Økologiske konsekvenser av restaurering av elveforbygninger og avsnørte meandre ved Bones, Salangselva. Sluttrapport 2003-2009

Abstract

I 2006 og 2007 ble deler av de eldre elveforbygningene ved Bones i Salangselva i Troms restaurert. Et eldre elveløp samt et større meander ble igjen åpnet for vann-gjennomstrømning samt at det ble gjennomført flere mindre justeringer på det gam-le inngrepet. NINA og Akvaplan-niva ble engasjert av NVE for å vurdere eventuelle miljøeffekter av restaureringstiltaket. Det ble gjennomført for- og etterundersøkel-ser på naturmiljøet. Forholdene for fisk i området rundt Bones ser totalt ut til å ha bedret seg noe i åre-ne etter restaureringen. Fangstene av fisk (særlig røye) har de siste årene vært gode i Storørameanderen, og i tillegg har tettheten av ørretyngel økt noe de siste årene i elvekanalen, samt at det er funnet noe fisk i det gjenåpnede Budalsfaret. Det er imidlertid for tidlig å si om dette skyldes restaureringsarbeidet som ble gjen-nomført i perioden 2006-2008. Utsetting av et betydelig antall røye hvert år i områ-det bidrar til en lokal fiskeressurs i området , men kompliserer samtidig muligheten for direkte å kunne måle effektene av restaureringen på denne arten. Selv om vekst- og fødeforholdene i Storørameanderen er tilsynelatende meget gode, og tro-lig bedre etter restaureringen, er dødeligheten trolig fortsatt meget høy her for beg-ge artene, særlig som følge av predasjon fra mink og laksand. Ørreten ser ut til å være mer stasjonær i området, mens røya forsvinner på slutten av året, trolig som en kombinasjon av høy dødelighet og utvandring nedover vassdraget. Vanngjen-nomstrømmingen bør økes ytterligere og gjøres mer stabil ved ulike vannføringer for å oppnå ønsket effekt av restaureringen. Bunnsubstratet i Budalsfaret endrer seg fra grov grus og mindre stein på strøm-sterke partier i øvre del, til fin grus og sand i midtre og nedre del. Like under over-flaten består substratet av fast slam og sand iblandet grus og mindre stein, og det er lite hulrom mellom steinene. Dette gir mindre egnede forhold for bunndyrspro-duksjon. I nedre del av Budalsfaret dominerte små og gravende dyr som fjærmygg-larver og mark, mens stein-, døgn- og vårfluelarver var nesten fraværende. I hen-hold til ASPT-indexen kan den økologiske tilstanden på stasjonen betegnes som svært dårlig. Midtre og øvre del av faret hadde høyere artsdiversitet, men tettheten av dyr var lav, mye på grunn av bunnsubstratets beskaffenhet i dybden. Fjærmygg-larver var mest tallrike gruppe, men det var godt med steinfluer. Øverste stasjon hadde noe færre arter, men antall individer innen hver art var høyere. Den økolo-giske tilstanden på begge stasjonene er klassifisert som god. Det var færre dyr i prøven fra Budalselva enn i Budalsfaret. Fjærmygglarver dominerte sammen med steinfluen Diura nanseni, og døgnfluen Baetis rhodani. Norge, Troms, Bardu kommune, Salangselva, røye, ørret, ferskvannsinsekter, bunndyr, fugl, vegetasjon, elverestaurering, miljøeffekter, etterundersøkelse, Norway, Troms county, Bardu, Salangen River, Arctic char, trout, freshwater insect, birds, vegetation, river wall restauration, environmental effects, monitoring