| Abstract: | Bakgrunn: Røyking er den enkeltfaktor som har størst negativ innvirking på folkehelse som kan forebygges. De siste 15-20 årene har det vært en stor nedgang i antall dagligrøykere, men det er fortsatt ca 20 % av kvinnene mellom 16-74 år som røyker daglig. Det er få norske studier som har sett på prediktorer for røykeslutt. Hensikt: Beskrive røykestatus i 1991 og endringer i røykevaner hos en kohort norske kvinner i perioden 1991-2005 generelt, og i forhold til utvalgte demografiske, sosio¬økonomiske og livsstilsfaktorer. Undersøke om utvalgte faktorer på personnivå kan predikere røykeslutt. Materiale og metode: Datamateriale er hentet fra Kvinner og kreft studien som er en nasjonal kohortstudie der opplysninger om røyking og andre faktorer er innhentet gjennom spørreskjema. Utvalget er på 31.180 kvinner som var i alderen 34-49 år ved studiestart i 1991. Resultater: I perioden 1991-2005 endret en av fem kvinner sine røykevaner. Det var 13,9 % som sluttet å røyke. Justert for alle inkluderte forklaringsvariabler, var det høy utdanning som økte oddsen for røykeslutt mest, OR 1.74 (KI 1.54-1.98). Andre faktorer som økte oddsen var å være gift/samboer, ha høy KMI og drikke lite alkohol. Det som reduserte oddsen mest var å ha røykt mer enn 30 år, OR 0.38 (KI 0.30-0.47). Kvinner som begynte å røyke før de var 15 år, røyker over 15 sigaretter pr dag, hadde foreldre som røykte i barndomshjemmet, bor sammen med noen som røyker og var undervektige ved studiestart, hadde også redusert odds for å slutte. Bosted har ikke betydning for røykeslutt. Fortolkning: I perioden 1991-2005 har det vært en stor nedgang i andel dagligrøykende kvinner, noe som tyder på at tiltak for begrensning av røyking har hatt effekt. Forebygging av røykestart og tiltak for røykeslutt bør likevel fortsatt være viktig del av folkehelsearbeidet. Denne studien har funnet flere faktorer på personnivå som er av betydning for røykeslutt. Det er viktig at kvinner i alle aldersgrupper får kjennskap til at det finnes effektive røykesluttiltak. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3656 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg toppledelse og verdivalg. Tidligere forskning har forklart det at kvinner ikke velger toppledelse med glasstakseffekten, altså at kvinner ikke kommer opp til de høyeste posisjonene fordi det finnes usynlige mekanismer som gjør at de blir forhindret. Denne oppgaven vil gå dypere inn på om kvinner og menn har, og tar, forskjellig verdivalg når de velger topplederjobb. Oppgaven beskriver valg av toppledelse ut fra tre kategorier, personlige verdivalg, karriereverdivalg og egenskaper med topplederjobben. Oppgaven er en kvalitativt studie der ti kvinner og ti menn som har vårt eller er i toppledelse blir intervjuet om personlige verdivalg, karriereverdivalg og drøfter om det er noen egenskaper med topplederjobben som påvirker deres verdivalg. Funnene i oppgaven viser at menn og kvinner tar forskjellige verdivalg. Mennene velger de ytre verdivalg som makt og lønn, mens kvinnene er opptatt av samarbeid i team, det å kunne hjelpe andre, og gjøre andre gode, altså generelle, verdivalg. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2112 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg kvinner og verv, i lys av om glasstaket hindrer kvinner i å nå opp til toppvervene. Forskning viser at mellom kvinner og de øverste lederjobbene er det et usynlig glasstak som gjør at de ikke når opp, i oppgaven ser jeg på om dette er et fenomen i fagorganisasjonen Lederne region nord. Jeg bruker Fafo-rapporten ”Kvinner i fagbevegelsen 2004. kvinners representasjon i Lo og forbundene” for å se om det er likhetstrekk mellom Lederne og LO. Problemstillingen sees i lys av fire spørsmål: I hvilken grad er kvinner representert i Lederne? Hvilke posisjoner har de? Hvordan opplever de det å inneha formelle verv og hvorfor? Dersom kvinner er dårligere representert enn menn, kan det skyldes det såkalte glasstaket? Det er en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse, der jeg har sendt ut spørreskjema og intervjuet to kvinner. Spørreskjema ble sendt ut til både kvinner og menn for å se om det var variasjon i svarene. Funnene i oppgaven viser at det er kun kvinner selv som hindrer seg selv, det viser seg at kvinner med småbarn i Lederne og Lo vegrer seg å ta på seg verv for de vil prioritere familie og barn. I begge fagorganisasjonene er det ikke vanskelig å være tillitsvalgt eller få verv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2987 |
| Abstract: | Norsk fiskeripolitikk har siden 1930-årene hatt et innslag av distriktspolitikk. Det har fra starten av vært et mål i fiskeripolitikken å skulle bidra til bosetting og sysselsetting i Kyst-Norge. Fra 1945 og fram til omkring 1990 var bosettings- og sysselsettingsmålet likestilt med andre mål i fiskeripolitikken. Etter ressursforvaltningens gjennombrudd i 1990 ble bærekraftig ressursutnyttelse hovedmålet. For å oppfylle dette hovedmålet har fiskeripolitikken vært innrettet mot å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget. Nedbyggingen av fangstkapasitet har hatt positive virkninger på ressurssituasjonen og på lønnsomheten i fiskerinæringen, men politikken har også bidratt til å endre strukturen i fiskerinæringen, og har hatt store konsekvenser for kystsamfunnene. Spørsmålet er om fiskeripolitikken burde vært utformet slik at den også kan treffe bedre med hensyn til bosettings- og sysselsettingsmålet, uten at målsettingene om økologisk og økonomisk bærekraft undergraves. Vi spør derfor i denne artikkelen om hensynet til kystsamfunnene tilsier at fiskeripolitikken bør endres slik at den bedre oppfyller målsettingene om bevaring av bosetting og sysselsetting på kysten, og gjennom det også kystsamfunn og kystkultur. Vi vil vise at de regionale ulikhetene i Kyst-Norge gir grunnlag for å vurdere en sterkere regional differensiering i fiskeripolitikken, uten at det utfordrer de gitte ressursmessige rammene og fordelingsordningene som i dag eksisterer i fiskerinæringen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4822 |
| Abstract: | Bestandssituasjonen for norsk kysttorsk er for tiden svært kritisk, og ICES anbefaler at det iverksettes tiltak for å bygge opp igjen bestanden. På bakgrunn av dette har det vært nedsatt flere arbeidsgrupper, som har utarbeidet forslag til mulige reguleringstiltak, samt beskrevet utfordringer knyttet til forvaltningen av kysttorsk. Denne oppgaven ser på arbeidet i disse gruppene knyttet opp mot teori om medforvaltning (co-management). Det argumenteres for at en kritisk bestandssituasjon for kysttorsk leder til en unntakssituasjon, eller et unntaksregime i forvaltningen. Oppgavens funn tyder på at et unntaksregime i forvaltningen inneholder noen flere elementer av co-management enn det ordinære regimet. Når det kommer til formen på disse medforvaltningsløsningene, ligner denne mye på den formen som allerede finnes i det ordinære regimet. Dette forklares med at institusjonell endring gjerne skjer langsomt, og som en gradvis tilpasning av allerede eksisterende strukturer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1417 |
| Abstract: | Masteroppgaven omhandler de spesielle problemstilinger som reiser seg vedrørende Norges kontroll og håndheving av regionale fiskerireguleringer på det åpne hav. Herunder håndheving ovenfor statsløse fiskefartøy. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1507 |
| Abstract: | Pasvikvassdraget har siden 1991 vært gjenstand for omfattende økologiske studier i regi av Ferskvannsøkologisk faggruppe ved Universitetet i Tromsø. Undersøkelsene har særlig vært rettet mot å undersøke effektene av at lagesilda, en fremmed fiskeart for Nord-Norge, kom inn i vassdraget på slutten av 1980-tallet. For å få en grundig forståelse av økologien i vassdraget har studiene også omfattet andre viktige fiskearter, krepsdyrplankton og bunndyr. Samtidig har vi hatt et nært samarbeid med russiske forskere angående tungmetallforurensing fra de russiske Nikel-smelteverkene, og med finske forskere gjennom sammenlignende studier med fiskebestandene i Enaresjøen og andre innsjøer i den finske delen av vassdraget. Totalt sett har dette resultert i mye ny og interessant kunnskap om Pasvikvassdraget; kunnskap som bl.a. er dokumentert gjennom 36 internasjonale publikasjoner, 22 fagrapporter og populærvitenskapelige publikasjoner, fire doktorgradsavhandlinger og 12 masteroppgaver (se Appendiks 2 for detaljer). I perioden 2008 – 2011 har langtidsstudiene i Pasvikvassdraget vært fulgt opp gjennom et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd (Miljø-2015 programmet; prosjektnr. 183984/S30). Denne rapporten er en populærvitenskapelig sammenfatning av kunnskapen som har fremkommet gjennom dette prosjektet, der det særlig har vært lagt vekt på de langsiktige effektene av lagesildas invasjon og viktige forvaltningsmessige implikasjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4417 |
| Abstract: | Stadig flere biblioteksdatabaser blir nå tilgjengelige på World Wide Web med de mulighetene det gir til brukervennlig litteratursøking. En av disse nye mulig¬hetene er at de litteratursøkende nå kan lage sine egne brukervennlige og skreddersydde søkeskjermer, uten at de trenger å være dataeksperter. Det er i hovedsak to typer søkeskjermer som det åpner seg muligheter for. Den første er de tradisjonelle søkeskjermene med et eller flere felt som søket kan skrives inn i. Det er nå praktisk mulig å lage sine egne varianter av denne typen søkeskjermer, både når det gjelder hvilke felt som skal være med og hvilket søkespråk som skal benyttes. Den andre typen er lenking av søk til hypertekst, eller det som også kalles predefinerte søk. Dette åpner for spennende muligheter som f.eks. søking via emneordslister eller klassifikasjonstabeller, og bibliografier der hvert dokument er lenket til sin post i databasen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1068 |
| Abstract: | Masteroppgavens problemstilling og mål er å beskrive etablering, utvikling og forvaltning av landegrensen mellom Norge og Russland frem til 2010. Oppgaven er statsvitenskapelig og har brukt kvalitativ metode med litteraturstudier som utgangspunkt. Funnene viser det var en prosess over mange hundre år som gjorde at grensen ble liggende der den er i dag. I tillegg relateres utviklingen ift hendelser ellers i Europa, og empirien viser at utviklingen i stor grad er sammenfallende. Det er brukt nyere tilgjengelig russiske forfattere og historikere for å gi et bredere bilde for å forstå også denne tenkemåten omkring grensedannelse gjennom tidene. Etter andre verdenskrig ble det laget en ny overenskomst mellom de to land. Denne er meget detaljert og har blitt fulgt nøye, og dette er trolig en av årsakene til at grensen ikke er endret siden etableringen i 1826. Det har og er et betydelig skille ved denne grensen, tidligere skille mellom Warzawapakten og NATO, nå Schengen's yttergrense. De senere år har antall mannskaper blitt redusert ved grensen, men treningsnivå og materiell utvikling er forbedret på begge sider. Den norske regjerings nordområdestrategi benyttes aktivt, det er et tettere sammarbeid i regionen enn på lenge og arbeidet med grenseboerpass kan gjøre kulturelt og næringsmessig sammarbeid enda tettere i fremtiden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2705 |
| Abstract: | Swath bathymetry and chirp data have been used to investigate the submarine landform assemblages in inner Kongsfjorden, Svalbard, to reconstruct glacial dynamics during the Late Holocene. Multiple sets of landforms include two types of glacial lineations (groove-ridge features and small, drumlinoid ridges), terminal moraines and associated debris lobes, as well as small push moraines, and indicate repeated surge activity during the last 150 years for four of the five tidewater glaciers terminating in inner Kongsfjorden. Aside from confirming previously documented surges of Kronebreen in 1869, of Kongsvegen, in 1948, and of Blomstrandbreen in 1960, the local bathymetry also indicates a surge of Kongsbreen in 1897, a glacier that has so far been regarded as a non-surge type glacier. A conceptual model was developed to summarize the surge-induced landform assemblages in Kongsfjorden, and to compare them with other models from terrestrial and marine settings. Striking similarities exist between the Kongsfjorden model and landform assemblages documented for other Spitsbergen fjords. However, eskers and crevasse-fill ridges, the latter thought to be the only landform certainly indicative of glacier surges, lack in Kongsfjorden. Furthermore, the small, drumlinoid ridges inferred to be suggestive of the past ice flow direction in the study area seem to have more in common with glacial lineations generated by surging glaciers on land. The acoustic data was supplemented with two sediment cores from Kongsfjorden’s innermost basin. The reworked glacimarine deposits at the base of the more proximal core reflect proximal conditions, as they are part of a debris lobe that formed on the distal flank of the terminal moraine deposited during the 1948 surge of Kongsvegen. The stratified muds from the second core contain varying amounts of clasts and also occur on top of the debris lobe. They reveal a relatively distal glacimarine environment mainly influenced by suspension settling from turbid meltwater emanating from Kronebreen or Kongsvegen. Geochemical fluctuations indicate temporal variations in the sediment supply from the two glaciers after 1948. The few landforms in the outer parts of the study area suggest glacial activity unrelated to the glacier surges. Together with the landforms previously documented from outer Kongsfjorden and its adjacent trough (Kongsfjordrenna), the mega-scale glacial lineations in the outer part of the study area indicate part of a landform assemblage deposited from a fast-flowing ice stream during the Last Glacial Maximum. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5212 |
| Abstract: | This thesis assesses the obligations of landlocked states (LLSs) to protect the marine environment as a whole. In order to limit the scope, three international instruments are focussed upon: the United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS), the Convention on Biological Diversity (CBD), and the Fish Stocks Agreement (FSA). This thesis then goes one step beyond the existing regulations, and brings the obligations to protect the marine environment in conjunction with the participation in regional fisheries management organisations (RFMOs). It is examined what role RFMOs play in the protection of the marine environment and if there is a right for LLSs to accede to RFMOs with the sole interest of marine environmental protection. The focus lies again on the UNCLOS, the CBD, and the FSA. Furthermore, the extension of the powers of RFMOs from fisheries management to additional protection of the marine environment is discussed. In order to understand the role of LLSs in using and protecting the oceans, it is important to know the modalities of the right to transit and the right to access to the sea. It is therefore assessed whether landlocked states have a right to transit and a right to access to the sea, and how these rights are regulated. Throughout the whole thesis, a special emphasis is put on the case of Switzerland. All general discussions regarding rights and obligations of LLSs are adapted to Switzerland’s position as feasibly possible. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5121 |
| Abstract: | Oppgaven beskriver og tolker storskalalandskap og geomorfologiske formelementer og prosesser på Vesterålsbanken, som er en del av norsk kontinentalsokkel mellom 68 og 70°N. Svært detaljerte batymetri- og backscatterdata (dybde og akustisk reflektans) er behandlet i GIS (geografiske informasjonssystemer), og resultatene blir presentert i form av kart. Vesterålsbanken er et område som er preget av glasiasjon selv om dynamikken i den lokale isen har vært begrenset i forhold til andre steder på sokkelen. Det interne forholdet mellom formelementer som glasiale lineasjoner dannet under hurtigstrømmende is, isfjellpløyespor, morenebanker og De Geer-morener danner grunnlaget for en enkel modell for isens dynamikk under maksimal glasiasjon og under den siste deglasiasjonen. Backscatterdata verifisert med videoopptak av havbunnen er utgangspunkt for et kart over sedimentfordelingen i et mindre område på Vesterålsbanken. Biologiske data fra ulike kilder er også trukket inn for å prøve å korrelere kartlagte bunntyper med forekomsten av kommersielt interessante fiskeslag, men dette har foreløpig ikke latt seg gjøre med de tilgjengelige dataene. Masteroppgaven har vært gjennomført i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og MAREANO (marin arealdatabase for norske kyst- og havområder). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2474 |
| Abstract: | Feltarbeid og analyser av batymetriske-, seismiske- og gravimetriske data er sammenstilt for å korrelere tektoniske elementer i ytre del av Senja og Kvaløya i Troms. Berggrunnen i kystområdene på nordøstlige Senja og Kvaløya i Troms tilhører Vest-Troms gneis region og består av neoarkeiske og paleoproterozoiske tonalittisk gneis og mafiske intrusiver (Kattfjordkomplekset), samt metasuprakrustale og metavulkanske bergarter (Torsnes- og Astridalbelte). Foliasjonen stryker NV-SØ og endrer orientering til VNV-ØSØ og er definert som F3 folder. Endring i foliasjonens fall er definert som F2 folder og kartlagt over hele studieområdet. Foldingen av de prekambriske bergartene er ansett som et resultat av polyfase folding i forbindelse med svekofennisk deformasjon. NV-SØ strykende strukturer på land definert som duktile skjærsoner og kan følges på den grunnedelen av batymetrien og er styrt av den prekambriske hovedtrenden. Det antas at også at de NV-SØ strykende forkastningene i de dypere delene også er strukturstyrte og faller sammen med Senjabruddsone. Mesozoiske sprø forkastninger og sprekker stryker NØ-SV til NNØ-SSV og er hovedsakelig foliasjons kuttende. Lokalt opptrer sprøforkastninger subparallelt til den prekambriske foliasjonen det vil si i hengselsonen til regionale F3 folder. Forkastningene på land er relatert til det NØ-SV strykende Vestfjord-Vanna forkastnings kompleks. Undersøkelser av seismiske data viser en dominerende forkastnings trend som stryker NØ-SV til NNØ-SSV og er relatert til Troms Finnmark Forkastnings Komplekset. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3416 |
| Abstract: | PROBLEMSTILLING: LASIK og overflatelaserbehandling er to operasjonsteknikker som brukes i behandling av myopi, hvorav LASIK er den mest utbredte. Denne studien ser nærmere på forutsigbarhet, stabilitet og effektivitet av LASIK over en 11- årsperiode, samt forutsigbarheten og stabiliteten av en ny overflatelaserbehandlingsteknikk – Custom transepithelial ”no-touch” (cTEN) over en ett-årsperiode. METODE: En meta-analyse av LASIK-resultater og retrospektiv analyse av 117 øyne behandlet med cTEN dannet grunnlaget for sammenligning av de to metodene. Analysedelen omhandlende behandlingsresultater av LASIK var basert på litteraturstudier, og den nødvendige litteraturen ble funnet ved systematiske søk i Pubmed Database. Resultatene brukt i den statistiske analysen av cTEN har opphav i 117 øyne behandlet med cTEN ved Synslaser Tromsø i perioden 01.01.09 – 31.06.09. RESULTATER: Analyse av behandlingsresultatene etter LASIK viser en gradvis regresjon av sfærisk ekvivalent 11 år postoperativt, dog er denne tilstrekkelig lav til at pasientene affisert av dette, forblir lavmyope. Ved LASIK- behandling er det de moderat myope som oppnår høyest korreksjonsmengde, mens de lavmyope får lavest sfærisk ekvivalent. Pasienter behandlet med cTEN kan få en lett overkorreksjon. KONKLUSJON: Behandling med LASIK og cTEN er forutsigbare og effektive prosedyrer for behandling av myopi. Behandling med LASIK medfører en mild regresjon i refraksjon i minst 11 år postoperativt, mens behandling med cTEN kan føre til en lett overkorreksjon som vedvarer i minst ett år postoperativt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3731 |
| Abstract: | The aim of this paper is to present diachronic changes in terms of the conditions of first language acquisition. Grammars, seen as mental organs, may change between two generations. A change is initiated when (a population of) learners converge on a grammatical system which differs in at least one parameter value from the system internalized by the speakers of the previous generation. Learnability issues then connect to both language acquisition and language change, and understanding language changes depends on understanding how children acquire their native language. Acquisition is a process in which Universal Grammar (UG) interacts with a context-specific set of Primary Linguistic Data (PLD: the linguistic input to the child-learner) and uses these PLD as the source for triggers or cues that map the innate (preexperience) knowledge to a mature grammar. If a certain phenomenon has survived through many generations, it must have been reflected clearly in the PLD. Then, if we note that it has changed, something in the language performance of the previous generation must have changed, and thereby paved the way for a new interpretation. Innovation leading to linguistic variation in the PLD and gradual changes in PLD play a central role in the explanation here: the immediate cause of a grammar change must lie in some alternation in the PLD. We will look at how the language spoken in a certain community (E-language) may gradually become different from the language that originally served as the triggering experience. These changes in the E-language also mean changes in the input available to the child-learners of the next generation and a motivation for a different parameter setting has arisen. |
| Description: | In special issue: Proceedings of SCL 19 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/255 |
| Abstract: | I hvilken grad får lang tids bruk betydning ia dganegne til marine ressurser og i allokeringen av ressurser mellom konkurrerende stater? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1017 |
| Abstract: | The theme for the master thesis is simulation of homogeneous, isotropic turbulence. I have shown that the energy of the velocity field is decaying in time, but the comparison to the reference solution is however invalid, due to the fact that the reference solution may have scalings that are not obvious to the observer, and that my own simulation results seemed to behave quite strange, with a sudden fall of energy in the first time-steps, which I have no explanation for why happened. The thesis consists of a rather large theory section and a smaller discussion in the end. Chapters 3 and 4 are mainly introductory and addressing the theme and job description. They also serve as mild introductions to tuirbulence theory as well as mathematical, numerical subjects. Overall, the reader is assumed not to be very familiar with mathematical terms, applied mathematics and physics, so many terms are explained. The provided theory is designed to teach a reader totally unfamiliar with science some things, but not all. The author has not forgot about the experienced reader who may be an expert in the field, and the level of the thesis should be high enough for that person also to maintain interest while reading. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1642 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no