Fotballtalentenes muligheter og utfordringer. Veien til en fotballkarriere. En retrospektiv studie av elitefotballspillernes handlingsvalg i 15-18 års alderen i Indre Østland Fotballkrets.

Abstract

Det er forsket mye på fotball og talentutvikling i fotball, men det er forsket lite på dette konkret knyttet til Hedmark og Oppland. Hensikten med denne studien har vært å se på hvilke strukturelle og kulturelle handlingsbetingelser som påvirker de kvinnelige og mannlige toppspilleres karriereutvikling i fotball. For å utforske dette har jeg benyttet meg av kvalitative intervjuer. Jeg har intervjuet 8 utøvere tilknyttet toppfotballen i Norge, 4 menn og 4 kvinner. Disse har bidratt til et rikt datamateriale. Henriksens talentutviklingsmodell er brukt som inspirasjon for å kartlegge hvilke komponenter som spiller inn i utviklingen av toppidrettsutøvere, samt strukturere fremstillingen av analysen. Tidligere forskning brukes som sammenlikningsgrunnlag for relevante funn, mens teorigrunnlaget er basert på Pierre Bourdieus mikromaktteori for å kunne belyse kjønn som ulikhetsdimensjon. Sentrale funn i studiens kvalitative analyse viser at toppfotballspillerne fra Indre Østland Fotballkrets har en allsidig idrettsbakgrunn hvor de har vært aktive i flere idretter i barne- og begynnelsen av ungdomsårene. Utøverne kommer fra familier med stor idrettsinteresse og kjennskap til fotballfeltet. Det kommer også frem at tilstrekkelig økonomisk kapital må ses som en ressurs som gir mulighet til å bli toppspiller i Hedmark og Oppland. Utøverne rapporterer om gode handlingsbetingelser knyttet til det å bli toppspiller, likevel viser det seg at de kvinnelige utøverne har en mer krevende karrierevei enn de mannlige. Dette forklares i at jenter har et dårligere tilbud enn guttene, derfor har jentene spilt med guttene.

Når det gjelder videregående utdanning har utøverne gått linjer som gir studiekompetanse og hvor idrett var en del av studiet. Utøverne opplever skolene som løsningsorientere og fleksible, noe som gjør at mulighetene for å kombinere videregående skole og fotball er store i Hedmark og Oppland. Når det gjelder tiden etter videregående viser funnene store kjønnsforskjeller i muligheter. Herrespillerne opplever at de kan ha fotball som jobb, mens de kvinnelige spillerne må studere ved siden av fotballen på grunn av betydelig dårligere økonomiske betingelser. Når det gjelder talentutviklingsarbeid i kretsen opplever de kvinnelige utøverne dette som mer verdifullt og nyttig enn de mannlige.

Nøkkelord: Fotball, talentutvikling, handlingsbetingelser, Indre Østland Fotballkrets, kjønn.