Show simple item record

dc.contributor.advisorRafoss, Kolbjørn
dc.contributor.advisorPedersen, Helge Chr.
dc.contributor.authorValla, Ørjan
dc.date.accessioned2017-06-16T09:51:53Z
dc.date.available2017-06-16T09:51:53Z
dc.date.issued2017-05-15
dc.description.abstractI denne historiske studien har jeg undersøkt forsøket på å slå sammen Mo IL og IL Stålkameratenes fotballgrupper i perioden 1988-1998. I oppgaven fremstilles hendelsesforløpet utfra et struktur- og aktørperspektiv. Strukturene er tradisjonene, historien og identiteten som preget klubbene og som la rammene rundt prosessen. Aktørene er de personene som aktivt deltok i prosessen. Jeg har undersøkt hvorfor sammenslåingsprosessen ble satt i gang og hvordan den utspant seg. Til slutt har jeg drøftet hvorfor forsøket på å danne en ny klubb ikke førte fram. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvorfor førte ikke prosessen med å danne FK Rana fram til sammenslåing i 1998? For å belyse problemstillingen har jeg benyttet meg av kildegransking som metode. I den forbindelse har jeg lett i idrettslagenes arkiver, i aviser og i nettlenker, samt intervjuet sentrale aktører, for å forstå prosessen. I tillegg har jeg støttet meg på relevant litteratur. I oppgaven ser jeg på forholdet mellom idrett og samfunn utfra et lokalt perspektiv. Dette innebærer at idrettslagenes ulike tradisjoner og historie, omstillingen i Rana-samfunnet og profesjonaliseringen av fotballen i byen på 1990-tallet danner rammene for fortellingen. Studien viser at en rekke aktører innen idretten, næringsliv og politikk jobbet for å realisere FK Rana. For sentrale politikere skulle det nydannede fotballaget speile en by i omstilling etter Jernverkets nedleggelse i 1988 og det skulle bidra til bolyst og ny vekst. Medlemmene i Mo IL og IL Stålkameratene stemte på sine generalforsamlinger i 1998 over et forslag om sammenslåing. Ja-aktørene hadde flere motiver for sammenslåingen. I tillegg til politiske motiver, hadde forkjemperne først og fremst et sportslig motiv, nemlig ønsket om å danne en ny toppklubb. Et tredje motiv var økonomisk betinget. Profesjonaliseringen i norsk fotball hadde ført til økte krav både til organisasjon, budsjett og det sportslige. Tillitsvalgte i de to idrettslagene så for seg at en ny satsing bare kunne realiseres gjennom en sammenslåing. På den andre siden var det aktører som ikke ønsket sammenslåing av fotballgruppene. Studien viser at strukturer knyttet til klubbenes og byens historie, tradisjoner og identiteter kan forklare nei-aktørene rolle i prosessen, mens ulike strukturer knyttet til organisering ble avgjørende for utfallet av prosessen. For et stort mindretall av medlemmene i IL Stålkameratene ble klubbidentiteten, tradisjonene og historien viktigere enn klubbledernes argumenter om slå sammen fotballgruppene i en ny toppklubb. Nøkkelord: toppfotball, sammenslåingsprosess, rivalisering, historie, identiteten_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/11161
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2017 The Author(s)
dc.subject.courseIDIDR-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsvitenskapelige idrettsfag: 330en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Social science in sports: 330en_US
dc.subjectToppfotballen_US
dc.subjectSammenslåingsprosessen_US
dc.subjectRivaliseringen_US
dc.subjectHistorieen_US
dc.subjectIdentiteten_US
dc.titleToppfotball i Jernverksbyen: bare et spørsmål om å samle kreftene? En historisk studie av forsøket på å danne FK Rana i Mo i Rana i perioden 1988-1998en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record