Mastergradsoppgaver i spesialpedagogikk

DSpace/Manakin Repository

• Home
• Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
• Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
• Mastergradsoppgaver i spesialpedagogikk

Mastergradsoppgaver i spesialpedagogikk

The collection contains 28 document(s)

Browse by: Titles | Dates | Authors

Show author list

Share on Facebook

 

Recent additions

• Blant ulver og sjiraffer i den videregående skolen

  Bjørnstad, Jon (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-Oct-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Forfatteren har i denne avhandlingen forsøkt å analysere et skolemeglingsprosjekt ved Breivang videregående skole i Tromsø-regionen i perioden 2009-2011. Erfaringer fra prosjektet forsøkes analysert gjennom intervjuer av ulike respondenter fra ulike nivåer på skolen og en uformell observasjon i en klasse. Dette relateres til Einar og Sidsel Skaalviks ideer om hva som kjennetegner et godt læringsmiljø innenfor prinsippene om faglig relevans, inkludering og elevenes grad av medbestemmelse. Studien er en ren kvalitativ studie der observasjon og intervjuer er brukt som metoder. Som teoretisk bakgrunnsmateriale for skolemegling er det hentet teorier fra Johan Galtung, Marshall Rosenberg, Nils Christie m.fl. Resultatet av studien viser en usikkerhet mht. faglig relevans og graden av inkludering. Graden av medbestemmelse for elevene synes derimot å være bedre ivaretatt.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4826

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (729.7Kb)
• Romforståelse og matematikkvansker : kan fysisk aktivitet ha positiv innvirkning på elevers matematikkprestasjoner?

  Hammerud, Mari (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Tema for masteroppgaven: Romforståelse er anerkjent som en kognitiv faktor som påvirker matematikkprestasjoner. All kunnskap om verden lagres som mentale representasjoner i begrepsstrukturene. Elever med matematikkvansker har ikke adekvate begrepsstrukturer i matematikk, de mangler dermed god matematikkforståelse. Forestillinger er én form for representasjon. Disse elevenes forestillinger er ofte tunge og rigide. Romforståelse er trolig den største bidragsyteren til å skape lette og hensiktsmessige forestillinger. I trinn én i utviklingen av romforståelse er det viktig med romlige erfaringer, og det innebærer blant annet fysisk aktivitet. Derfor er det interessant å finne ut om det er sammenheng mellom elevers fysisk aktivitet og deres matematikkprestasjoner. Samt se hvilke implikasjoner studier av sammenhenger mellom fysisk aktivitet og romforståelse kan ha for oppfatningen av elevers matematikkvansker. Undersøkelsen: For å avdekke sammenheng mellom fysisk aktivitet og matematikkprestasjoner ble det gjennomført en korrelasjonsanalyse. Utvalget består av 87 deltakere fra fjerde trinn fra tre skoler. Operasjonaliseringen av variablene fysisk aktivitet og matematikkprestasjoner er ikke tilfredsstillende, validiteten i studiet står overfor flere trusler. Derfor trekkes resultater fra annen forskning frem. Resultatene fra andre studier av sammenheng mellom fysisk aktivitet og matematikkprestasjoner samsvarer ikke. Med utgangspunkt i oppgaven diskuteres tre mulige forklaringer på de sprikende resultatene. Hovedresultater: Matematikkvansker er et multifaktorielt fenomen. Romforståelse er ikke studert inngående med hensyn til disse vanskene, derfor er det vanskelig å avgjøre noe. Det må vies mer forskning på dette for å kunne avklare hvilke representasjonsformer disse elevene strever med, og om stimulering av romforståelse kan bidra til at de utvikler gunstige romlige representasjoner. Romforståelse er plastisk, så det er verdt å undersøke om økt stimulering av romforståelse kan realisere læringspotensialet til elever med matematikkvansker.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4334

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (1.621Mb)
• Dysleksi - en spesifikk lese- og skrivevanske? : en gjenomgang og drøfting av ulike teoretiske modeller

  Johansen, Kristina; Ballovarre, Helene (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Dysleksi er et begrep som har hatt et visst troverdighetsproblem gjennom tidene. En av grunnene er at alt av lese- og skrivevansker til tider har blitt kalt dysleksi. The International Dyslexia Associations (IDAs) definerer dysleksi som en spesifikk lærevanske med nevrobiologisk base og manifesterer seg ved vansker med skriftspråkferdigheter. Vanskene skyldes en svikt på det fonologiske nivå. Å benevne dysleksi som en spesifikk lærevanske er problematisk, blant annet fordi det ligger implisitt en diskrepanstenkning i dette og fordi denne betegnelsen er lite informativ. Lesevansker er ikke en avgrenset vanske. Da lesing er en kontinuerlig prosess, kan verken lesing eller lesevansker betraktes som statiske kategorier. Dysleksi bør heller anses som en utviklingsforstyrrelse fordi det dreier seg om en forsinkelse i leseutviklingen og ikke en avvikende leseutvikling. Lese- og skrivevansker handler ikke om enten-eller, men grad av vansken. Dysleksi er ikke begrenset til skriftspråket, men er et syndrom som består av flere symptomer utover det skriftspråklige. Det er antatt at dyslektiske vansker er mindre alvorlige og omfattende i språk med regulær ortografi enn i språk med irregulær ortografi. Dette skyldes i hovedsak ortografiens samsvar mellom grafem-fonemforbindelsene. I et regulært skriftspråk fremtrer lesevanskene som lav lesehastighet, mens i et irregulært skriftspråk fremtrer lesevanskene som vansker med lesenøyaktigheten. Oppgavens drøfting sammenfatter årsaksforklaringer, symptombildet og miljøpåvirkninger med utgangspunkt i Uta Friths kausalmodell. Uta Frith mener at definisjon og forklaring av dysleksi lenge har vært problematisk. Som en løsning på de tilsynelatende uløselige problemene og forvirringene, har hun utarbeidet modellen ”The Three-Level Framework”. Denne kausale modellen involverer tre nivåer av forklaringer av dysleksi; atferdsmessig, kognitivt og biologisk. Hun mener at det vil føre til paradokser å definere dysleksi ut fra ett nivå. For å få en helhetlig forståelse av dysleksi og for å unngå paradokser ved definisjoner av dysleksi, er det viktig å ta hensyn til alle tre nivåene, men også påvirkninger fra miljømessige faktorer. Hun foreslår at termen dysleksi bare skal brukes når man referer til den nevrologiske utviklingsforstyrrelsen, og ikke når man kun refererer til lesevansker. Keywords: Dysleksi, spesifikk lese- og skrivevanske, utviklingsforstyrrelse, kausalmodellen ”The Three Level Framework”,

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4284

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (1.284Mb)
• Kartlegging av språkutvikling hos førskolebarn

  Meijers, Saskia Helena Kjeldsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  De siste årene er det satt et økt fokus på barnehagen som læringsarena, og mye sentral forskning har vist at det er sterke sammenhenger mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og lese- og skriveutviklingen i skolen (Hagtvet, 2002; Aukrust, 2005). Regjering og Kunnskapsdepartementet har derfor gjennom en rekke stortingsmeldinger (St.mld.nr.41, 2008-2009; St.mld.nr.23, 2007-2008; St.mld.nr.16, 2006-2007) blant annet lagt vekt på språkstimulering, kvalitet i barnehagen og livslang læring. Utgangspunktet for denne oppgaven ligger derfor i forslaget som kom i St.mld.nr.41 Kvalitet i barnehager (2008-2009). Forslaget er at det skal bli obligatorisk å tilby alle 3 åringer som går i barnehage, kartlegging av språkutviklingen. Med utgangspunkt i dette ønsket jeg å undersøke hvilke konsekvenser det økte fokuset på kartlegging har hatt for barnehager. Jeg ønsket å undersøke pedagogiske lederes praksis på området, men også deres opplevelse av situasjonen. Mitt ønske er at dette kan være med på å belyse en omfattende sak som berører mange områder. Metoden for oppgaven er kvalitativ, med halvstrukturert intervjuform. Sentrale funn i undersøkelsen viser at alle barnehagene jeg var i kontakt med, kartlegger språkutviklingen hos barna. Det er likevel forskjeller i hvordan det praktiseres i forhold til systematikk og bruk av kartleggingsverktøy. Det uttrykkes likevel en usikkerhet vedrørende egen kompetanse i forhold til tiltak.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4283

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (1.444Mb)
• Hjelp til barn og unge med prestasjonsangst

  Haugen, Sigurd (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2011)

  [+]

  [-]

  Abstract:

  Prestasjonsangst er et utbredt problem for barn og unge i skolen og kommer primært til uttrykk i akademiske settinger, der særlig andres vurdering er påfallende. De fleste mennesker har følt prestasjonsangst på kroppen i større eller mindre grad. Det kan være under en tale vi skal holde, lese høyt for noen enten det var på barneskolen eller universitetet, før og under eksamener og så videre. Dette er normale reaksjonsmåter og utgjør en del av det å være et menneske. Begrepet angst blir i oppgaven definert på forskjellig vis. De fleste definisjoner gir uttrykk for at angst en negativ følelsestilstand karakterisert ved visse kroppslige spenningstilstander og bekymring for fremtiden. Prestasjonsangst kan defineres som urealistiske, negative tanker og emosjonelle ubehagsfølelser, samt negative kroppslige spenningstilstander i situasjoner der vurderingskomponenten fra andre mennesker gjør seg gjeldende. Dersom angsten eller prestasjonsangsten blir for sterk kalles det en angstlidelse. Eller sagt med andre ord. Dersom angstemosjonen eller angstdisposisjonen ikke er for sterk, får angsten karakter av å være en ”lydig tjener” for oss. Blir imidlertid angsten for sterk (angstlidelse) så blir angsten dominerende og opptrer som en ”streng herre”. For barn og unge med sterk grad av prestasjonsangst betyr det at prestasjonsangsten innvirker på livet til den unge og påvirker akademiske og sosiale prestasjoner i negativ retning. Dette kan være å unnlate å gå opp til eksamen, skulke norsktimer der høytlesning er vanlig, gjøre det dårligere på prøver i forhold til evnenivå og en rekke andre negative effekter som går utover den enkelte. Dersom barn og unge med sterk grad av prestasjonsangst ikke får hjelp til og hanskes med lidelsen, kan det få ringvirkninger inn i voksenlivet som kan ødelegge for jobb og studiemuligheter. Prestasjonsangsten kan med andre ord være særdeles destruktiv.

  URI:

  http://hdl.handle.net/10037/4025

  File(s) in this item: 1

  thesis.pdf   (398.4Kb)

Search Munin

Browse

Help