EN SIKRING MOT FREMTIDEN / EN SIKRING OM EN FELLES FREMTID

Abstract

Pasvik i Sør-Varanger bærer en dyster stemning. I grenselandet mellom Norge og Russland blir risikoen for flom lavere, men med mer intense og sporadiske fremtidige flommer i vente. I skillelinjen markeres grensen med Norges nest største vassdrag, Pasvikelva. Siden 1950-tallet har elva forsynt Finnmark, Murmansk oblast og grenseboerne med energi, avgjørende for industriell utvikling og vitalisering av grenselandet. Vannkraftverkene har også fremmet samarbeid mellom Finland, Norge og Russland. Oppdemmingen har imidlertid medført betydelige økologiske endringer som kan bli katastrofale. Demningene regulerer vassdraget, som har skapt sikkerhet mot vårflom, men våtmarkene som tidligere har vært en bærebjelke i vannhåndtering og opphavet til Sør-varangers biodiversitet tørker ut og gror igjen. Hva om noe går galt? Vannkraftverkene er dimensjonert for 1000-årsflommer, men prognoser antyder at 200-årsflommer blir årlige innen 2100, og med flere og kraftigere ekstremvær. Samtidig forverres naboforholdet, og risikoen øker. Hva vil skje hvis en av de syv kraftverkene svikter? Mitt prosjekt undersøker hva som kan utløse en katastrofal flom, konsekvensene av et demningskollaps, og hvordan design kan forhindre og redusere skader.

Målet med prosjektet er å etablere en robust beredskap mot dambruddsflom for å beskytte både mennesker og miljø. Ved å implementere innovative vannhåndteringsteknikker, sikrer vi en bærekraftig fremtid for grenseområdene. Gjennom tre strategiske grep oppnås både økt flomberedskap og økologisk forbedring, hvor våtmarker periodisk oversvømmes for å bevare viktig natur og sikre naturlig vannlagring. Jordarbeid og Terrengforming: Bearbeide terrenget med konkave og konvekse strukturer som flomveier og voller for å beskytte sårbare områder og lede vann effektivt bort fra bebyggelse. Demning i Øvre Pasvikelva: Bygge en ny demning som kan avlaste vannmagasinet under ekstreme værforhold. Dette tiltaket vil redusere risikoen for nedstrøms demningskollaps og sikre regelmessige, kontrollerte flommer i viktige myr- og våtmarksområder. Integrasjon av Våtmarksområder: Aktivt bruke eksisterende våtmarker til vannlagring og forsinke vannstrømmen, noe som støtter den naturlige økologiske balansen og fremtidig miljøvedlikehold