Skolemobbing. Fred og ufred i et flerkulturelt område i Nord-Norge

Abstract

Dette arbeidet handler om skolemobbing i en lokal kontekst. De egentlige drivkreftene til mobbing er vanskelig å avdekke i sin helhet, men her kan det fastslås at mobbing er handlinger som må karakteriseres under begrepet vold. Vold er det motsatte av fred. Vold i sin meste ekstreme form er krig. Fredsbegrepet har historisk blitt relatert til krigshandlinger mellom nasjoner. I min søken etter hvordan mobbing kan stoppes, fokuserer jeg sterkt på konfliktløsningsmulighetene, og den veien som fører til fredsløsninger. Mobbebegrepet og fredsbegrepet er i denne oppgaven forsøkt knyttet opp mot lokale samisk/norske forståelsesformer, språk og historie.

Jeg undersøkte mobbeproblematikken over en toårs-periode ved en skole i det flerkulturelle Nord-Norge, preget av det arketypiske tre stammers møte, og har også prøvd å finne ut om strukturelle og kulturelle historiske forhold kan gjøre seg gjeldende i lokal mobbekontekst.

Jeg kan se at det er to prosesser som kan ha virket på hverandre og skapt turbulens i lokalsamfunnet: På den ene siden ”arvede” etterslep av fornorskning som gjorde at samer og kvener i stor grad ble assimilerte nordmenn i løpet av 2 til 3 generasjoner. På den annen side kan det dreie seg om den etnopolitiske bevisstgjøringen som har utviklet seg de siste 20-30 årene. Dette ble starten på en prosess for å kvitte seg med ”gammel falskhet” på en så grunnleggende måte, at folk flest igjen kunne framstå både med ”innersiden” og ”yttersiden” i signaliseringen av sin etniske tilknytning og tilhørighet i lokalsamfunnet.

Gjennom stille revolusjon og ikke-volds aksjoner oppnådde samene å bli hørt og sett. Samhandling med nasjonalstaten, gjennom juridiske og institusjonelle nyordninger, var kanskje første steget. Dette bevirket til anerkjennelse og myndiggjøring både hos undersåtter og de styrende myndigheter. Her kan det kanskje fastslås at en ny bevissthetsprosess er på gang hos mange mennesker i det flerkulturelle Nord-Norge? Disse mentale bestrebelsene har også ført til motsetninger og uro i flere lokalsamfunn. Kanskje har slike prosesser også hatt innvirkning på mobbetilstanden i enkelte skolesamfunn?