dc.description.abstract | Hensikten med studien er å undersøke hvilken betydning idrettsdeltagelse har hatt for integrering av mannlige flyktninger. For å undersøke idrettsdeltagelsens betydning for integrering tar studien for seg tre forskningsspørsmål:
• Hvordan beskriver flyktningene sine møter med den organiserte idretten?
• Hvilke betydninger har idrettsdeltagelse for integrering?
• Hva slags betydning tillegger flyktningene idrettsdeltakelsen for den sosiale, kulturelle og økonomiske integreringen?
For å svare på forskningsspørsmålene har jeg foretatt kvalitative intervjuer med seks mannlige flyktninger som har deltatt i ulike aktivitetsformer innen den organiserte idretten. Dette har gitt et innholdsrikt og verdifullt datamateriale som viser hvordan inkluderingen i organisert idrett fikk betydning for sosial, kulturell og økonomisk integrering. Datamaterialet er blitt tolket i sammenheng med Bourdieus teoretiske rammeverk. Tidligere forskning har fungert som sammenligningsgrunnlag for de funn som er gjort i datamaterialet.
Informantene opplever idretten som ulike møteplasser hvor de blir kjent med andre, får seg venner og utvikler sosiale nettverk. Den enkeltes idrettsspesifikke kapital har betydning for hvordan inkludering finner sted; høy idrettsspesifikk kapital fører til en hurtigere integrering i organisert idrett med etnisk norske utøvere, mens for flyktninger med lav idrettsspesifikk kapital tok dette lenger tid. Flyktningene som spiller fotball knytter i større grad relasjoner til majoritetsungdom, mens blant de som driver med bryting skjer nettverksbygging hovedsakelig blant ikke-etnisk norske. Det kan tyde på at fotballarenaen har bedre betingelser for «bridging» mellom utøvere med ulik etnisitet, mens bryting er en god arena for «bonding» mellom utøvere med ikke-norsk etnisitet.
Felles for begge aktivitetsformene er at nettverkene fungerer som portåpnere for innpass på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og i skolesammenheng. Dette tyder på at den sosiale kapitalen har betydning for flyktningenes integrering i samfunnslivet generelt. Idrettsarenaen er en sosial arena hvor flyktningene kan utvikle vennskap og drive nettverksbygging på tvers av etnisitet, men at dette i mindre grad skjer blant de som er aktive i brytemiljøet.
Kravet om at alle skulle snakke norsk på treningene gjorde idrettsarenaen til en kulturell læringsarena hvor de raskt lærte å snakke norsk, og ble også kjent med norske verdier, normer og kultur. Flyktningene opplever idrettsarenaen som spesielt viktig fordi de kommer seg ut og deltar i tilrettelagt aktivitet, idrettsaktiviteter som gir dem andre opplevelser og erfaringer. Store treningsmengder blir viktig for bryterne fordi det gir dem følelse av mestring, selvtillit og anerkjennelse. Det at alle er aktive til tross for at fire av informantene har flyttet fra Vadsø, tyder på at informantene har tilegnet seg normer og verdier som er viktige i idretten, og som gir dem innpass i nye idrettsmiljø.
De sosiale nettverkene har vært viktige portåpnere for innpass på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og skolesammenheng. Informantene kommer seg inn på arbeidsmarkedet etter hvert, og flere får jobb gjennom kontakter i idretten. Det å få seg en jobb fører også til at informantene kommer seg inn på boligmarkedet, enten gjennom å leie eller kjøpe bolig. Selv om informantene jobber i lavtlønnede yrker og har lav utdanning, har de styrket sin sosiale kapital gjennom venner og sosiale nettverk. Ser vi på kapital som relasjonelle forhold, er det den sosiale kapitalen som har hatt størst betydning for inklusjon i samfunnslivet, og at idrettsfeltet har hatt stor betydning for bygging av disse relasjonene.
Nøkkelord: idrettsdeltakelse, integrering, flyktninger, Bourdieu | en_US |