Dyrevelferd i langdistanse hundekjøring. En kvalitativ studie av langdistanse hundekjøreres oppfatninger, praksiser, utfordringer og dilemmaer knyttet til dyrevelferd

Abstract

Denne kvalitative studien har undersøkt hvordan eliteutøvere i langdistanse hundekjøring oppfatter og praktiserer dyrevelferd, og hvilke utfordringer og dilemmaer knyttet til dyrevelferd de møter under utøvelse av sporten. Studien har også undersøkt hvordan eliteutøverne oppfatter at dyrevelferden bli ivaretatt innad i sporten. Det vil si hvilken innvirkning de oppfatter at løpsarrangørene og regelverkene har på dyrevelferden i sporten, samt hvordan de oppfatter at dyrevelferden ivaretas innad i utøvermiljøet. For å kunne undersøke dette har seks hundekjørere blitt intervjuet. Samtlige av disse har prestert blant topp fem i Finnmarksløpet og Femundløpet, som er de to største langdistanseløpene i Norge. I analysen av datamaterialet ble det brukt teori om dyrevelferd, dyreetikk og idrettsetikk. I tillegg ble den norske dyrevelferdsloven, samt de ulike regelverk og retningslinjer som er spesifisert for utendørs hundehold og langdistanse hundekjøringskonkurranser brukt for å analysere datamaterialet. Studien viser at hundekjørerne har en svært lik oppfatning og forståelse av dyrevelferd. Deres oppfatning har mye til felles med «de fem friheter», som er Brambellkommisjonenes definisjon av dyrevelferd. Funnene i studien tyder også på at hundekjørerne har et hybridetisk syn som bygger på et utilitaristisk utgangspunkt, der den totale nytten for hunder og hundekjører ved å holde på med den aktiviteten de elsker, oppveier for ulempen det medfører for hundene å bli utsatt for fysiologisk stress, samt en risiko for sykdom og skader. Samtidig anerkjenner hundekjørerne at hundene har rett til å bli beskyttet mot unødige påkjenninger og belastninger, inntil et visst nivå i forbindelse med sporten de utøver. Studien viser at hundekjørernes praksiser varierer en del. Samtidig viser den at alle de ulike praksiser hundekjørerne oppgir å ha, er i tråd med de retningslinjer, regelverk og lovverk som eksisterer for hold av hunder utendørs, og i forbindelse med langdistanse hundekjøringsløp. Funnene viser at det er hensynet til hundenes velferd som er det viktigste for hundekjørerne, mens ønsket om å gjøre det godt i en konkurranse kommer i annen rekke. Likevel viser datamaterialet at i enkelte situasjoner, der dilemmaet mellom dyrevelferd og ønsket om å prestere er til stede, oppgir halvparten av hundekjørerne at de føler de har «gått over grensen» for det de selv mener er god dyrevelferd. Det kommer frem at det i slike situasjoner gjerne er manglende dømmekraft, mangel på kunnskap og/eller et høyt konkurranseinstinkt som påvirker hundekjørerne til å handle på en måte som gir negative konsekvenser for dyrevelferden. Studien viser at hundekjørerne opplever en del utfordringer knyttet dyrevelferd, både i forbindelse med trening, og i forbindelse med konkurranser. Mange av disse utfordringene oppfatter hundekjørerne er knyttet til hvordan løpsarrangørene tilrettelegger konkurransene, og hvordan hviletidsreglene påvirker utøvernes muligheter til å ivareta god dyrevelferd, samtidig som de forsøker å konkurrere om topplasseringer. Til tross for enighet om at hviletidsreglene skaper utfordringer, viser funnene at hundekjørerne har to ulike oppfatninger av hvordan regelverkene ideelt sett burde vært regulert for å ivareta dyrevelferden. Fem av hundekjørerne oppfatter at minst mulig obligatorisk hvile er ideelt for å kunne ivareta dyrevelferden. En av hundekjørerne mener derimot det bør legges inn mer obligatorisk hvile enn det som er dagens praksis, for å forhindre at noen hundekjørere kjører med så minimalt med hvile som mulig og dermed utsetter hundene for et stort søvnunderskudd. Studien viser også at de fleste hundekjørerne oppfatter at dyrevelferden innad i miljøet stort sett er godt ivaretatt, og at det har vært en positiv utvikling de siste årene. Dette som en følge av det økte fokuset på dyrevelferd blant utøverne og løpsarrangørene, men også som en følge av Mattilsynets arbeid. Likevel oppfatter hundekjørerne at det er noen utøvere i hundekjørermiljøet som ikke ivaretar dyrevelferden godt nok. I forbindelse med konkurranser oppfatter de at årsakene til dette hovedsakelig er manglende dømmekraft, og mangel på kunnskap om hva som kreves for å ivareta hundenes helse og velferd. Samtidig oppfatter de også at enkelte hundekjørere har et stort jag etter gode prestasjoner, oppmerksomhet og premier, og at de som følge av dette ikke håndterer dilemmaet mellom dyrevelferd og ønsket om å prestere i konkurransen på en god måte.