ub.xmlui.mirage2.page-structure.muninLogoub.xmlui.mirage2.page-structure.openResearchArchiveLogo
    • EnglishEnglish
    • norsknorsk
  • Velg spraaknorsk 
    • EnglishEnglish
    • norsknorsk
  • Administrasjon/UB
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
  • Senter for samiske studier (Sesam)
  • Artikler, rapporter og annet (samiske studier)
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
  • Senter for samiske studier (Sesam)
  • Artikler, rapporter og annet (samiske studier)
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Urfolk og nasjonale minoriteter som tema i samfunnsfag

Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/26297
Thumbnail
Åpne
article.pdf (258.7Kb)
Innsendt manusversjon (PDF)
Dato
2022
Type
Chapter
Bokkapittel

Forfatter
Olsen, Torjer Andreas; Evju, Kristin
Sammendrag
Gjennom Kunnskapsløftet 2020 (LK2020) er urfolk og nasjonale minoriteter blitt løfta som temaområde i skolen. I dette kapittelet ser vi på hvilken plass samene og de nasjonale minoritetene har i overordna del og i samfunnsfaglæreplanen, og diskuterer hva dette har å si for undervisninga i samfunnsfag. Kapittelet har to hoveddeler. For det første undersøker vi læreplanen ut fra hva den sier om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene. Et viktig poeng her er å se og vise sammenhengene mellom de ulike delene av læreplanen, fra overordna del og til de forskjellige nivåene (relevans, kjerneelementer, tverrfaglige tema og kompetansemål) av læreplanen i samfunnsfag. Denne første delen er deskriptiv/analytisk og søker å kartlegge og forstå læreplanens bakgrunn og innhold. Ut fra denne gjennomgangen diskuterer vi hva det vil si å integrere urfolks- og minoritetsrelaterte tema i skolen. Til dette ligger tilknytninga til de tverrgående temaene og særlig til demokrati og medborgerskap. Denne delen er analytisk og preskriptiv i den forstand at vi beveger oss i retning av å komme med anbefalinger basert på det vi finner i analysen.

Norge som stat er bygd på territoriet til to folk, samene og nordmenn. Fra 1990 har samene vært anerkjent som urfolk i Norge. Dette er uttrykt i lovverk og internasjonale avtaler. De fem nasjonale minoritetene, anerkjent som sådan sia 1999, har en annen status enn samene, men nevnes også spesifikt i læreplanen. Lover og rettigheter er én ting. Når det gjelder både samene og de nasjonale minoritetene i samfunn, familier og enkeltes liv, handler det også om språk, tilhørighet og noen ganger utenforskap. Skolens arbeid beveger seg dermed i et område med mange spenninger og muligheter.

Som teoretisk grep vil vi anvende Sara Ahmeds (2000) begreper om strange encounters, fremmede møter, for å forstå hvordan samer og minoriteter i en norsk sammenheng er blitt «de andre» og «de fremmede», og hva dette har å si for implementeringa av læreplanene. I tillegg vil vi se til Martin Nakatas (2007) begrep det kulturelle grensesnittet, som tar utgangspunkt i at skillet mellom ulike folk eller folkegrupper ikke er vanntett, men heller kan karakteriseres som et grensesnitt med en rekke posisjoner tilgjengelig. Både for samene og for de nasjonale minoritetene kan relasjonene til majoritetssamfunnet karakteriseres som et kulturelt grensesnitt.

Forlag
Fagbokforlaget
Sitering
Olsen TA, Evju K: Urfolk og nasjonale minoriteter som tema i samfunnsfag. In: Børhaug K, Hunnes OR, Samnøy Å. Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, 2022. Fagbokforlaget p. 267-286
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Artikler, rapporter og annet (samiske studier) [82]
Copyright 2022 The Author(s)

Bla

Bla i hele MuninEnheter og samlingerForfatterlisteTittelDatoBla i denne samlingenForfatterlisteTittelDato
Logg inn

Statistikk

Antall visninger
UiT

Munin bygger på DSpace

UiT Norges Arktiske Universitet
Universitetsbiblioteket
uit.no/ub - munin@ub.uit.no

Tilgjengelighetserklæring