Mange elever i norsk skole har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). I tråd med prinsippet om en inkluderende skole for alle, skal ASK-språklige elever få sin opplæring i ordinære klasser. Likevel får også noen ASK-språklige elever opplæring i faste avdelinger for individuelt tilrettelagt opplæring. Denne masteroppgaven undersøker hvordan samhandling erfares for ASK-språklige ...

Denne masteroppgaven omhandler hvordan arbeide systematisk med barn som utviser mobbeatferd i barnehagen. Formålet med oppgaven er å kunne bidra med forskningsbasert kunnskap om hvordan mobbeatferd i barnehagen kan avdekkes, stanses og forebygges. Masteroppgaven baserer seg på resultater fra fem semistrukturerte intervjuer med fem pedagogiske ledere fra ulike barnehager. Resultatene viser at sosiale ...

Denne masteroppgaven undersøker hvordan skolen kan støtte elever med utfordrende og utagerende atferd på småtrinnet gjennom implementering av forskningsbaserte intervensjoner. Studien bygger på en systematisk litteraturstudie av syv vitenskapelige artikler som omhandler ulike atferdstiltak i skolen. Funnene viser at proaktive og strukturerte intervensjoner som Check-In/Check-Out (CICO), Class Pass ...

Denne kvalitative enkeltcasestudien bygger på et tverrfaglig undervisningsopplegg mellom norsk og naturfag, og er gjennomført med en 9. klasse. Undervisningsopplegget er forankret i det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling, muntlige ferdigheter og fagspesifikke kompetansemål i Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020. Gjennom et undervisningsopplegg over to uker med den utvalgte klassen, ble elevene ...

I denne masteroppgaven undersøkes følgende problemstilling: Hvordan kan kombinasjonen av dramafaglige metoder og bildebøker skape engasjerende leseopplevelser som styrker både empati og leseglede? Til å belyse problemstillingen har jeg utarbeidet to forskningsspørsmål: Hva sier et utvalg av tidligere forskning om sammenhengen mellom bruk av dramafaglige metoder og skjønnlitteratur i arbeidet med ...

Matematiske samtaler blir ofte fremhevet som en sentral faktor for å støtte elevenes læring og utvikling i matematikkfaget. Imidlertid fremkommer det gjennom tidligere forskning at slike samtaler er mindre fremtredende i tidlig skolealder, sammenlignet med høyere klassetrinn. Med dette som utgangspunkt undersøker dette prosjektet følgende problemstilling: Hva kjennetegner en matematisk samtale i ...

Stillelesing eller lesekvart er en vanlig arbeidsmåte i norskundervisning. Arbeidsformene brukes som en 10 til 20 minutter lang stillelesingsøkt hvor elevene skal lese for seg selv. I de siste årene er stillelesing blitt et omdiskutert tema. Får elevene det utbyttet som ønskes? Det har blitt hevdet at stillelesing har et potensial som ikke blir fulgt opp. Blant forslagene om hvordan dette potensialet ...

Videregående opplæring i Troms jobber for å nå nasjonal målsetting om at ni av ti elever skal fullføre og bestå sin opplæring i 2030. I denne mastergradsoppgaven har jeg undersøkt hvordan skoleeier og rektorer utøver ledelse av strategiarbeid i videregående opplæring for å nå målsettingen. Studien har et teoretisk rammeverk som omhandler fullføringsreformen, profesjonelle læringsfellesskap og metodikk ...

Forbud, fjerning og sensur av barne- og ungdomslitteratur har i økende grad blitt et tema for diskusjon de siste årene. I deler av den vestlige verden unngår eller velger lærere bort visse litterære verk som omhandler sensitive temaer, ofte av bekymring eller frykt for å krenke elever eller deres hjem. Den flere hundre år gamle debatten om hvorvidt elever bør utsettes for utfordrende tekster for å ...

Norwegian teenagers scores very high on English language proficiency, largely due to the extensive exposure they have to English though digital media and social interaction. This integration of language has led to use of informal linguistic forms, such as Generation Z (Gen Z) slang, in teens everyday communication. While the Norwegian English curriculum emphasizes language awareness and reflection, ...