Livslang bevegelsesglede, et ønsket mål

Abstract

Denne kvalitative studien har hatt som formål å undersøke kroppsøvingslæreres forståelse av målsetningen livslang bevegelsesglede, og hvordan de tilrettelegger for dette i sin undervisning. Ut over dette ser studien på innføringen av den nye læreplanen (Kunnskapsløftet 2020) i kroppsøving, og dens betydning for lærerne.

Det empiriske materialet baserer seg på et kvalitativt forskningsintervju med fem deltakere fra en videregående skole i Nord-Norge. Alle deltakerne er kroppsøvingslærere med formell kompetanse, har kunnskap om fagfornyelsen, og hva denne innebærer. I analysen av datamaterialet benyttes to teorier, Jens-Ole Jensens teori om bevegelsesglede, og John I. Goodlads læreplanteori.

Funnene viser at lærernes forståelse av bevegelsesglede knytter seg til mestring, og det å skape gode opplevelser ved å være i bevegelse. Lek og alternative bevegelsesaktiviteter blir trukket fram som gode metoder for å skape den umiddelbare gleden. Funnene tyder også på at lærerne har et bevisst ønske om å skape den livslange gleden gjennom undervisningen, men hvorvidt kroppsøving alene klarer å oppnå denne målsetningen er uvisst. Lærerne ønsker å skape gode opplevelser gjennom kroppsøvingen, og gi elevene kunnskap, erfaring og verktøy de kan ta med videre. Slik håper de å gi elevene grunnlaget for å oppleve bevegelsesglede både i samtid og fremtid. Det er tydelig at lærerne ønsker å holde et ekstra fokus på de elevene som ikke liker faget. Tanken er at gjennom gode opplevelser og læring, får dem verktøy for å kunne holde på med bevegelse senere i livet.

Når det kommer til den nye læreplanen indikerer funnene at lærerne har en homogen og positiv holdning til denne. De uttrykker at læreplanen prøver å legitimere kroppsøvingsfaget som et læringsfag, ikke bare et aktivitetsfag. Lærerne forteller at de har brukt mye tid på innføringen, og betydningen den har for dem. De påpeker imidlertid at læreplanen i større grad oppleves som en revidering enn en revolusjon. Dette forklares med at deres tidligere didaktiske tilnærming har vært nært beslektet med tanker i den nye læreplanen. Samtlige har forstått at læreplanen har mindre fokus på idrettsaktiviteter, men at den er åpen for tolkning. Dette skaper gode muligheter for en tilpasset opplæring, både med tanke på innhold og bruk av ulike lokaler.