Symbolpolitikk spenner bein for økt sysselsetting av flere flyktninger

Abstract

I Norge har de fleste regjeringer siden starten på 1990-tallet hatt som målsetting at alle skal i arbeid. Denne «arbeidslinja» har vært et kjennetegn ved den norske velferdsmodellen, og grunntanken er at alle skatter, trygder og overføringer skal være utformet slik at det lønner seg å jobbe heller enn å være utenfor arbeidsmarkedet. For norske kvinner har denne politikken blant annet bidratt til svært stor arbeidsdeltakelse sammenlignet med kvinner i andre land.<p>

<p>Også flyktninger har møtt forventninger om å bidra i det norske arbeidslivet, noe som er grunnlaget i Introduksjonsloven fra 2003. Til tross for dette, har ikke flyktningenes arbeidsdeltakelse nådd de målsettingene som regjeringene har satt. Med bakteppe i den store flyktningebølgen i Europa fra 2015, og med krav om økt arbeidsdeltakelse, kunne regjeringen presentere «løsningen» i 2016: hurtigsporet. Tiltaket ble presentert i en samarbeidserklæring mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, og målsettingen med Hurtigsporet var å få flere flyktninger raskere ut i arbeid.