Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Det helsevitenskapelige fakultet
- 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin)
- Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
Browsing 5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin) by Author
-
Madsen, Henriette Otterlei; Støen, Ingrid Jenvin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2010)[+][-]
Abstract: Bakgrunn Gode kommunikasjonsferdigheter er viktig i forholdet mellom pasient og lege. På medisinstudiet i Tromsø starter undervisningen i kommunikasjonsferdigheter allerede på første semester, og det er viet mye tid i løpet av studiet til å tilegne seg ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelse. Flere ulike typer obligatoriske undervisningselementer brukes for å tilegne seg disse ferdighetene. Vi ønsket med denne oppgaven å se nærmere på undervisningen i kommunikasjonsferdigheter og undersøkelsesferdigheter ved medisinstudiet i Tromsø på 5.års utplassering i sykehus og allmennpraksis. Vårt hovedfokus var å undersøke hvilke læringsmetoder som gir best læringsutbytte i kommunikasjon og undersøkelsesferdigheter. I tillegg har vi sett på om studentenes selvevaluerte ferdigheter og holdninger til å lære kommunikasjonsferdigheter endres i løpet av praksis. Metode og materiale Vi gjennomførte en spørreundersøkelse med et elektronisk spørreskjema før og etter 5. årsutplasseringen blant studentene som var i sitt femte studieår i 2009-2010. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 76 studenter med 55 respondenter før utplasseringen, og 56 respondenter etter utplasseringen. Resultatene ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Resultater Studentene får økte ferdigheter i kommunikasjon og undersøkelsesmetodikk i løpet av 5.årspraksisen. Studentene skåret sine kommunikasjonsferdigheter bedre enn sine undersøkelsesferdigheter. Allmennpraksis vurderes som mer nyttig for å lære kommunikasjonsferdigheter. Læringselementene "å snakke med pasienter" etterfulgt av "å bli evaluert av veileder" angir studentene som mest nyttig for å lære kommunikasjonsferdigheter. For best mulig å lære undersøkelsesferdigheter angir studentene "å bli evaluert av praksislærer" etterfulgt av "å snakke med pasienter". I løpet av praksisperioden får ikke studentene økte positive holdninger til kommunikasjon. URI: http://hdl.handle.net/10037/2860 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (329.1Kb) -
Madsen, Trond Olav S.; Kristiansen, Stian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2005)[+][-]
-
Markussen, Tom Vegard; Bertheussen, Oddbjørn; Håvardsrud, Bror Olav (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2006)[+][-]
-
Martinsen, Julia Madeleine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2008)[+][-]
Abstract: Denne litteraturstudien omhandler spesifikk immunterapi (SIT) med katteallergenekstrakter. Ved SIT (også benevnt ”hyposensibilisering” eller ”allergivaksine”) tilføres pasienten ett eller flere allergen over tid med formål å minske pasientens følsomhet ovenfor aktuelle allergen. SIT administreres subcutant (SCIT) eller sublingualt (SLIT) Felint protein D 1 (Fel d 1)er vanligste årsak til immunresponsen mot katt. Det er et svært potent allergen grunnet sin unike struktur og størrelse. Viktigste funn: SIT med katteallergenekstrakter er en effektiv behandling av allergi mot katt når behandlingen gjennomføres etter gitte retningslinjer. Fel d 1 har en lav molekylvekt i forhold til andre allergener. Dette gjør at Fel d 1 lett blir luftbåren og lett fester seg til overflater og stoffer for videre spredning til miljøer der katter aldri har oppholdt seg. Fel d 1 finnes overalt hvor folk ferdes, derav vil personer som er overfølsom for dette allergenet ofte kunne oppleve allergiske symptomer selv ved fravær av katt i området. Hovedkonklusjon: Fel d 1 har flere egenskaper som gjør det til et svært potent allergen som vanskelig kan unngås i det daglige liv. SIT med (katte)allergenekstrakter er en behandling som bør tilbys en større andel selekterte pasienter på et tidligere tidspunkt i livet, både for å behandle grunnsykdommen og for å forebygge astma og andre allergier senere. URI: http://hdl.handle.net/10037/1669 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (405.5Kb) -
Martinussen, Stian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Oct-2007)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Det ble i 2006 gjennomført en spørreundersøkelse blant legevaktsleger og ambulansepersonell om deres subjektive oppfatninger av egne og hverandres ferdigheter i akuttmedisinske situasjoner som viste at legevaktlegene i Troms var redde for å rykke ut med ambulansen. Materiale og metode: Med et spørreskjema undersøkte jeg turnusleger i allmenpraksis i Troms fylkes vurdering av egenopplevd kompetanse og komfort i akuttmedisin samt deres innstilling til oppdatering av deres akuttmedisinske ferdigheter og kompetansen til ambulansepersonell. Resultat: Svarprosenten var svært lav. Turnuslegene vurderte ambulansepersonellets akuttmedisinske ferdigheter som bedre enn egne i akutte situasjoner. De vurderte egne ferdigheter jevnt over gode og mente at kollegaene var cirka like gode som de selv. De var komfortable med å rykke ut sammen med ambulansepersonell. De mente også at de hadde behov for å oppdatere sine akuttmedisinske ferdigheter hver tredje måned, men at de bare kom til å gjøre dette hver sjette måned. De syntes det hadde vært en god idé å trene sammen med ambulansepersonellet og å ha med en fullt utstyrt ambulanse på akuttmedisinske oppdateringskurs. Blant egne forslag til hva som var nødvendig for å få så hyppig oppdatering som de ønsket var en god oppdatert internettside på akuttmedisin f.eks. tidsskriftet.no, samtrening med ambulanse- og anestesipersonell og invitasjon til oppdateringskvelder. Konklusjon: Det ser ut til at konklusjonen som ble gjort etter spørreundersøkelsen i 2006 (1) om at leger vegrer seg for å rykke ut med ambulansen ikke gjelder for turnusleger. Tvert i mot kan se ut til at i alle fall noen ser frem til å rykke ut sammen med ambulansepersonellet. Turnuslegene er av samme oppfatning som de mer erfarne legene (1) om at ambulansepersonellet har høyere akuttmedisinske ferdigheter i akutte situasjoner. Et bifunn i undersøkelsen var at det generelt er lav svarprosent blant leger og også turnusleger noe som har vist seg ved flere undersøkelser tidligere (1)(3)(4). URI: http://hdl.handle.net/10037/1298 File(s) in this item: 1
student.pdf (306.6Kb) -
Mathisen, Kamilla Kvikstad (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2003)[+][-]
-
Mathisen, Svein-Magne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2003)[+][-]
-
Mauseth, Hanne-Marit; Johannessen, Heidi (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2008)[+][-]
Abstract: Sammendrag Introduksjon: Astma er en av de hyppigst kroniske sykdommene i verden, og de siste årene har forekomsten økt betydelig. Sykdommen er en betydelig samfunnsøkonomisk og helsemessig belastning som enhver lege før eller siden må forholde seg til. Materiale og metode: Oppgaven er todelt. Den består av et litteraturstudium hvor vi har tatt for oss eksisterende retningslinjer for diagnostisering og behandling av astma hos barn, og faglitteratur som behandler samme tema. Den andre delen av oppgaven er en kvalitativ undersøkelse hvor vi ved hjelp av semistrukturerte telefonintervju med seks allmennleger i Troms undersøkte hvordan astmautredning utføres i praksis. Legene fikk spørsmål knyttet til tre korte kasuistikker. Resultater/diskusjon: Mens noen kilder definerer astma ut fra patofysiologiske mekanismer, velger andre å gi en mer klinisk definisjon. Hvilke symptomer som kjennetegner sykdommen, er derimot kildene mer enige om. Vi vet i dag ikke nok om årsaken til at så mange mennesker får astma. Risikofaktorer og utløsende faktorer har vi imidlertid mer kunnskap om. Det er verdt å bemerke at retningslinjen som blant annet WHO står bak, har utelatt atopi som risikofaktor. Anbefalinger rundt behandling er stort sett sammenfallende, med noen få unntak. Derimot var det noe sprikende anbefalinger når det gjelder henvisning til andrelinjetjenesten. På grunn av størrelsen på utvalget gir vår kvalitative undersøkelse lite grunnlag for å generalisere. Dersom en skal driste seg til å komme med noen forslag til konklusjoner, ser vi muligens en tendens til at legene i distriktet oftere tar kontakt med spesialisthelsetjenesten enn legene i byen. Sett ut fra våre kasuistikker, gjør legene gode diagnostiske vurderinger i sammenholdt med våre skriftlige kilder. Behandlingsforslagene samsvarer i stor grad med retningslinjer og faglitteratur. De få avvikene vi finner, kan kanskje til dels tilskrives ulik henvisingspraksis, noe som igjen kan være relatert til lokalisasjonen til legene, og hva de individuelt kjenner seg komfortabel med å håndtere. URI: http://hdl.handle.net/10037/1670 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (415.9Kb) -
Medhaug, Endre (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2005)[+][-]
-
Melby, Tiril (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007)[+][-]
Abstract: Bakgrunn Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) regnes for å være en folkesykdom, ca. 10 % av befolkningen har behandlingstrengende plager. Det er tre ulike behandlingsalternativer for denne sykdommen; kostholds- og livsstilsråd, medikamenter og kirurgi. De siste årene har det kommet flere nye alternativer, såkalte endoskopiske metoder. De ulike metodene baserer seg på termisk intervensjon, suturering og injeksjon/implantasjon av ulike materialer i øsofagusveggen i området for nedre øsofagussfinkter. Felles for metodene er den transorale, endoskopiske tilgangen og at formålet er å øke tensjonen i nedre øsofagussfinkter. Studiens formål Ved Gastromedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge har man prøvd ut endoskopisk suturering med EndoCinch fra Bard. I denne studien vil jeg se på langtidseffekten av metoden, med et gjennomsnitt på 41 måneder etter utført prosedyre. Dette i tillegg til å se på de ulike endoskopiske metodene i behandlingen av GØRS. Materiale og metode 119 pasienter som var behandlet med cardiaplastikk med EndoCinch fra Bard ble fulgt opp med telefonisk kontakt etter et gjennomsnitt på 41 måneder (fra 27 til 55 måneder) etter inngrepet. Tilfredshet, symptomer og medikamentbruk ble registrert i henhold til et standardisert spørreskjema som var brukt tidligere i oppfølgingen. Det presenteres også en litteraturgjennomgang av emnet. Resultater Tjue av pasientene var plukket ut til en prosedyre nummer to og 12 av de gjenværende pasientene fikk jeg ikke kontakt med. Det ble derfor samlet data fra 80 pasienter (67 %). Halvparten av pasientene rapporterte delvis, signifikant eller full bedring med tanke på symptomer, mens halvparten ikke hadde noen effekt av inngrepet. Dette gjenspeilte seg i en ikke signifikant reduksjon i bruk av syrehemmende medikamenter (p=0,06) og en signifikant bedring i brystbrann- og regurgitasjonsskår (p<0,01 for begge). Konklusjon I litteraturen finner man at det er en kortvarig effekt av de ulike endoskopiske metodene i behandlingen av gastroøsofageal reflukssykdom. Studien av EndoCinch fra Bard ved UNN viser at effekten av prosedyren på lang sikt er liten. URI: http://hdl.handle.net/10037/1285 File(s) in this item: 1
student.pdf (620.6Kb) -
Melle, Knut Olav (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002)[+][-]
-
Melum, Tonje Anita (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2006)[+][-]
-
Michalek, Hanna; Tiller, Håvard (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2004)[+][-]
-
Midtgard, Anette (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Bakgrunn: Staphylococcus aureus er et av de vanligste patogenene som kan skape sykdom hos mennesket. Mange av oss er bærere av bakterien i nese eller hals, og det er vist at persisterende bærere har høyere risiko for å utvikle S. aureus-infeksjoner enn andre. De fleste S. aureus-infeksjonene blant bærere er forårsaket av pasientens egen bakteriestamme. Materiale og metode: 140 blodkulturisolater fra pasienter med S. aureus bakteriemi analysert ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern, UNN Tromsø i år 2007 og 2008 ble spa-typet og analysert ved BURP, for å undersøke bakterieisolatenes populasjonsstruktur. Man sammenliknet så med populasjonsstrukturen av S. aureus-bærerisolater fra en generell befolkning fra Tromsø kommune. Resultater: Man fant 80 ulike spa-typer i blodkulturisolatene av S. aureus. De hyppigste spa-typene var t084, t012, t002, t015 og t065. Fem nye spa-typer ble funnet. 29 spa-typer fra blodkulturisolater kunne man ikke gjenfinne i bærerisolatene fra en generell befolkning. Ved BURP-analyse kunne man se slektskap mellom disse og bærerisolatene. Diskusjon: Alle de hyppigste spa-typene blant bærere fant man igjen i blodkulturisolatene. De hyppigste spa-typene fra blodkultur fant man også igjen blant bærerisolatene. Man kunne ikke se noen stor forskjell i S. aureus populasjonsstruktur mellom blodkulturisolater fra pasienter fra Tromsø kommune og bærerisolater fra en generell befolkning innenfor samme kommune. Et lite blodkulturmateriale er imidlertid en svakhet ved oppgaven. URI: http://hdl.handle.net/10037/3745 File(s) in this item: 1
thesis.PDF (1.356Mb) -
Mikalsen, Caroline Jeanette Røsnes (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: De siste årene har det vært gjort mye forskning på rollen til omega-3 og omega-6 i utviklingen og behandlingen av ADHD. Disse studiene har ikke kommet frem til noe entydig svar om supplement av essensielle fettsyrer kan redusere symptomene vi ser ved ADHD. Det er heller ikke kommet frem til hvilke av de essensielle fettsyrene og over hvor lang tid et slikt supplement bør pågå for at effekt skal forekomme. Jeg har i denne oppgaven analysert data fra Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge(The Norwegian Artic Adolescent Health Study-NAAHS) gjennomført fra 2003-2005 i nordnorske 10.klasser. Ved hjelp av SPSS har jeg sett på hvorvidt inntaket av omega-3 har betydning for ungdommers subjektive oppfattelse av hyperaktivitet. Det er korrigert for demografiske variabler og fysisk aktivitet. Totalt 4881 deltok i spørreundersøkelsen, derav 2443 jenter (49,9%) og 2438 gutter (51,1%). Forekomsten av hyperaktivitet var 6,9% i denne undersøkelsen, 5,8% for gutter og 8,0% for jenter. Det viste seg at omega-3 i form av inntak av fisk inntil 4 ganger pr. uke gir signifikant lavere score for ADHD-symptomer. Når en korrigerer for demografiske variable og fysisk aktivitet ser vi at inntak av fisk er den uavhengige variabelen som betyr mest for ADHD-score. Det er også en klar forskjell hos gutter og jenter. Inntak av fisk synes å ha mer å si for jenters score enn gutter. De uavhengige variablene kan forklare 5,6 % av faktorene bak ADHD hos jenter, men bare 1,1% hos guttene. URI: http://hdl.handle.net/10037/4517 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (469.4Kb) -
Mikalsen, Hege Elisabeth (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002)[+][-]
-
Millerjord, Siri (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Bakgrunn Bakgrunnen for denne oppgaven var å få laget en oversikt over forekomst av ulike typer håndfrakturer i Nord-Norge, da en slik studie ikke har vært gjennomført i Nord-Norge tidligere. Vi ønsket samtidig blant annet å gjøre rede for ulike skademekanismer, alder- og kjønnsfordeling og hvorvidt det finnes sesongvariasjon av håndfrakturene. Materiale og metode Vi har retrospektivt gjennomgått røntgenjournalene ved Universitetssykehuset Nord-Norge og registrert alle traumatiske håndfrakturer som hendte i perioden 01.01.2010 – 31.12.2010. Frakturer fra og med carpalknoklene til og med ytterfalangene ble inkludert i studien. Informasjonen vi har registrert har vi hentet fra den primære henvisningen og fra røntgenbeskrivelsen. Resultat Vi registrerte 593 pasienter med til sammen 691 frakturer i hånd og/eller håndrot. Høyre og venstre hånd var like ofte involvert. Det var flest fingerfrakturer, med totalt 411 frakturer. Vi fant en topp av frakturer hos pasienter mellom 10 og 24 år. Det var 70 % menn med håndfrakturer, og menn dominerte i aldersgruppen 10 til 60 år. Vi fant ingen sesongvariasjon, alle frakturer sett under ett, men frakturer i Triquetrum økte betydelig i vintermånedene. Det var heller ingen tydelig ukesvariasjon totalt sett, men 4. og 5. metacarp hadde en økning av frakturer i helgene. Den hyppigste skademekanismen var fall, med 158 av pasientene. Knokkelen med flest frakturer var 5. metacarp med til sammen 99 frakturer, hvorav 30 var som følge av en aggressiv episode. 22 av disse var subcapitale frakturer; også kalt ”Boxer´s fracture”. Fortolkning Noen skademekanismer gir hyppigere frakturer enn andre, og enkelte frakturer er relatert til typiske skademekanismer. I tillegg er både alder, kjønn og årstid med på å endre frekvensen av ulike typer håndfrakturer. Studier som dette gir viktig informasjon som kan rette oppmerksomhet mot de områder der behandling og forebygging av håndfrakturer er mest hensiktsmessig. URI: http://hdl.handle.net/10037/3769 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (936.1Kb) -
Mjelle, Anders Batman (Master thesis; Mastergradsoppgave, Sep-2006)[+][-]
-
Moatshe, Gilbert B. (Master thesis; Mastergradsoppgave, Aug-2002)[+][-]
-
Moen, Åshild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2004)[+][-]
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no