Ernæringsbasert metanproduksjon hos sau

Abstract

Drøvtyggere er plantespisere og avhengig av symbiotisk mikrobiell fordøyelse i vom og baktarm for å kunne utnytte cellulose, hemicellulose og lignin som finnes i plantecelleveggen til plantene. I drøvtyggervomma finnes ulike bakterier, ciliater, anaerob sopp og metanogene arker i høye konsentrasjoner. Metanogenene produserer metan ved at de bruker hydrogen til å redusere karbondioksid (Sirohi et al, 2010). Metanutslippet representerer både et energitap for dyret, og det bidrar til global oppvarming. Sauer (Ovis aries) har en relativt stor vom, de spiser større mengder fiber, har en langsommere mikrobiell fermentering, maten oppholder seg lengre i vomma og de tygger mer drøv sammenlignet med andre drøvtyggere som er anatomisk og fysiologisk tilpasset en diett med mindre fiber (Hofman, 1989). Ulik passasjetid gjennom fordøyelsessystemet, og forskjeller i mikrofloraen i vom og baktarm hos ulike drøvtyggere kan kanskje resultere i ulike utslipp av metan. Fenoliske antibeitestoffer som tanniner i dietten er tidligere vist å hemme metanproduksjonen hos drøvtyggere (Tavendale et al, 2005; Liu et al, 2011; Tan et al, 2011). Hypotesen i dette studiet er at sau slipper ut mer metan på en gressbasert pelletsdiett enn på en lavdiett, fordi lav inneholder fenoliske lavsyrer som kan ha en effekt lik den tanninene har på metanproduksjonen. Resultatene fra dette studiet skulle også sammenlignes med nylig utførte studier på reinsdyr (Rangifer tarndus tarandus) (Hansen, 2012). Hypotesen var at sau som er tilpasset en gress- og grovfôrdiett ville produsere mer metan enn reinsdyr som er en intermediærdrøvtygger. Metanproduksjon hos sau ble i dette prosjektet målt ved hjelp av et respirasjonskammer for å se ulikheter i produksjon utført under spesifikke betingelser. Målingene ble gjort gjennom 23 timer, to ganger per dyr på to ulike dietter, en gressbasert pelletsdiett (Reinfôr fra Felleskjøpet, Norge), og en lavdiett (hovedsakelig Cladonia stellaris). Den gressbaserte pelletsdietten inneholdt høye konsentrasjoner av protein og vannløselige karbohydrater. Mens lavdietten inneholdt både mindre proteiner og vannløselige karbohydrater, men høye konsentrasjoner av hemicellulose som hos lav inkluderer spesielle lavsukker ulik de man finner i glandulære planter. Sauene (n=2) som spiste pellets (0,43 kg tørrstoffinntak (TSI) i forsøk) hadde et gjennomsnittlig (SD) utslipp på 16,7 (± 3,03) g CH4 / kg TSI/ dag, mens sauene (n=2) som spiste lavdietten (0,2375 kg) hadde et gjennomsnittlig (SD) utslipp på 9,6 (± 3.01) g CH4 / kg TSI/ dag. Det lave metanutslippet på lavdietten kan skyldes de fenoliske forbindelsene i lavdietten eller det lave inntaket på denne dietten. Antall forsøksdyr er lite i dette studiet, men de målinger som er gjort indikerer at sau hadde et lavere utslipp av metan sammenlignet med reinsdyr. Sauene fikk tildelt lik mengde fôr, men spiste bare halvparten da de fikk lav. Det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon i forhold til hypotesen om at sauen som grovfôrspiser produserer mer metan enn intermediærdrøvtyggere.