Næringsøkologi til fiskespisende ørret og gjedde i Pasvikvassdraget (Vaggatem)

Abstract

Pasvikvassdraget ble tidlig på 1990-tallet utsatt for en invasjon av lagesild fra Enaresjøen i Finland. I 2009 ble det gjennomført et eksperiment med utsetting av 1500 ørret i Ruskebukta i øvre del av vassdraget, for å undersøke ørretens egnethet til biokontroll av den invaderende lagesilda. For at biokontroll med fiskespisende ørret skal være vellykket er det viktig å ha god kjennskap til økosystemet de settes ut i. Gjedda er en potensiell predator på ørret og i Pasvik er den tidligere også observert i pelagialsonen, som er den fiskespisende ørretens hovedhabitat. Både ørret og gjedde var fiskespisere, men de hadde forskjellig næringshabitat. Dietten hos ørret i øvre del av Pasvikvassdraget var dominert av pelagisk lagesild. Gjeddas diett omfattet alle de vanligste fiskeartene i området, men littorale arter som sik, abbor og andre gjedder var viktigst. Gjeddas diett så ut til å være styrt av en kombinasjon av sesongmessig tilgang og en preferanse for arter med et minimum av antipredatortrekk. Både ørret og gjedde inkluderte lagesild i dietten, men diettoverlappet var generelt lavt. Ørreten foretrakk små lagesild, mens gjedda inkluderte et bredt størrelsesspekter av byttefisk i dietten. Gjedda utgjorde en betydelig trussel for nyutsatt ørret, men utover en omfattende predasjon på de nyutsatte fiskene fantes det ingen indikasjon på at gjedda er en viktig predator på ørret. Dette er trolig en effekt av at fiskespisende ørret er pelagiale jegere, mens større gjedde hovedsakelig har en littoral diett.