Now showing items 17-35 of 35
| Abstract: | Oppgaven handler om voksne innvandrere som er analfabeter og deres læringssituasjon på norskkurs. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap på norskkurs er en del av introduksjonsprogrammet som bosatte flyktninger er deltakere i. Det er kommunene i landet som har ansvar for introduksjonsprogrammet. Undersøkelsen i mastergradsprosjektet omfatter hvordan lærere og deltakere i tre forskjellige kommuner opplever læringssituasjonen. Dette med sikte på å undersøke hva som fremmer språklæringsprosessen hos elever som ikke har lært å lese og skrive før de kom til Norge. Språklæring foregår ikke i et vakum, og foruten å redegjøre for grunnleggende språklæringsteori blir rammefaktorteori behandlet. Analfabeten sees i relasjon til både språklæringsarbeidet og rammene som dette arbeidet foregår innenfor. De empiriske funnene blir analysert i lys av lærings-/ språklæringsteori og rammefaktorteori. Undersøkelsen viser at det er store variasjoner mellom kommunene og det opplæringstilbudet den analfabete deltakeren får. For en voksen person er det en lang vei å gå fra å være illiterat til å bli literat. Det er viktig at opplæringssystemet har kunnskap om hva det innebærer å være illaterat og hvordan opplæringen kan sikres god kvalitet. Dette gjelder både lærernes kompetanse i læringssituasjonen og kunnskap hos aktørene som omrammer læringssituasjonen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4282 |
| Abstract: | Tema för masteruppsatsen är betydningen av att ha kunskaper i grundläggande omvårdnad som student med hjelpepleierbakgrund i sjuksköterskeutbildningen. Fokus i uppsatsen är tre undersökningsförhållanden. Den första tar för sig vilka kunskapsformer som studenter med hjelpepleierbakgrund har med sig in i sjuksköterskeutbildningen. Den andra synliggöra hur studenter med hjelpepleierbakgrund uppfattar att sjuksköterskeutbildningen värdesätter deras kunskaper. Den sista visar på hur studenter med hjelpepleierbakgrund skall kunna använda sin redan tillägnade kunskap och lära sig mer grundläggande omvårdnad. Intresset har varit att få fram studenternas röst om att vara hjelpepleierutbildad student i en sjuksköterskeutbildning, genom att använda det Kvale (1997) kallar för en halvstrukturerad livsvärldsintervju. Analysen och förståelsen är baserad på en hermeneutisk-fenomenologisk tillnärmning. För att få en djupare förståelse av kunskapsformerna har Aristoteles kunskapsindelning, episteme, techne och phronesis varit grunden, något som andra efterföljare också inspirerats av, vilket uppsatsen visar på (Johannessen 1999, Martinsen 2003, Molander 1996, Dreyfus & Dreyfus 1985). Studenter med hjelpepleierbakgrund sin livsvärld och att bli värdesatt för de kunskaper man har i sjuksköterskeutbildningen, har blivit fördjupat med hjälp av kroppsfenomenologen Maurice Merleau-Pontys tankar. För att studenter med hjelpepleierbakgrund skall kunna lära mer grundläggande omvårdnad har reflektion en stor betydning, där det teoretiska fäste är hämtat ifrån den kraftfulla reflektion som Kari Søndenå (2003) förespråkar. Diskussion visar på att studenter med hjelpepleierbakgrund har praktisk kunskap med sig in i en sjuksköterskeutbildning, som är mer vetenskapligt inriktad än vad hjelpepleierutbildningen var. Studenterna menar att deras hjelpepleierbakgrund är till nytta i lärandet av grundläggande omvårdnad, om den bara värdesätts och används på rätt sätt, t.ex. genom användning av en reflektion som går från det kända till det okända. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1454 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3327 |
| Abstract: | Hovedfokus i denne oppgaven er ungdom. Disse ungdommene er en "verken - eller - generasjon". Disse ungdommene kan velge friere i sin kultur, i den forstand at de ikke er bundet opp av sedvaner og høyt konfliktnivå når de fatter sine valg i forhold til samisk kultur. Å forvalte en samisk identitet i det bestemte miljøet har sine omkostninger, men å forvalte en fornorsket identitet har en høyere pris. Det er en konflikt mellom læstadianisme og etnopolitikk, en konflikt mellom noe verdslig og politikk. Et skille mellom en fundamental tradisjon og modernisme. Jeg har gjort et forsøk på å forene og å tolke handlingene mellom menneskene i kåfjord, både barn, voksne og den eldre befolkningen. Dermed oppstår det generasjonskonflikt der alle har sitt perspektiv de definerer sine opplevelser ut fra. Opplevelser sett fra forhold, identitet, tegn og symbolbruk, kulturelle og religiøse uttrykk, et forhold mellom historikk og samtidig oppfatninger om samisk autensitet. Kofta vil idag stå som et symbol, der alle har et forhold til dette plagget. Når tradisjonen gjøres moderne. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2608 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven handler om hvordan ambulansepersonell uformelt lærer yrket i ambulansefellesskapet. Med denne oppgaven ønsker jeg å peke på og belyse den uformelle læringa i ambulansetjenesten i Troms og hvordan man kan bruke ulike teorier til å for et sterkere fokus på denne læringa som skjer i praksis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3611 |
| Abstract: | Læring har etablert seg som et av de mest sentrale utviklingsbegrep i arbeidslivet. Oppgaven tar for seg arbeidsplassens rom for læring gjennom å se på arbeidsplasslæringens situering og læringsrom. Oppgaven redegjør for noen barrierer eller vilkår som læring på arbeidsplassen er underlagt, og prøver å forstå Bankens læring ut fra skillet mellom singel- og double-loop orientert læring. Oppgaven er knyttet til NorAforsk prosjektet ”Læringsdrevne arbeidsplasser i nord”. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2609 |
| Abstract: | Oppgaven drøfter hvilke kontekstuelle og relasjonelle aspekter som påvirker tospråklige barns språkutvikling og hvordan språkutviklingen innvirker på barns opplevelse av sin identitet, med spesielt vekt på hvordan en flerkulturell identitet kan utvikles. Teoretisk baserer oppgaven seg på teorier om tospråklig utvikling, som blant annet framstilt i Skuttnabb-Kangas (1981), Øzerk (1992, 2000), Romaine (1995), Hamers/Blanc (2000) og Oksaar (2003). Videre tas det utgangspunkt i teorier om sosialisering og identitetsutvikling – G.H. Mead (1934), Frønes (1994) og Hurrelmann (2002) – samt i teorier om kulturoverføring, som beskrevet av Mollenhauer (2003) M. Mead (1971) og Assmann (2002). Disse blir knyttet sammen i analysen av de empiriske funn. Den empiriske delen av oppgaven baserer seg på intervju med fem norsk-tyske familier i Norge. Oppgaven undersøker barnas språkkontakt i og utenfor familien og drøfter innflytelsen av kontakt med voksne og jevnaldrende. Den tar videre opp spørsmålet om hvilken rolle kvalitet og kvantitet av språkkontakt spiller for flerspråklig utvikling. Oppgaven stiller spørsmål om hvordan språkkontakten påvirker barns identifisering med språk, med kultur og landet språkene tilhører, og diskuterer til slutt hvordan dette kan påvirke tospråklige barns identitetsutvikling. |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3009 |
| Abstract: | Studien undersøker den kommunale barnevernsarbeideren i sin todelte rolle som kontrollør og hjelper. Undersøkelsen er basert på studier av saksbehandleren i en etablert tradisjonell praksis, og en praksis basert på deltakelse og innflytelse fra klienten. Studien er basert på barnevernsarbeidere i en videreutdanning der egen yrkesutøvelse står i fokus. Den moderne barnevernsarbeideren har krav på seg til å balansere begge rollene i en konfliktfylt og motsetningsfylt hverdag. Min undersøkelse tyder på at bevissthet rundt egen rolle som hjelper kan bidra til å bygge ned maktforholdet, og styrke klientens deltakelse og innflytelse i saksbehandlingen. Samtidig vil barnevernsarbeideren med sin faglige autoritet kunne forvalte barnets beste. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3613 |
| Abstract: | En kvalitativ studie av hva skolerådgivere i videregående skole opplever som vellykkede samtaler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4336 |
| Abstract: | Temaet for denne oppgaven er de livskarrierene deltakerne i prosjektet Musikk i fengsel og frihet har generert, og hvilken habiliterende effekt den musikalske kompetansen de tilegner seg gjennom deltakelsen har. Gjennom informantenes livshistorier får vi et innblikk i hvordan livet deres har utviklet seg og noen av de utfordringene de har møtt underveis. Hvem er de? Hvordan blir de møtt i samfunnet? Og ikke minst, hvordan kan de finne sin en plass i samfunnet? Oppgaven tar for seg hvordan informantenes livskarriere genereres, hvordan deres livskarrierer kan sees som en funksjonsnedsettelse eller -vanske, og hvordan musikk som kapital kan ha en habiliterende effekt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4294 |
| Abstract: | Denne undeersøkelsen har sett på hvordan enslige forsørgere og deres barn opplever og håndterer sine liv med varierende betingelser. Utgangspunktet for studien var å se på betydningen av faktorer som økonomi og sosialt nettverk for aleneforeldre, og hvordan disse aspektene influerer på barns deltakelse på viktige sosiale arenaer. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, med intervju av voksen og barn som metodisk verktøy. Seks eneforelderfamilier ble intervjuet om sine opplevelser og erfaringer i hverdagen. Familiene har sin geografiske spredning fra ulike steder i nord-Norge. Resultatene viste at også andre faktorer foruten økonomi og sosiale relasjoner har betydning for hvordan disse familiene mestrer sin hverdag og sine liv. Store belastninger og utfordringer i livet hos mange av familiene håndteres og mestres på ulikt vis. Tilpasning av resiliens og evne til mestring er et viktig aspekt i denne studien. Psykiske problemer hos noen av foreldrene kombinert med manglende arbeidstilknytning og mangelfullt sosialt nettverk viste seg å være sårbarhetsfaktorer i enkelte av familiene, der barna står i fare for å være i en utsatt posisjon. Marginaliserende prosesser over tid, kan for enkelte av barna i denne studien føre til sosial eksklusjon. Svak økonomi gjør at flere av de voksne må ty til ulike strategier for å skjerme barna. I undersøkelsen kom det også fram funn på at også barn skjermer foreldrene, ved egne mestringsstrategier av både direkte og passiv art. Funnene indikerer på at det å være en del av en eneforsørgerfamilie ikke er ensbetydende med problemer økonomisk eller sosialt. Bildet er mer sammensatt. Når flere uheldige prosesser får virke sammen over tid - som manglende yrkesaktivitet, helseproblematikk og mangelfullt sosialt nettverk, kan dette få større konsekvenser i en familie der det bare er en voksen, og det har betydning for barns oppvekstvilkår. Kunnskap om variasjoner innen eneforsørgerfamilier kan ha relevans for alle som jobber med barn og familier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3999 |
| Abstract: | På grunn av samfunnsendringene, som seksualiseringen kan tenkes å innebære, er det ikke lenger like selvsagt at ungdom følger i tidligere generasjoners fotspor og de kan sies å orienterer seg i et kulturelt landskap med nye og flere valgmuligheter. I denne sammenheng har jeg undersøkt i hvor stor grad tradisjonene kan se ut til å være svekket når det gjelder spørsmål knyttet til seksuelle normer og verdier. Er det kanskje slik at mange av valgene til dagens ungdom fremdeles er knyttet til tradisjon og tidligere generasjoners holdninger og verdier på dette området? I følge min egen og andres empiri ser det ut som at jentene blant annet ikke vil ”spille for mye på sex” . Årsaken til dette ser i hovedsak ut til å være risikoen, eller frykten, for å bli stemplet som ”laus”. Kan dette kanskje tyde på at tradisjonelle normer, - og kjønnsrollemønster, er godt forplantet i deres habitus ? Til tross for blant annet seksualiserte bilder av jenter i media, ”glamourmodellenes” høye status, samt at seksualiserte iscenesettelser på nettet kan sies å ha blitt vanlig, så ser jentene fremdeles ut til å være varsomme med seksuelle preferanser i sine uttrykk. Dette bildet kan virke motstridende i seg selv; det er vanlig at jentene ”spiller på sex” samtidig som det kan sies å være vanlig for jentene å ikke ville gjøre det. Slik kan bildet også tolkes ut fra mine informanters fortellinger Ungdommene står kanskje friere til å ta egne valg , men det trenger kanskje ikke nødvendigvis å bety at de ikke velger å gjøre som andre har gjort tidligere? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1651 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler barns trivsel i en døgnåpen barnehage. Faktorer som er lagt til grunn er tilknytning, medbestemmelse og selvbestemmelse, samvær med andre barn, kvalifisert personale. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1943 |
| Abstract: | Gjennom oppgaven har jeg forsøkt å kaste lys over hva som kjennetegner en kystfisker og hvordan han / hun lærer i sitt praksisfelt. Jeg har satt fokus på sentrale aspekt for å vise at disse læringsprosessene i stor utstrekning er situert. Læring ut fra et situert perspektiv handler for fiskerne om deltakelse i de ulike gjøremål i den daglige virksomhet i deres praksisfelt. Det betyr at yrkeskunnskapen som en fisker har ervervet seg i praksisfeltet ikke er noe en kan lese seg til. I tillegg kan en del av denne praksisrelaterte kunnskapen heller ikke artikuleres. Fiskernes yrkeskunnskap kommer dermed primært til uttrykk i selve utøvelsen av yrket. Jeg har også forsøkt å kaste lys over sentrale aspekt med den læresituasjonen som den enkelte fisker befinner seg i og hvordan denne kan påvirke læringsutbyttet. Spesielt har jeg på en valid måte forsøkt å få frem hvordan forhold som fartøyets utforming, antall besetningsmedlemmer, bruksart (som fartøyet benytter), tilhørighet til fiskefelt, medlemskap i kameratbåtlag med mer, kan påvirke læringsutbyttets dybde og bredde. Dette gjelder både yrkeskunnskap og mer tilfeldig medlæring. Jeg viser også til at bevisst egeninteresse hos den som skal lære har stor innvirkning i forhold til læringsutbyttet. Samtidig har jeg forsøk å komme med en tilnærmelse til forståelse av hvordan fiskernes økende yrkeskompetanse medfører statusopprykk, uten å ha verifisert å ha oppnådd formelle kompetansemål, men som en ren funksjon av fartstid. Jeg viser også til at fiskerne er ydmyke og ikke vil vedkjenne seg noe ekspertnivå, selv om de har vært kystfiskere i hele sitt liv. Fiskernes hverdag vil i stor utstrekning være påvirket av naturgitte forhold og sjeldent vil den ene dagen være lik den andre. Dette medfører at fiskerne er innenforstått med at en ny dag ofte vil by på nye utfordringer som vil bringe inn ny erfaring i forhold til både kjente og ukjente fenomen. Eller for å si det på en annen måte: Fiskerne oppfatter læring i sitt praksisfelt som en never ending story. Jeg viser også til en tendens til at det ofte skilles mellom mannskap på kystfiskebåter og skippere / fiskebåteiere som fiskere, selv om begge kategorier pr definisjon er fiskere. Fiskeskippere blir ofte i større grad enn øvrig mannskap fremhevet som fiskere. Årsaken ser ut til å ligge i at det er fiskeskipperne som oftest er bedriftens beslutningsorgan i forhold til blant annet fiskeprosessen og dermed direkte innvirker på fangstresultatet. Det er også fiskeskipperne som i hovedsak har størst kommunikasjon med omverden. Etablert yrkeskunnskap blant fiskerne er i hovedsak tuftet på erfaring og har gått i arv i generasjoner. Dette gjelder både kunnskap som fiskerne fritt deler med hverandre og kunnskap som er av mer lokal art og som bare et fåtall besitter. Ny kunnskap oppstår imidlertid kontinuerlig, ved at noen gjør seg en ny erfaring med et fenomen. Når denne så blir delt med – og godtatt av andre – har det oppstått ny kunnskap. Ny kunnskap om fenomener blir ikke samlet i noen form for database. Dette medfører at fiskerne kontinuerlig er i kontakt med hverandre for å dra veksler på den andres erfaringer, og dermed få tilgang til etablerte erfaringer. Dette som utgangspunktet til ny og utvidet kunnskap om både kjente og ukjente fenomen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2810 |
| Abstract: | I denne oppgaven undersøkes forholdet mellom tidligere skolegang og frafall i videregående skole, med tanke på frafall som en prosess. Jeg har sett på om negative opplevelser og situasjoner i grunnskolen kan være med på å skape en negativ holdning til skolegang, og ha en betydning for frafallsbeslutningen. Gjennom kvalitative dybdeintervju med tre jenter som har sluttet på videregående har jeg fått kunnskap om hvordan skolehistorie, skoleopplevelser og opplevelser av å mislykkes i den videregående skolen, har betydning for valget om å slutte på skolen. Analysen viser at overgangene i skoleløpet til disse jentene har vært vanskelige, og noen har ikke klart dem. Skolehistorien deres preges også av mye fravær. Jentene har mange negative assosiasjoner med skolen, som i hovedsak har utviklet seg på ungdomsskolen. De har slitt noe faglig, men utfordringene har i hovedsak dreid seg om de sosiale relasjonene. Det har vært vanskelig for flere av jentene og trives sosialt på skolen. Det virker som om skolen er et sted de ikke vil være, men som de skjønner at de er nødt til å være for å kunne komme seg ut i arbeidslivet. De har alle lyst til å ta en utdannelse, men de har ikke lyst til å oppholde seg på skolen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4443 |
| Abstract: | En kvalitativ studie av vellykkede rådgivingssamtaler i videregående skole sett fra elevenes perspektiv. Oppgaven er besvart ut fra følgende problemstilling: "Hva er betydningsfullt for at en samtale mellom en elev og en rådgiver i videregående skole kan oppleves som vellykket? Spørsmålet besvares med overordnet vekt på elevens perspektiv" |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4338 |
| Abstract: | Min undersøkelse tok sikte på å utforske hvordan organisasjonene jobber med kompetanseutvikling. Jeg har satt lærende organisasjoner som mål for dem og vurdert dem ut fra kriterier hentet fra teori. Studien har vært komparativ der tre organisasjoner har vært under lupen. Jeg ville se om organisasjonenes ulike mål og ulike innhold gav konsekvenser for hvordan de arbeidet med kompetanseutvikling, både i de store planlagte formene, men også spesielt i hverdagssituasjoner. Kompetanseutvikling må forstås som todelt. På den ene siden handler det om å utvikle kompetansen til den enkelte medarbeider. På den andre siden handler det om å samle og dele kompetanse innad slik at flere nyter godt av den enkeltes kompetanseutvikling (dersom dette foregår adskilt). Det betyr at det på den andre siden må foregå en kompetanseutvikling som samlet sett kommer hele organisasjonen til gode. Mitt viktigste funn er at hva god kompetanseutvikling er, avhenger av den enkelte organisasjons forutsetninger. Det er mennesker som skal utvikles, og det vil derfor både avhenge både av deres motivasjon og interesse for å delta i kompetanseutviklingstiltak, så vel som ledernes kompetanse til å finne måter å organisere utviklingsarbeidet på som både stimulerer og motiverer til kompetanseutvikling. Dette gjelder både for ekstern og intern kompetanseutvikling. Resultatene fra undersøkelsen viser at kompetanseutviklingsarbeid må tilpasses den enkelte organisasjon, da blant annet organisasjonens rammer gir ulike forutsetninger for organiseringen. I tillegg påvirker organisasjonenes innhold og mål tilnærmingen til kompetanseutviklingsarbeidet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3614 |
| Abstract: | Avhandlingen tar for seg transformasjonsprosesser knyttet til identitetsforvaltning mellom 2 hjemlige kulturer. Mer presis tar den for seg kontinuitet og brudd i identitetsforvaltningen i dette spenningsfeltet. Teksten drøfter-, hvordan historien sitter fast i oss og hvordan vi forvalter den både når vi opptrer på våre kulturelle hjemme- og bortebaner. Et sentralt tema i masteravhandlinga er opplevelsen av kulturell tilhørighet som vokser frem av fraværet av den hjemlige kulturen. Lengselen etter en personlig kulturell opprinnelse og fremmedhet for den når annen kulturell erfaring kommer i den identitetsmessige forgrunnen. Avhandlinga er refleksjoner rundt personlig erfaring med spenning mellom den personlige nærhet og fremmedhet som oppleves både i forhold til en opprinnelig kulturell tilhørighet og en nyvunnet. Kulturtilhørighet blir i slike tilfeller en personlig dobbelthermenuetikk som gir opplevelsen av nærhet og fremmedhet for begge. Det analytiske grepet på denne erfaringa støtter seg i avhandlingsteksten særlig på noen sentrale trekk fenomenologi og analytisk psykologi. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3210 |
| Abstract: | Mitt prosjekt kan sies å være delt i to, hvorav den første er den forskningsmessige (empiriske) delen av oppgaven og den andre er den teoretiske delen. Det første er at jeg ønsker å se og forstå anoreksi gjennom den anorektiske levde kroppens erfaring ved å studere et visst antall anorektikeres erfaring. Dette gjøres ved 2 egne intervju og 4 skriftlige kilder. Det andre er å se og forstå anoreksi gjennom begrepet levd kropp og den teorien Merleau-Ponty knytter til dette begrepet. Viktige problemstillinger er hvordan anorektikeren selv har erfart sin livssituasjon og sykdom, forholdet mellom ordene og kroppslig tilstand og kommunikasjon med nære mennesker i sitt miljø, sin livsverden. Jeg vil også undersøke om anorektikeres egne metaforer kan være en vei inn for å forstå deres levde erfaringer og om Bruchs metafor ”spurv i gullbur” fortsatt er gjenkjennelig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3633 |
Now showing items 17-35 of 35
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no