjon om barnets rettigheter, primært art. 3 om hensynet til barnets beste og art. 37 b om restriktiv bruk av frihetsberøvelse overfor mindreårige, samt art. 40, som legger føringer på straffesystemets behandling av barn. I avhandlingens avsluttende del vil det knyttes noen rettspolitiske betraktninger til hensiktsmessigheten av den nåværende ordningen, resultatene den medfører og om det er grunnlag for å ytterligere å utvide eller innskrenke anvendelsesområdet fra der det ligger i dag. Blant annet vil det bli drøftet hvorvidt allmennpreventive hensyn og hensynet til den alminnelige rettsoppfatning er legitime begrunnelser for å benytte ubetinget fengsel ovenfor unge lovbrytere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4725 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler barnets beste ved fastsettelse av fast bosted ved foreldrenes samlivsbrudd. I henhold til barneloven § 48 skal spørsmålet om fast bosted "først og fremst rette seg etter det som er best for barnet". Lagmannsrettspraksis fra 2011 er gjennomgått for å se hvilke argumenter som er sentrale ved valg av fast bosted for barn, og hvordan argumentene er veid mot hverandre. I oppgaven sammenliknes det med tidligere undersøkelser om samme tema, for å se hvilke utviklingstrekk man kan finne på området. Innholdet i barnets beste-vurderingen kan endre seg ut fra hva som til enhver tid anses som det beste for barn. Selv om de relevante momentene de siste ti-årene stort sett har vært de samme, kan det spores visse endringer i vektleggingen samt at nye hensyn er på vei inn i vurderingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4556 |
| Abstract: | This thesis assesses the obligations of landlocked states (LLSs) to protect the marine environment as a whole. In order to limit the scope, three international instruments are focussed upon: the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS), the Convention on Biological Diversity (CBD), and the Fish Stocks Agreement (FSA). This thesis then goes one step beyond the existing regulations, and brings the obligations to protect the marine environment in conjunction with the participation in regional fisheries management organisations (RFMOs). It is examined what role RFMOs play in the protection of the marine environment and if there is a right for LLSs to accede to RFMOs with the sole interest of marine environmental protection. The focus lies again on the UNCLOS, the CBD, and the FSA. Furthermore, the extension of the powers of RFMOs from fisheries management to additional protection of the marine environment is discussed. In order to understand the role of LLSs in using and protecting the oceans, it is important to know the modalities of the right to transit and the right to access to the sea. It is therefore assessed whether landlocked states have a right to transit and a right to access to the sea, and how these rights are regulated. Throughout the whole thesis, a special emphasis is put on the case of Switzerland. All general discussions regarding rights and obligations of LLSs are adapted to Switzerland’s position as feasibly possible. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5121 |
| Abstract: | En minoritetsaksjonær kan ikke forvente å prege et selskap, men de må likevel kunne forvente å det foreligger en balanse mellom et effektivt flertalsstyre og en rimelig mindretallsbeskyttelse. Denne fremstillinge vurderer nærmere om lovgiver i Norge og Danmark har lykkes med dette. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2686 |
| Abstract: | Når situasjonen er slik at en kyststat holder tilbake fartøy som flagger til en annen nasjon, vil fartøyets flaggstat ofte søke fartøyet frigitt. Det finnes mange folkerettslige metoder som kan bidra til at fartøy blir frigitte. Avhandlingen tar sikte på å drøfte problemstillinger som reiser seg når fartøy kreves frigitt etter bestemmelsene om prompt release i FNs havrettskonvensjon. Prompt release bestemmelsene tar utgangspunkt i at statspartene selv løser tvisten seg i mellom innen gitte frister noe som gjør de til spesielle bestemmelse som tar sikte på å løse tvister mellom flaggstater og kyststater raskere enn hva andre folkerettslige virkemidler gjør. Avhandlingen tar opp problemstillinger rundt de materielle og prosessuelle prompt release bestemmelsene. For eksempel drøftes spørsmål om hvilke vilkår som må være oppfylte for at en flaggstat skal kunne kreve og for at en kyststat skal ha en plikt til prompt release. Også problemstillinger i forholdt til flaggstatens motytelse blir drøftet, hvilke krav må være oppfylte for motytelsen skal anses som ”reasonable bond”. Det vil også drøftes problemstillinger rundt The International Tribunal for the Law of the Sea og andre internasjonale domstolers kompetanse til å avgjøre tvister om prompt release der statspartene selv ikke blir enige om hvilke betingelser som gjelder for prompt release. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1006 |
| Abstract: | Utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk som følge av endringen av sameloven § 3-1 fra 1.1.2006 innebærer at anvendelsesområdet for samelovens språkregler nå omfatter det lulesamiske språket i tillegg til nordsamisk. Utvidelsen representerer rettigheter til omfattende bruk av samisk språk for den samiske befolkningen i utvidelsesområdene, og medfører en del rettslige virkninger og forpliktelser i det offentlige, på kommunalt og regionalt nivå. Språkreglene skal bidra til vern og revitalisering av samisk språk, og problemstillingen blir hvilket vern språket får gjennom denne lovgivningen, og om de mindre samiske språkene som lulesamisk og sørsamisk nyter samme vern som nordsamisk ved at kjerneområdene for disse språkene er gjenstand for utvidelsen av forvaltingsområdet. Statens forpliktelser for vern av samisk språk følger av Grunnloven § 110 a, og SP art. 27, og en del forpliktelser følger av ILO-169. Språkvern må ses i sammenheng med språkets stilling, og de mindre samiske språkene vil kunne ha krav på ytterligere vern etter disse bestemmelsene enn nordsamisk, som er et levende språk i dag i motsetning til lulesamisk og sørsamisk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1368 |
| Abstract: | Oppgaven inneholder en redegjørelse for unntaksregelen i aksjeloven § 8-7 (3), som tillater kreditt og sikkerhetsstillelser til aksjonærer mv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2693 |
| Abstract: | My thesis brings out the legal aspects of the Ecosystem Approach(EA) to fisheries Conservation and management in International Environmental Law. It examines the relevant Agreements governing the conservation and management of fisheries in International Environmental Law such as the LOSC, the CBD, the FSA, and COP decisions. It examines to what extent these Agreements adopt the EA to fisheries, and also the duty for states to implement provisions of these Agreements which adopts and reflects the EA to fisheries. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5113 |
| Abstract: | Redegjørelse for statenes internasjonale forpliktelser i forhold til private aktørers ulovlige internasjonale handlinger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3629 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler norske regler for fjernavhør og fjernmøter, nærmere bestemt regler i strafferettslige forskrifter og tvistelovens bestemmelser. I tillegg blir alternativer til disse behandlet. Også fjernavhør i forhold til internasjonale konvensjoner blir behandlet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1513 |
| Abstract: | The dissertation first assesses the international obligations Norway is under to regulate the problem of marine alien invasive species. Next it provides for an assessment of Norway, as a port and coastal State's jurisdiction in its maritime zones for the pupose of regulating the problem. Finally it addresses how Norway has implemented its international obligations and possibilities through the Norwegian Ballast Water Management Regulation. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3237 |
| Abstract: | Oppgavens problemstilling er hvorvidt det i norsk rett eksisterer en ulovfestet lojalitetsplikt som begrenser gjenlevendes disposisjonsrett ved overtakelse av arv i forhold til gjensidig testament. Dette er interessant fordi utgangspunktet og hovedregelen er at gjenlevende har fri rådighet. En slik ulovfestet plikt setter begrensninger i gjenlevendes disposisjonsfrihet og må i tilfelle foreligge utover hva som direkte følger av testamentet eller en tolkning av dette. En gjennomgang av rettspraksis viser at spørsmål om tolkning av gjensidig testament ofte fører til tvister. Generelt synes det å være mye usikkerhet rundt reglene om gjensidig testament, hvordan disse skal tolkes og hvilken rådighet de gir til gjenlevende. En nylig avsagt høyesterettsdom (Rt 2008:337) gjør oppgavens tema aktuelt. I ettertid har dommen blitt debattert og fått nasjonal oppmerksomhet. Saken ga retten mulighet til å endelig avklare rettstilstanden på området. Dommen kan imidlertid neppe sies å ha gitt noen avklaring. Lojalitetspliktens innhold og anvendelsesområde er generelt sett vag. Oppgaven forsøker å svare på hva ulovfestet lojalitetsplikt er og hvor, hvordan og hvorfor regelen oppsto, og hva som eventuelt er dens rettslige grunnlag og innhold. Rettspraksis har en sentral rolle. Oppgaven inneholder en gjennomgang av hvilken rådighet lengstlevende har over arv mottatt etter gjensidig testament og hva som kreves for å kunne påberope en disposisjon ugyldig med bakgrunn i at gjenlevende har opptrådt illojalt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1788 |
| Abstract: | Oppgaven redegjør for plikten til å sikre universell utforming i norsk rett ut fra et diskrimineringsperspektiv. Det tas særlig utgangspunkt i diskriminierings- og tilgjengelighetsloven § 9 - hovedbestemmelsen om plikten til å sikre universell utforming. Det ses imidlertid også hen til internasjonale rettskilder og forholdet til andre tilretteleggingsregler i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hovedfokus i oppgaven er å utrede hvor langt plikten til å sikre universell utforming går, herunder hva den er og adgangen til å gjøre unntak fra den. Det redegjøres dessuten for håndhevelsen av § 9. Til slutt foretas det en vurdering av om plikten til å sikre universell utforming er et effektivt virkemiddel for å bekjempe diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4710 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler avhendingslova § 3-9 annet punktum med særlig fokus på vesentlighetsvurderingen for mangel etter bestemmelsen. Oppgaven tar sikte på å klargjøre rettstilstanden etter "prosentlæren" som har oppstått i rettspraksis i de senere år, hvor særlig Rt. 2010 s. 103 blir behandlet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4716 |
| Abstract: | Piracy: A critical examination of the definition and scope of piracy, and the legal issues arising there-from that affect the successful address of piracy globally. This thesis looks into the effectiveness of the existing legal maritime regime in fighting piracy worldwide. It goes to determine the extent to which the problem of modern day maritime piracy is related to the inadequacies brought about by the limitations in the definition of piracy as given by the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) of 10 December 1982, and the International Maritime Bureau (IMB). It makes great allusion to the Suppression of Unlawful Acts Against the Safety of Maritime Navigation (SUA) Convention, 1988 to discuss such issues as the duty of states to cooperate to suppress piracy, jurisdictional issues relating to capture, detention and prosecution of pirates amongst other aspects that affect the successful legal address of piracy globally. These aspects include international cooperation in terms of willingness, the application of Human Rights Law as well as reconciling public and private interests generally. It rounds up with proposals as to the way forward in resolving the issues raised and examined in the work. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3893 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler rett til fristforlengelse for partene i en entreprisekontrakt som følge av at fremdriften av deres ytelser blir hindret av forhold utenfor deres kontroll. Avhandlingen tar utgangspunkt i kontrollansvarsregelen i NS 8405 punkt 24.3. Problemstillingen i avhandlingen er vilkårene for fristforlengelse og hvorvidt disse skal tolkes i lys av det alminnelige kontrollansvaret i norsk rett. I tillegg drøftes kontrollansvarsregelen på noen utvalgte typetilfeller. En sentral problemstilling har vært å avdekke hvor kontrollansvarsregelen befinner seg på skalaen mellom et objektivt ansvar med unntak for force majeure og et culpaansvar med omvendt bevisbyrde. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2688 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler siktedes rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse. Spørsmålene som behandles er om selvinkrimineringsforbudet etter EMK art. 6 nr. 1 er absolutt og må legges uinnskrenket til grunn, eller om hensynet til en effektiv prosessøkonomisk strafferettspleie kan begrunne unntak fra dette. Videre behandles spørsmålet om når forbudet inntrer og om opplysninger fremkommet under straffetrussel på kontrollstadiet kan brukes i en etterfølgende straffesak. Oppgavem tar også for seg problemstillingene som oppstår dersom selvinkrimineringsforbudet er brutt ved innhentingen av bevisene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4719 |
| Abstract: | It is now generally accepted that the impacts of climate change in the Arctic Ocean will, over the next decades, determine its transformation from a permanently ice-covered and virtually untraversable area into a seasonally navigable sea subject to the increase of commercial navigation opportunities. This increase of both intra- and trans-Arctic shipping, specifically through Arctic ice-covered areas, poses great pressures and risks in terms of impacts to the Arctic marine environment, its living resources and its biodiversity. Thus, the objective of this thesis is to examine international and national regulation of intentional vessel-source pollution in Arctic ice-covered areas and assess if, considering the increase of vessel traffic and the impact of climate change in those areas, it is adequate to protect the marine environment, living resources and biodiversity of the Arctic. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3238 |
| Abstract: | Temaet for oppgaven er rekkevidden av arbeidsgivers og arbeidstakers plikter ved sykefravær, herunder plikten til tilrettelegging, oppfølging og medvirkning. Det er særlig satt fokus på rekkevidden av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter aml. § 4-6. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4414 |
| Abstract: | Avhandlingens tema er allmennprevensjon i straffeutmålingen. Problemstillingen som herunder er valgt, er å undersøke om Høyesteretts bruk og vektlegging av allmennpreventive hensyn i straffeutmålingsvurderingen gjenspeiler noen utvalgte presumsjoner for hvordan allmennprevensjonens funksjoner påvirkes. Presumsjonene skal utledes av en redegjørelse for allmennprevensjonens begrunnelse og funksjoner. Presumsjonene som er valgt for hvordan allmennprevensjonens funksjoner påvirkes: For det første hvorvidt den straffbare adferd er umoralsk. Videre om oppdagelsesrisikoen for den straffbare adferd er lav. Dernest hvor lang tid som er gått siden den straffbare adferd fant sted, og endelig hvilke hensyn som gjør seg særskilt gjeldende på noen utvalgte strafferettslige områder og typetilfeller. Presumsjonene tilsier hvordan allmennpreventive hensyn skal vektlegges i en straffeutmålingsvurdering. Det vil derfor være av interesse å undersøke om dette gjenspeiles i Høyesteretts avgjørelser. For å muliggjøre en slik undersøkelse er det hensiktsmessig at oppgaven deles i to. Det skal derfor først gis en oversikt over de mer grunnleggende aspektene ved allmennprevensjons innhold i strafferettslig sammenheng. Dette vil gjøres i del 2. Hensikten med å først gi en slik grundig teoretisk fremstilling er for det første å underbygge de her utvalgte presumsjoner, og for det andre å legge til rette for en undersøkelse av om Høyesteretts bruk og vektlegging stadfester, forkaster eller nyanserer antakelsene. Undersøkelsen skal deretter foretas i del 3. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4712 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no