Gjenfangst av laks (Salmo salar L.) etter fang og slipp-praksis i norske elver

Abstract

Som følge av at norske laksebestander har blitt redusert i løpet av de siste tiårene har det blitt vanligere å gjenutsette laks i forbindelse med sportsfiske. Noen av disse gjenutsatte laksene er rapportert å gjenfanges, men omfanget av dette har hittil ikke vært dokumentert i detalj i norske elver. Slik gjenfangst kan tenkes å beskatte forskjellige deler av en populasjon ulikt, være problematisk i forhold til etiske aspekter og i forhold til populasjonsestimater og overbeskatning knyttet til forvaltning.

For å undersøke omfanget av gjenfangst av gjenutsatt laks i sportsfiske, og hvordan gjenfangster fordeler seg på populasjoner, ble det i 2012 og 2013 merket totalt 478 laks under det ordinære sportsfisket i syv norske elver, fra Lakselv i nord til Otra i sør.

Resultatene viste at gjenfangstraten av laks varierte mellom 0-39 % i de ulike elvene i denne perioden. I gjennomsnitt var gjenfangsten 18 % i 2012 og 13 % i 2013. Beregnet merketap viste at gjenfangsten kan ha vært underestimert med 2.5 % og 0.3 % i henholdsvis 2012 og 2013. Den dokumenterte dødeligheten i forbindelse med undersøkelsen var 2.5 %. Sammen med lav dødelighet, var høy gjenfangstandel i enkelte elver en indikasjon på at de potensielt negative effektene av gjenutsetting av laks ikke overstiger det som tidligere er antatt.

Det kom frem fra modellering at det bare var signifikant korrelasjon mellom gjenfangst og tidspunkt for gjenutsetting, det vil si at laksene som ble merket og gjenutsatt tidlig i fiskesesongen hadde størst sannsynlighet for å bli gjenfanget. Imidlertid viste en korrelasjonsanalyse at dette ikke var helt uavhengig av andre faktorer, inkludert kroppslengde, kjønn og posisjon, og ved modellutvelgelse ble det derfor demonstrert at gjenfangsten ble best forklart ved en kombinasjon av flere faktorer.

Ingen laks ble gjenfanget mer enn én gang, trolig fordi gjenutsatt laks var mindre bitevillig i en periode etter merking, og at det derfor ikke var tilstrekkelig med tid til at de kunne bli gjenfanget flere ganger i løpet av fiskesesongen. Det ble ikke påvist forskjellige gjenfangstrater mellom de ulike størrelsesgruppene av laks, eller mellom hunn- og hannlaks. Gjenfangst relativ til fangstposisjoner kunne til en viss grad knyttes til hvor det ble merket flest laks og fisketrykk i områder av elvene.

Videre så var det en lineær sammenheng mellom antall gjenfangster og antall merkede gjenutsatte laks som var tilgjengelige for gjenfangst gjennom hele sesongen over begge år. Det kan derfor tenkes at prediktive modeller for gjenfangst i stor grad kan basere seg på antall laks som har blitt gjenutsatt.

Det kom frem at gjenfangsten av gjenutsatt laks må kunne anses å være betydelig i enkelte elver og områder. Som følge av at den største laksen ofte vandrer først opp i elvene og dermed i større grad fanges tidlig i fiskesesongen, kan disse fiskene potensielt kunne påvirkes mer av fang og slipp i elvene enn mindre laks siden de da har større sjanse for å gjenfanges. Sammenhengen mellom faktorer som kan tenkes å påvirke gjenfangst, og om gjenfanget laks er utsatt for en større belastning enn de som ikke gjenfanges, bør derfor undersøkes nærmere i senere studier.