Denne studien har hatt som mål å undersøke sang som pedagogisk verktøy i gehørundervisningen. Studien har basert seg på hva gehørpedagoger i høyere utdanning mener er gode begrunnelser for å bruke sang som verktøy. Utgangspunktet for drøftingen av resultatene har vært forskning om indre gehør og audiering, og om hukommelse, og hvordan dette kan ha betydning for pedagogisk virksomhet. Dataene har ...

Samspill, improvisasjon og skapende arbeid, samt kommunikasjon med vekt på lytting og dialog, er viktige målområder i den nye «Rammeplan for kulturskolen: Mangfold og fordypning» (Norsk kulturskoleråd, 2016). Pedagogiske arbeidsmåter for å nå målsettingene som beskrives bør ifølge rammeplanen oppnås gjennom et bredt spekter av metoder og læringsaktiviteter, og i planen framheves variasjon i arbeidsmåter ...

There has been increasing concern recently in ensuring that public funding for science and innovation creates truly public benefits. This has emerged at a time of an uneasy feeling emerging in society that it is private corporations and patent holders that reap the rewards, particularly in new drugs which may be generally unaffordable despite being ‘discovered’ by public funding (Gronde et ...

Denne kvalitative forskningsstudien undersøker: Hvilke faktorer kan påvirke prestasjonsangst i gehørtreningsfaget. Tidligere forskning tyder på at en del elever og studenter har prestasjonsangst som kan være til hinder for læring. Jeg var derfor interessert i å utforske hvilke tanker lærere i gehørtrening har om arbeidsmåter som påvirker prestasjonsangst. Metoden i studien var en kombinasjon av ...

SAMMENDRAG I denne studien fokuserer jeg på gehørtreningsfaget i videregående skole. Jeg ser på strukturene rundt gehørtreningen som det Bourdieu vil kalle for en kamp. Jeg har forsøkt å svare på følgende spørsmål: Hvor ble gehørtreningsfaget av i Kunnskapsløftet? Hvordan kan veien videre se ut for faget? Gjennom problemstillingen søker jeg ny og dypere kunnskap om hva som har skjedd med ...

Artikkelen undersøker opprinnelsen og utviklingen av den kritiske pedagogikken og dens relevans for kunstnerisk utdanning i dag. Innledningsvis skisseres kunstfagenes vilkår i dagens utdanningslandskap, som er preget av nyliberal instrumentell tenkning og med økende krav om økonomisering, standardisering og målstyring. Ut fra en oppfatning om at mange av dagens utdanningspolitiske føringer strider ...