Continued advancements in environmental DNA (eDNA) research have made it possible to access intraspecific variation from eDNA samples, opening new opportunities to expand non-invasive genetic studies of wildlife populations. However, the use of eDNA samples for individual genotyping, as typically performed in non-invasive genetics, still remains elusive. We present successful individual genotyping ...

The relationship between home range and reproductive status of water voles (Arvicola amphibius) was studied by radio-tracking on an island off the coast of northern Norway in 2006–2009. The aim was to test assumptions about the species’ social structure relative to other microtines. Juveniles used fairly small ranges (about 400 m²), with no difference between males and females. Subadults, overwintered ...

Denne undersøkelsen studerer tanker om gehør og gehørarbeid hos profesjonelle instrumentalister, gehørarbeid de gjør med sine elever og hvilke sammenhenger som kan finnes mellom disse funnene. Problemstillingen det arbeides ut fra er: Hvilke sammenhenger kan man finne mellom instrumentallæreres egen bruk av gehør og gehørarbeid de gjør med sine elever? Undersøkelsen tar utgangspunkt i kvalitative ...

In this special section of journal “Arctic and North” renowned and younger scholars from Finland and Norway take on the topic of research on the Sámi, from the era of “Lappology” to the era of “Sámi research”. The focus in the articles varies between research history, historiography and history of science. Thematically, the articles range from longer overviews of the historical ...

Studien tar for seg hørelæreundervisningen i utøvende studier, innen den klassiske sjangeren, i høyere musikkutdanning i Norge. Undersøkelsen har som mål å belyse likheter og ulikheter med hensyn til hvordan det undervises i faget ved forskjellige studiesteder og hos ulike hørelærepedagoger, samt å vise noen av de variasjonsmuligheter som finnes i emnet. Studien gir også et bilde av noen av de tanker ...

Grunnlaget for kunnskapen vi i dag har om den tidlige jordbruksbosettinga i Norge er tett knyttet opp mot innføringa av maskinell flateavdekking som utgravingsmetode. Mens det metodiske gjennombruddet på landsbasis kom tidlig på 1980-tallet, tok det nesten 30 år før den første større utgravinga fant sted i Nord-Norge; på Kveøya i Sør-Troms. Resultatene fra dette prosjektet inkluderer omfattende ...

Allerede i 1928 skrev professor Konrad Nielsen i festskriftet til rektor Qvigstad at samiske stedsnavn er mettet med historie, de inneholder informasjon om ferdsel og bruk av områdene i nord. Nielsen skrev at det er forskjeller i innhold og betydning på samiske stedsnavn brukt av sjøsamene ved kysten og samiske navn som er brukt i innlandet og i fjellområdene hvor reinen hadde sine beiteområder og ...

I forbindelse med reguleringsplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt ble fem lokaliteter ved utløpet av Kobbryggdalen i Bardu kommune undersøkt av Tromsø Museum i august 2011. Det var registrert fire árran og en mulig gammetuft med árran (Id.nr. 112100, 112101, 112103, 112098 og 112096). Kulturminnene ligger i skoggrensa 50-100 m nord for Kobbryggelva, på en svakt førhøyet rygg som er bevokst av ...

Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen nå betydelig forbedret. Kongeørna er studert over tolv feltsesonger (2001-2012) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. I perioden ...