Scoringsmønster i fotball. En studie av mål og målscorere i tre toppklubber.

Abstract

Formålet med dette studiet var å finne kjennetegn i scoringsmønstrene til Tromsø Idrettslag, Real Madrid og Manchester United og toppscorerne i sesongen 2011/2012. Disse klubbene scoret samlet 230 mål, der toppscorerne alene stod for 75 av målene. Nærmere bestemt tok studien for seg følgende spørsmål: Hvilke angrepstyper er mest effektive med hensyn til å score mål? Hvilken målsone scores flest mål fra og hvor mange touch på ballen hos avslutter før mål viser seg å være mest effektiv? Hvordan kan scoringsmønstrene være et utrykk for ulike spillestiler?

Metode: Denne studien benytter en kvantitativ metode med et komparativt design. Variabler som ble vektlagt var angrepstyper, pasningssyntaks, lokalisering av angrepsstart og målsoner og antall touch hos avslutter. Programvaren SPSS ble brukt for gjennomføring av statistiske analyser. Ved hjelp av krysstabeller fremstilles data på en oversiktlig måte. For å teste utvalget ble det gjennomført en kjikvadrat-test. Denne benyttes for å sjekke statistiske sammenhenger mellom to variabler basert på krysstabellen fra utvalget. Signifikansnivået i denne studien ble satt til p<0.05.

Funn: Det viste seg at angrepstypen breakdown var den mest effektive angrepstypen. Av 10 mål ble 4 scoret etter breakdown. Studien viser at 1 touch hos avslutter før scoring ga størst effektivitet: 7 av 10 mål kom etter 1 touch hos avslutter. Studien viser også at sonen mellom 5-11 meter er området der prosentvis flest mål ble scoret i fra. Når det gjelder spillerne i studien, toppscorerne, skiller deres scoringsmønstre seg ikke vesentlig fra lagets. Cristiano Ronaldo skilte seg ut som den eneste spilleren som benyttet seg av 4 eller flere touch før scoring. Det ble funnet forskjell i spillestil i form av ulik grad av gjennombruddshissighet og ballbesittelse. Tromsø Idrettslag og Manchester United scoret 6 av 10 mål etter 1-3 pasninger i laget, mens Real Madrid scoret 6 av10 mål etter 4-8 pasninger.