Mastergradsoppgaver i strategisk ledelse og økonomi (MBA)

Hva er vinnernes hemmeligheter og hva har de felles?

Mon, 19 Nov 2012 00:00:00 GMT

Bendiksen, Bernhard Z.
I jakten på å finne hva som er ”vinnernes hemmeligheter” og hva de har felles, er fem profilerte suksessfulle internasjonale lederes biografier studert og analysert. Det ble valgt to fra USA, en fra Sverige og to fra Norge. Metodisk er det tatt utgangspunkt i Chris Harts metoder for litteraturreview og ”spørreskjema” til litteraturen ble utformet for å få vite mer om lederne. Dette ble utformet i to kategorier; ledertype og lederstrategi. Ledertype var viktig for å få vite mer om personlige egenskaper innflytelse på lederrollen og lederstrategi ble valgt for å få vite om og hvordan lederrollen praktiseres ut fra en bevisst strategi. Det ble utformet til sammen 18 spørsmål som ble analysert i lys av etablert ledelsesteori. Spesifikt var ønsket bl.a. å få vite mer om visse menneskelige egenskaper viktigere enn andre, om det finnes viktige fellesnevnere for disse lederne, om lederhverdagen er mer brutal enn hva ledelsesteorien legger opp til, finnes det andre variabler som kan forklare ledernes suksess, om ledelse er kontekstavhengig og sist; hvor gyldig er ledelsesteoriene; hvor matcher de og hvor matcher de ikke? Viktige fellestrekk var at alle lederne var endringsorienterte, alle så betydningen i å ha en langsiktig strategi, alle verdsatte disiplin og alle så betydningen i å lytte til sine ansatte. Fire av fem ledere er karismatiske, samarbeidsorienterte og sosiale og involverende. Tre av fem ledere hadde delegerende atferd. Alle lederne hadde endringsorientert atferd. I forhold til Tim Collins’ teorier om ledelse scoret de skandinaviske lederne høyt. Det ble også poengtert fra en av lederne viktigheten av god selvtillit. Til slutt ble det sett på om ledelse i forhold til kontekst og konklusjonen ble at lederstil ikke alltid er uavhengig av dette.

Samarbeid i videregående skoler - kvistmøte eller plankekjøring? En studie av samarbeidsforhold i videregående skoler i Troms

Thu, 15 Nov 2012 00:00:00 GMT

Grønaas, Hilde E.
Skoleledelse har de senere år blitt et viktig tema i takt med at skolen som organisasjon har endret seg. Begrepet lærende organisasjoner er blitt idealet. Til tross for økt satsing på ledelse og organisasjonsutvikling, opplever ansatte i skolene en del utfordringer. Resultatene fra en arbeidsmiljøkartlegging Troms fylkeskommune har gjort blant sine ansatte bekrefter dette. Med bakgrunn i dette har oppgaven undersøkt: Hvorfor oppstår det samarbeidsproblem blant ledere og ansatte i videregående skoler i Troms, og hva skal til for å løse disse? Og hvorfor har noen skoler mer samarbeidsproblemer enn andre? Kvalitativ metode er benyttet med case studier i kombinasjon med eksisterende empiri. Problemstillingen er deskriptiv og intensivt design med komparative n studier i to skoler er valgt. Samarbeidsforholdene er undersøkt i lys av fire variabler: konflikter, kommunikasjon, organisasjonskultur og ledelse. Konfliktnivået ansees ikke som problematisk, men er et uttrykk for engasjerte medarbeidere. Man har stor åpenhet rundt faglige diskusjoner, og en utbredt delingskultur. Kommunikasjon fungerer bra, men stor informasjonsflyt og høyt dokumentasjonskrav oppleves som en utfordring. Fragmentert organisasjonskultur, dårlig konfliktløsning, fraværende ledere og manglende dialog fører til samarbeidsproblemer. Aktiv ledelse og dialog motvirker dette og er ønsket av lærerne. Skoler som gjennomgår større organisasjonsendringer har mer samarbeidsproblemer enn andre skoler.

Kompetansearbeid i kommunal sektor - en strategisk satsing eller tilfeldig ressursbruk?

Thu, 15 Nov 2012 00:00:00 GMT

Skaar, Siw Merete Sørvaag; Pedersen, Ann Helen
Kommunal sektor skal levere mange ulike tjenester til befolkningen, og kvaliteten på de tjenestene som leveres vil avhenge av den kompetansen de ansatte har. Disse blir i så måte kommunenes viktigste ressurs, som det bør investeres i både for å få best mulig kvalitet på tjenestene og for å få fornøyde ansatte som mestrer sine arbeidsoppgaver. Å sørge for dette vil derfor være en viktig oppgave for arbeidsgiver. Vi har på bakgrunn av dette valgt kompetansearbeid i kommunal sektor som tema for denne avhandlingen. Her har vi sett på hvilken praksis kommunene har for dette arbeidet, og hvorvidt det er avledet av overordnede strategier og planer. Vi har også undersøkt hvordan ansvarsforholdet blant de ulike ledernivåene i kommunene er fordelt. Studien baserer seg både på intervjuer av sentrale aktører og analyser av planverk med kompetansearbeidet i fokus. Vi har benyttet Linda Lai sin modell for strategisk kompetansestyring som mal for hvordan dette arbeidet optimalt sett burde foregå. Dette danner bakgrunnen for en diskusjon rundt de funnene vi har gjort. Vi har også drøftet funnene i forhold til det instrumentelle og nyinstitusjonelle perspektivet. Våre funn viser at kommunene produserer planer for kompetansearbeidet, men at disse ikke beskriver praksis konkret, eller definerer ansvaret tydelig. Funnene tyder på at kommunene har en vei å gå før man kan si at de er i forkant av å kartlegge og identifisere sine kompetansebehov, og dermed arbeider strategisk med kompetanseutvikling.

"Om noen spør meg, kan jeg gå i sekken og hente de ut av konvolutten". Mellomleders begrep, begripelse og grep om organisasjonskultur

Fri, 16 Nov 2012 00:00:00 GMT

Edvardsen, Eirin
En studie av åtte mellomlederes begrep (språk og teoretisk forståelse), begripelse (kunnskap) og planmessige grep mot organisasjonskultur i egen organisasjon.

Hvordan gikk det da Samhandlingsreformen møtte kommunene i Vesterålen? En studie av planlagt endring i fem kommuner

Sun, 18 Nov 2012 00:00:00 GMT

Fagereng, Venche Anita
Tema for oppgaven er planlagte organisatoriske endringer. Med de fem kommunene i Vesterålen som case har jeg sett på hvordan kommunene møtte Samhandlingsreformen. Hvordan de forberedte seg, hvilke grep de tok og hva som skjedde i de første månedene etter innfasingen 01.01.12. Jeg har sett på hvilke endringer de hadde planlagt og implementert som følge av reformen - og om eventuelle variasjoner kunne forklares. Det teoretiske rammeverket er tre organisasjonsteoretiske perspektiv: det rasjonelle, det naturlige og det åpne - nyinstitusjonelle organisasjonsperspektiv.

Bedre enn sitt rykte? En studie av sammenhengen mellom målt omdømme, stjernekvaliteter og opplevd brukerkvalitet for brukerne av byggesakskontoret i Tromsø kommune

Thu, 15 Nov 2012 00:00:00 GMT

Mohåg, Mette Karine
Denne masteroppgaven handler om målt omdømme for Tromsø kommune, og hvordan dette samsvarer med omdømme til en av kommunens virksomheter, nemlig byggesakskontoret. For å undersøke byggesakskontorets omdømme, har jeg har tatt utgangspunkt i Fombrun og van Riel`s (2007) teori «The roots of fame» som går ut på at virksomheter med godt omdømme skiller seg ut ved å være synlige, transparente, distinkte, ekte og konsekvente (heretter: stjernekvaliteter), Jeg har undersøkt hvordan byggesakskontoret gjennom nettsider og det som ellers kommuniseres utad, fremstår på dimensjonene synlighet, transparens, særegenhet og ekthet. Jeg har videre studert hvordan funnene fra omdømmeundersøkelsen samsvarer med opplevelsen til de som benytter seg av byggesakskontorets tjenester. Denne delen av oppgaven baserer seg på en brukerundersøkelse, gjennomført ved hjelp av bedrekommune.no, som igjen er basert på kvalitetskartlegging gjennom KS-systemet. Kommunens omdømmeundersøkelse er fra 2010. Undersøkelsen konkluderte med at omdømme er svakt. Den fikk stor oppmerksomhet i media, og skulle i følge Rådmannen den gang gi grunnlag for videre arbeid med omdømmebygging. Min undersøkelse av stjernekvalitetene konkluderer med at byggesakskontoret bare i begrenset grad kan sies å oppfylle kriteriene, med ett unntak: Kravet til transparens er oppfylt. Dette har muligens begrenset verdi for omdømme, ettersom byggesakskontoret uansett må forventes å være transparent. Det er dermed samsvar mellom omdømmeundersøkelsen 2010 og hvordan byggesakskontorets fremstår på stjernekvalitetene. Opplevd brukerkvalitet er langt bedre enn omdømme skulle tilsi. Brukerne er bl.a. bedt om å svare på hvor fornøyd de samlet sett er med tjenesten. På en skala fra 1-6 oppnår byggesakskontoret en skår på 4,7%, som er over landsgjennomsnittet. Dette viser at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom omdømme og opplevd brukerkvalitet. Omdømme dannes over tid, og for en kompleks organisasjon som kommunen byr omdømmebygging på særlige utfordringer. Analysen gir grunnlag for refleksjoner knyttet til hvordan omdømme konstitueres for virksomheten, og jeg antyder avslutningsvis noen konkrete tiltak for å bedre omdømme.

ASSS - en idé på reise! Institusjonalisert etter 25 år?

Wed, 14 Nov 2012 00:00:00 GMT

Andersen, Geir
Oppgaven ser nærmere på en ide som har eksistert siden 1986. Ideen er ASSS(Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storbyer). Ideen oppstod for at store norske kommuner skulle kunne forbedre sine styringsdata og drive benchmarking med hverandre og sammenligne beste praksis. Problemstilling har vært å beskrive hvilke drivkrefter og motiver som har ligget til grunn for etablering og oversetting av ASSS-ideen. Jeg har i tillegg ønsket å finne ut av i hvilken grad ASSS-ideen er institusjonalisert i språk, strukturer og rutiner etter over 25 år. Jeg har valgt å se på ASSS som en ide som har vært på reise i over 25 år og for å beskrive reisen har jeg brukt Czarniawska og Joerges( 1996) sin teori om ideer på reise. Siden ASSS ikke bare har reist i tid, men også mellom kommunene har jeg brukt Røvik(2007) sin teori om dekontekstualisering og kontekstualisering. Mine funn viser at det både er instrumentelle og institusjonelle drivkrefter bak etableringen av ASSS-ideen. Den utløsende drivkraften synes å være at ledelsen i noen større kommuner opplevde at de styringsverktøy de hadde tilgjengelige ikke var tilstrekkelige for å møte opplevde nye krav fra omgivelsene.På reisen har ideen endret både innhold og struktur. Med KOSTRA(Kommune-Stat-Rapportering) som kom i 1993 fikk kommunene bedre kvalitet på regnskaps- og tjenestedata og mer av tiden i ASSS kunne da brukes til analyse og benchmarking.

UiTs rekrutteringsstrategi - implementert, eller bare intendert?

Mon, 05 Nov 2012 00:00:00 GMT

Osnes, Tone
Denne studien tar for seg rekrutteringsstrategien til Universitetet i Tromsø (UiT). Målet har vært å finne ut om den intenderte rekrutteringsstrategien på overordnet nivå er implementert på enhetsnivå. UIT er et bredde universitet som ble etablert i 1968. Alderssammensetningen i faste vitenskapelige stillinger gjenspeiler universitetets alder. Ledelsen har erkjent at rekruttering av ny kompetanse er en utfordring og en prioritert oppgave i årene som kommer. Breaugh og Starkes rammeverk for rekrutteringsprosesser er benyttet som teoretisk modell for oppgaven. Rekrutteringsaktivitetene: mål, målgruppe og kompetansekartlegging, kilder og realistisk budskap er kartlagt. Det er benyttet en kvantitativ metodetilnærming. Datamaterialet består av primær og sekundærdata. Disse er grunnlagsdata fra personalsystemet Paga samt to spørreundersøkelser, en til enhetene og en til universitetsledelsen. I tillegg er virksomhetens nettsider og styringsdokumenter studert. Studien viser at enhetene i ulik grad utfører rekrutteringsaktivitetene strategisk, og at den overordnede strategien ikke tydelig nok er formidlet ut til enhetene. Enhetene på sin side har god oversikt over sine forskningsmiljøer og hvor kompetansebehovet er størst. Enhetene opplever det som noe problematisk å få tilført rett kompetanse, men få enheter har utarbeidet tiltak for å bedre dette. Saksbehandlingssystemene er ikke utnyttet optimalt. Dette gjør det tidkrevende å oppdatere bemanningssituasjonen på forskningsgruppenivå. Formidlingskanalene er i ulik grad utnyttet og informasjon på annet språk enn norsk er mangelfull. UiTs posisjon innen rekruttering fremstår ikke som et resultat av en bevisst og planlagt prosess.

Intellektuell kapital

Wed, 14 Nov 2012 00:00:00 GMT

Kristiansen, Stephan Søreng
I denne oppgaven er det problemstillingen rundt forholdet som virksomheter i it-næringen har til intellektuell kapital, samt måling og synliggjøring av intellektuell kapital. Når regjeringen fordelte penger i sine krisepakker i forbindelse med finanskrisen så fikk ikke bedrifter tilknyttet it-næringen noen garantier og årsaken ble oppgitt til å være at de statlige myndigheter ikke klarte å forholde seg til immatrielle verdier. Synliggjøringen av verdien som bedrifter tilknyttet it-næringen innehar var rett og slett ikke god nok for at utenforstående interessenter kunne forholde seg til det. De to bedriftene som er valgt som grunnlag for undersøkelsen er Kongsberg Satellite Services (KSAT) og DIPS. KSAT representerer en markedsledene og internasjonal aktør som er leverandør av tjenester for å drifte satelitter og drive datafangst fra satelitter. DIPS på sin side er markedsledene innenfor leveranse av systemer for elektronisk pasientjournal til sykehus i hele Norge. Sånt sett representerer utvalget to kompetansebedrifter som begge har en betydelig andel intellektuell kapital. I undersøkelsen av disse to bedriftene er det altså deres forhold til intellektuell kapital og eventuell praktisering av måling og synliggjøring av intellektuell kapital som er fokus.

Forandring fryder? En kvalitativ studie av endringsprosesser i en privat virksomhet

Wed, 14 Nov 2012 00:00:00 GMT

Hanssen, Leif Tore; Nikoma, Marianne
Denne oppgaven omhandler organisasjonsendringen ved en privat produksjonsbedrift i Nord-Norge. Problemstillingen er: Hvilke måter kan endring foregå på? Hva er effekten av endring? Oversettelsesteori og teorier om endringsstrategier er anvendt for å besvare problemstillingen. Det er benyttet en kvalitativ metode for å samle inn data. Det er foretatt intervju av de ansatte, hvor hensikten er å måle effekten av endring i tidsperioden mars 2011 til mai 2012. Funnene viser at endringen i denne bedriften har foregått gjennom å ha et klart mål for endringen, ved å motivere de ansatte, ha en plan for endringen og tydelig ledelse. Vi ser at elementer fra både strategi E og strategi O er anvendt i endringsprosessen. Det har vært effekt av endringen i form av at det har blitt høyere effektivitet, bedre kompetanse, kontinuitet og en mer helhetlig organisasjonskultur.