Studier av opptak av fiskepatogene bakterier i keratocytter fra laks og «Atlantic salmon kidney» (ASK) celler

Abstract

Hudsår har blitt mer utbredt i norsk lakseoppdrett de senere år, hvor årsakene kan være flere og sammensatte. Vintersår regnes som en av de største helseutfordringene, der klassiske vintersår knyttes til bakterien Moritella viscosa. Hudsår hos oppdrettsfisk kan også skyldes sammensatt infeksjon med flere bakterier hvor bakteriene Vibrio anguillarum, Vibrio salmonicida og Aeromonas salmonicida, som forårsaker hhv. sykdommene vibriose, kaldtsvannsvibriose og furunkulose, ofte er påvist. God effekt av vaksinasjon har ført til at det i dag er svært få kliniske utbrudd av dem – selv om hudsår likevel er utbredt. Huden hos fisk fungerer som fiskens første forsvarsbarriere, og har blant annet som oppgave å hindre inntrenging av patogener. Huden er bygd opp av flere lag, epidermis, dermis og hypodermis, hvor et slimlag dekker epidermis. Epidermis består av bevegelige celler kalt keratocytter, som utgjør en viktig rolle i fiskens sårhelingsprosess. Dersom fisken får skader i huden, kan keratocytter migrere raskt og gjenskape et beskyttende cellelag. ASK (Atlantic Salmon Kidney)-celler er en epitel-cellelinje derivert fra nyrene til en voksen atlantisk hunnlaks. Denne cellelinjen ble også benyttet i studiene hvor opptak av bakterier skulle observeres. Siden ASK cellene, i likhet med keratocytter, er epitelceller – var det interessant å se om de hadde lik evne til opptak av bakterier. I denne oppgaven ble det gjort forsøk ved å tilsette fluorescens merkede («Sytox green») og formalin inaktiverte V. anguillarum, M. viscosa, V. salmonicida og A. salmonicida til keratocytter og ASK-celler. I tillegg ble det tilsatt levende bakterier av de tre førstnevnte fluorescens merket med «BactoView» til keratocytter. Prøvene ble studert i Nanolive (holotomografi), og på slutten av studiet ble også noen prøver undersøkt i fluorescens mikroskop med DV applikasjon. Målet med oppgaven var å undersøke om bakterier assosiert med hudsår hos fisk kan bli internalisert av keratocytter og ASK-celler. Resultatet av studiet indikerte at inaktiverte bakterier ble internaliserte i begge celletypene. For ASK-celler var det kun forsøket med eksponering med V. anguillarum som ble vellykket. Forsøket hvor levende bakterier tilsatt keratocytter kulturene, viste resultatene mulig internalisering, med unntak av M. viscosa som ikke ble tatt opp. Ut fra forsøkene og analysene er det rimelig å anta at bakterier var blitt tatt opp av cellene, noe som også støttes av tidligere studier. Det er imidlertid vanskelig å fastslå opptak med sikkerhet basert på analyser og billedtakning i Nanolive, samt ved DV-mikroskopering.