| Abstract: | En av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er forhøyede lipider. Flere studier viser at profylakse med kolesterolsenkende medikamenter reduserer risikoen for hjerteinfarkt. Jeg ønsket å undersøke hvor godt hjerteinfarktpasienter ved Nordlandssykehuset Bodø følges opp etter et infarkt med tanke på reduksjon av LDL-kolesterol. Materiale og metode: Alle pasienter med diagnosekode I21 og I22 ved Nordlandssykehuset Bodø i perioden 1. januar til 31. desember 2010 ble plukket ut fra sykehusets journalsystem ved hjelp av Qlikview. Pasientene ble anonymisert og tildelt et studienummer, og variabler som alder, kjønn, medikamenter og kolesterolverdier ble registrert, og siden brukt til å regne statistikk. Bakgrunnsinfo er funnet ved søk i PubMed. Resultater: Flere menn enn kvinner får hjerteinfarkt, og kvinner får gjennomsnittlig infarkt 10 år senere i livet enn menn. Kvinner mottar ikke like ofte invasiv utredning og behandling. Med unntak av menn over 90 år ble gjennomsnittlige LDL-verdier redusert i alle aldersgrupper, men bare halvparten av pasientene oppnådde målverdien på 2,5 mmol/L eller lavere innen ett år etter hjerteinfarktet. Fortolkning: For få pasienter oppnår målverdier for kolesterol, noe som tyder på at legene bør intensivere behandlingen av hjerteinfarktpasienter med tanke på sekundærprofylakse. Det bør fremgå klart i pasientens epikrise hva som er behandlingsmålet og hvem som har ansvaret for at pasienten skal nå det målet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4505 |
| Abstract: | Bakgrunn. Fedme er et stadig økende problem i Norge og resten av den vestlige verden. Også blant barn og unge ser man at andelen overvektige er urovekkende høy. Fra sentralt hold er det gjennom en årrekke jobbet med å utarbeide retningslinjer og handlingsplaner for ernæring og fysisk aktivitet med hovedfokus rettet mot skole og familie. Vi har tenkt oss breddeidretten og idrettstrenere som en mulig arena for primærforebygging av overvekt og fedme, og ønsket å se på muligheten for å kurse denne gruppen i kostholdsveiledning. Materiale og metode. Oppgaven er todelt. Vi har gått gjennom og sammenfattet litteratur rundt temaene overvekt, kosthold, ernæring og fysisk aktivitet med særlig vekt på de norske statlige anbefalingene. Videre har vi gjennomført en spørreundersøkelse hvor et spørreskjema ble sendt til et tilfeldig utvalg av landets fotballtrenere på aldersbestemte nivå. Data fra undersøkelsen ble statistisk analysert ved hjelp av SPSS. Resultater. Litteraturgjennomgangen viser at det fra offentlig hold er pekt på skole og familie som de viktigste arenaer for forebygging av overvekt hos barn. Svarene fra vår egen studie viser en viss tendens til at trenere med trenerkurs fra NFF har et høyere kunnskapsnivå om kosthold og ernæring enn trenere uten kurs. Andelen trenere som har gitt/ gir spillerne sine kostholdsråd er opp mot 70 prosent. Dette er betydelig høyere enn vi hadde forventet. De konkrete rådene som gis er gode men av relativt generell art. Grunnet lav svarprosent på spørreundersøkelsen ble imidlertid utvalget lite slik at vi ikke kan trekke signifikante konklusjoner fra studien. Fortolkning. Som forventet ser vi en tendens til at trenerkurs og høyere utdannelse er positivt korrelert med kunnskap om kosthold og ernæring. Dette støtter teorien om at kursing er viktig for å øke kunnskapsnivået og dermed trenernes evne og vilje til å være mer aktiv i kostholdsveiledning av spillerne. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1668 |
| Abstract: | Lavenergibrudd koster samfunnet millioner og er en betydelig årsak til morbiditet og mortalitet. Høyt inntak av melk anses av lekfolk å være en av de viktigste tiltakene for å bedre beinhelsen og dermed hindre beinbrudd. Resultatene fra epidemiologiske studier varierer. Denne oppgaven bygger på data fra Tromsøundersøkelsen der man blant annet har registrert melkeinntak og beinbrudd hos mer enn 27 000 menn og kvinner i Tromsø. Resultatene viser ingen sammenheng mellom inntak av melk og risiko for beinbrudd etter aldersjustering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1311 |
| Abstract: | Bakgrunn: Kardial emboli er en viktig årsak til hjerneinfarkt. Hensikten med denne studien var å kartlegge omfanget av kardial utredning hos sykehusinnlagte pasienter med førstegangs hjerneinfarkt. Metode og materiale: Aktuelle for inklusjon i denne studien var 245 personer som deltok i den 5. Tromsøundersøkelsen i 2001-2002 og som fikk førstegangs hjerneinfarkt i oppfølgingsperioden fram til 31.12.2007. Informasjon om utredning med EKG, ekkokardiografi og samlet vurdering av utredning med tanke på kardial embolikilde var basert på journalopplysninger. Resultater: Andelen som ble utredet med EKG var høy hos både kvinner og menn (96%). Andelen som fikk utført ekkokardiografi falt signifikant med økende alder (69,2% av pasientene <55 år, 48,9% i alderen 55-74 år og 14,1% i aldersgruppen ≥75 år, p < 0,001) og var lavere hos kvinner enn hos menn (28,4% vs 41,9%, p=0,04). Kardial utredning ble vurdert som tilstrekkelig hos 72,1% av mennene og 75,2% av kvinnene. En fjerdedel av pasientene ble vurdert som utilstrekkelig utredet med tanke på koronar embolikilde. Kjønn, alder og bevissthetsgrad var ikke signifikant assosiert med samlet vurdering av tilstrekkelig koronarutredning. Konklusjon: Resultatene indikerer at utredning for å avdekke eventuell kardial embolikilde hos sykehusutredete pasienter med førstegangs hjerneinfarkt ikke er optimal. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3752 |
| Abstract: | Bakgrunn: I forbindelse med hjertekirurgi er blødning et problem og det er ønskelig å kunne måle blodplatefunksjonen hos disse pasientene for å redusere komplikasjoner for pasienten og/eller redusere bruk av blodprodukter. Kan tromboelastografen (TEG) bidra til dette? Material og metode: Gjennomgått TEG-litteratur fra PubMed for å kunne vurdere eventuell nytteverdi av TEG-målinger i forbindelse med hjertekirurgi. Resultater: Valgte 13 artikler som var relevante for problemstilling. Disse artiklene ble vurdert og inndelt i to grupper, en med de som viste en økonomisk nytte ved bruk av TEG og en med de som vurderte den klinisk nytten. Ingen artikler viste en klar klinisk nytteverdi for pasienten, mens 11 av de 13 artiklene mente det var en økonomisk gevinst i forbindelse med redusert bruk av blodprodukter ved å benytte TEG sammen med standard blodprøver i forbindelse med hjertekirurgi. Fortolkning: TEG sammen med standard blodprøver synes å kunne gi en økonomisk gevinst i forbindelse med redusert bruk av blodprodukter, mens den kliniske nytteverdien er mer tvilsom. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2264 |
| Abstract: | I 2005 fikk 1727 mennesker i norge diagnosen kreft i kolon eller rektum/anus. Bedre operasjonsteknikker og adjuvant behandling i form av kjemoterapi og strålebehandling har gitt færre residiv og betydelig bedre prognose. Men pasienter responderer forskjellig på strålebehandlingen, og den kan gi alvorlige bivirkninger i form av mucositt, nerveskade og sekundær kreft. Derfor er det ønskelig å kunne forutsi hvilke pasienter som har nytte av strålebehandlingen. I denne studien har jeg sett på endringen av celleproliferasjonsmarkøren Ki67 i en pasientgruppe med kolorektalkreft hvor noen av pasientene hadde fått preoperativ stråling |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1722 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no